Høringsinnspill til forslag til forskrift om retningslinje for masterutdanning i barnevern og masterutdanning for barnevernsarbeid

Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA) ønsker med dette å gi vårt innspill til forslag om forskrift om retningslinje for masterutdanning i barnevern, som bygger på barnevernspedagogutdanningen (bachelor i barnevern), og til masterutdanning i barnevernsarbeid, som skal tilrettelegges for sosionomer, vernepleiere, førskolelærer m.fl. for å sikre tverrfaglig kompetanse i barnevernet.

Vedrørende forslag til forskrift for masterutdanning i barnevern for barnevernspedagoger:

Vi vil i det følgende i hovedsak kommentere på løsningen som er foreslått for masteren for barnevernspedagoger i dette høringsnotatet. Vi er i overordnet sett veldig fornøyd med nivået og kompetanseoppbyggingen som ligger i forslaget. Vi vurderer overordnet at det er en reell faglig progresjon for en barnevernspedagog å ta denne masteren, med noen viktige innspill fra oss til forbedringer.

1) Utkastet til forskrift må blant annet ses i sammenheng med regjeringens høringsnotat om kompetanse i barnevernet, der det foreslås å innføre krav om mastergrad for visse oppgaver i barnevernet. I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i barnevernet?

BiA er av den oppfatning at barnevernsfeltet, på lik linje med skoleområdet, trenger en fagintegrert klinisk orientert master for barnevernspedagoger som grunnutdanning, med de muligheter dette gir. Det ville vært å svare opp kompetanseutfordringene i barnevernsfeltet på en adekvat måte. I denne sammenheng vil vi vise til vårt høringssvar gitt på forslag om kompetansekrav i barnevernet tidligere i år, og til UNIOs høringssvar på samme høring om hvorfor dette er viktig. Vi mener myndighetene bør følge opp Bufdirs kompetanseutredning fra høsten 2019, som hadde velbegrunnete løsninger for feltet. Vi mener myndighetene må ta dette på alvor, og revurdere 3+2-løsningen. Vi vil si litt om hva slags rammebetingelser dette ville gitt for feltet, kontra løsningen som departementet her skisserer, under et senere spørsmål.

Noen argumenter for behovet for en fagintegrert klinisk orientert master for barnevernspedagoger som grunnutdanning:

- Gir en bedre sammenheng i utdanningsløpet, og en kan sikre sammenheng og samtidighet i utdanning (teori), praksis og veiledning som grunnlag for yrkesrollen. Et helhetlig masterløp kunne sikret den kliniske orienteringen på en bedre måte. I en fagintegrert master kan en fordele praksis mer hensiktsmessig gjennom studiet, og samtidig sikre det analytiske og vitenskapelige nivået på en god måte.

- Spesialisert kompetanse innenfor en del områder, som det er naturlig at denne masteren sikrer dybde i, blant annet barnevernsfaglig utredningsarbeid, tiltaksarbeid og miljøterapi. Det må sikres reell dybdekompetanse innenfor kjerneoppgavene – den barnevernsfaglige kjernekompetansen

- Vi mener over 60 % bør ha barnevernspedagogmasteren i barnevernsfeltet, jf. vårt høringssvar til kompetansekrav i barnevernet. Dette fordi barnevernspedagogen har et særskilt ansvar knyttet til kjernekompetansen barnevernet, og barnevernspedagogen skal gjennomgående kunne mer spesifikt om det barnevernsfaglige

- Mer dybde og tyngde i ulike utdanninger øker verdien i tverrfaglighet. De to masterne skal gi ulike kompetansebidrag, som begge er viktige for barnevernet, i tillegg til at psykologer og jurister bør være bredere representert i feltet. Sikrer utdanningsinstitusjonene bedre rammebetingelser

Masterutdanningen i barnevern skal bygge videre på bachelorutdanning i barnevern. Vi vurderer at forskriften understøtter den faglige progresjonen fra bachelorutdanning til masterutdanning. Følgende to kompetanseområder fra bachelorutdanningen videreføres til masterutdanningen: Barnevernsfaglig kompetanse og innovasjon og Kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis. Dette støtter vi, og har noen forslag til forbedringer i det følgende.

2) I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.

Overordnet vurderer vi at utkastet til forskrift sikrer en videreutvikling av barnevernspedagogens kjernekompetanse, der mye fokus er på den barnevernsfaglige forståelsen og er handlingsorientert knyttet særskilt til utrednings- og tiltaksarbeid i barnevernet, samt miljøterapi.

Vi vurderer at en allikevel bør se på noen momenter for å sikre at forskriften treffer behovet for å styrke den relasjonelle kompetansen i det barnevernsfaglige arbeidet, der samarbeid med barn, unge og foreldre står sentralt. Barnevernspedagogene har en rolle i at barn skal oppleve å bli sett, hørt og forstått. Relasjon (anerkjennelse og respekt) og kontekst (sammenhenger som gir mening) er sentralt for den kommunikasjonen som kandidatene må kunne håndtere med barn og foreldre. Dette bør tydeliggjøres og løftes og bør fremheves i kapittel 2 og 5 (§14). Formålet må være å skape forutsigbare prosesser sammen med barn og foreldre. Kompetanse knyttet til å starte prosesser (kunne kontekstualisere kontakten med barn og foreldre), gjennomføre og avslutte prosesser er særskilt viktig i det barnevernsfaglige arbeidet. Den barnevernsfaglige kunnskapen og kompetansen må anvendes som en integrert del av den relasjonelle kompetansen. Vi vurderer at dette bør tydeliggjøres i kapittel 2 under § 6 generell kompetanse, og/eller i kapittel 5 under § 15 generell kompetanse, da dette svarer ut et behov som er dokumentert for eksempel når det gjelder mangel på involvering av barn og utfordrende samarbeid med foreldre.

Vi vurderer utover dette at kapittel 5 § 13 for eksempel er veldig god. Den viser bredden i problemstillinger samtidig som den peker på den spesialiserte kunnskapen som trengs knyttet til utsatte barn og unges situasjon.

Videre syns vi at kapittel 4 er veldig bra, der jussen og barns rettigheter settes inn i en viktig kontekst. Men, jf. vårt avsnitt over der vi løfter frem prosesskompetanse som viktig for barnevernspedagogen, så kunne en også vurdert om dette kunne blitt tydeliggjort i kapittel 4, da barnevernspedagogene ofte vil ha et overordnet ansvar for at det som skjer er forutsigbart og at barn, unge og foreldre forstår det som skjer, og vet hvordan de kan delta.

3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

Vi vurderer overordnet sett at retningslinjene har en passe grad av konkretisering som allikevel gir utdanningsinstitusjonene den nødvendige frihet til å tilpasse lokalt og slik ivareta sin autonomi. Vi vil allikevel fremheve at det er et sterkt behov for å styrke grunnkompetansen i barnevernet, og at den ikke bør bli for ulik knyttet til hvor en tar utdanningen. Det er noen sentrale grep vi mener må tas, for at en skal sikre slik likhet:

- Det må sikres fra nasjonalt nivå at masterutdanningen er tilgjengelig ved alle utdanningssteder der det utdannes barnevernspedagoger.

- Det må være strukturer for samhandling mellom utdanningsinstitusjonene som tilbyr masteren for barnevernspedagoger, for å sikre den nødvendige likhet og høy grad av felles forståelse mellom utdanningsinstitusjonene.

BiA har vært opptatt av at særlig utviklingspsykologien og sosialpedagogikken må sikres i utdanningene. Av den grunn skulle vi ønsker at retningslinjene var mer detaljerte, Vi mener dette er sentrale faglige forutsetninger for barnevernspedagogen. Når det er sagt, oppfatter vi at innholdet i læringsutbyttebeskrivelsene på et resultatnivå indikerer nettopp bruk av disse fagene, slik at vi egentlig har landet på at nivået er riktig slik det står nå.

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får samme sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Vi vurderer at forslaget i hovedsak ivaretar dette. Som sagt mener vi dette også ville vært bedre ivaretatt gjennom en fagintegrert master. Se også svar på spørsmål 3.

I § 2 angis hva masteren kvalifiserer til. Her finner vi at master i barnevern kvalifiserer til direkte arbeid med barn og unge. Vi mener i tillegg at det her må stå at det også kvalifiserer til arbeid i ulike kompetanse- og forskningsmiljøer. Dette for å sikre at barnevernspedagoger med master barnevern også stimuleres til å gå videre i forskning og undervisning, da det er svært viktig at det rekrutteres flere barnevernspedagoger til doktorgrader og undervisningsstillinger fremover.

5) Er det kompetanse som mangler i høringsutkastet til forskrift? I så fall hvilke?

Slik vi ser det så handler kapittel 3 mest om kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis. Hvis innovasjon skal være med i overskriften, noe vi mener det bør, så må den innovative delen utformes tydeligere, med læringsutbytter knyttet til innovasjon. Det kan hentes noen gode formuleringer fra master i barnevernsarbeid.

Vi har allerede sagt noe om relasjon, kommunikasjon og samarbeid i spørsmål 2, og viser til dette.

Vi vurderer at § 4 i kapittel 2, første strekpunkt bør utvides med et bredere perspektiv på barn og familier som lever i utsatte livssituasjoner enn risiko- og beskyttelsesfaktorer. Sosialpedagogikk og utviklingspsykologi er sentrale fag her, og det bør være mulig å finne en formulering som ikke kobler seg spesifikt opp mot det teoretiske perspektivet som ligger til grunn i et risiko- beskyttelsesperspektiv, som vi vurderer for snevert.

Vi ser at det kan være behov for å styrke opp fokus på vitenskapsteori, forskningsmetode og tydeligere krav til hva masteroppgaven skal innebære, for eksempel i kapittel 3. Vi ser at det dog er utfordrende å sikre godt nok innhold i en to-årig master med fokus både på oppøvelse i profesjonsrollen gjennom praksisstudier og samtidig sikre et visst vitenskapelig nivå. Masternivået betinger et høyere vitenskapelig nivå, men dette kan få liten verdi som kompetanseheving i fagfeltet dersom profesjonsutøverne samtidig ikke lærer noe om hvordan en kan anvende kunnskapen. BiA mener som sagt at en fagintegrert master ville sikret dette på en bedre måte, og mener en bør se til lærerutdanningene om hvordan de har løst dette.

6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

Vi mener det er viktig at § 5 g. i kapittel 2 må omformuleres. Den fremstår underlig, og vanskelig å forstå, da punktet i seg selv er et generelt punkt, som er viktig i møte med alle barn og familier. Vi foreslår å endre til følgende: «kan anvende faglig kunnskap og tilpasse kommunikasjon i ulike kulturelle kontekster i møte med mennesker med ulik bakgrunn». Hvis en skal nevne gruppene som er fremhevet i forslaget, foreslår vi å flytte dette til kapittel 4, under ferdigheter, som handler mer om at barnevernspedagogen skal bidra til at ulike gruppers rettigheter ivaretas.

7) Det er foreslått nasjonal deleksamen for utdanningene. Vi ber om høringsinstansenes innspill på en mulig innføring av nasjonal deleksamen i jus for de barnevernsfaglige masterutdanningene.

Vi mener ikke at det skal innføres en nasjonal eksamen i juss. Vi mener dette er og skal være en fagintegrert del av utdanningen. Kapittel 4 er veldig godt og vil bidra til å sikre nødvendig kompetanse for kandidatene. Vi vurderer at det ikke har noen verdi i seg selv å løfte et område i utdanningen ut på denne måten. Det bidrar ikke til å skape tryggere yrkesutøvere, vil trenge mye ressurser, og kan derav gi skjevhet i ressursbruk i utdanningen.

8) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Det er ikke lagt inn krav om praksisstudier i utdanningene. Utdanningsinstitusjonene kan likevel tilby praksisstudier som en del av utdanningene. Vi ber høringsinstansene særlig vurdere om det bør forskriftsfestes krav til praksis i utdanningene eller om dette kan vurderes ved den enkelte utdanningsinstitusjon?

BiA mener det bør forskriftsfestes at det skal være klinisk orientert praksis i masterløpet.

Vi vurderer at en bør være mer nytenkende knyttet til hvordan praksisstudiene skal gjennomføres. Det finnes flere måter enn at en kandidat er på et arbeidssted så og så lenge. Eksempelvis kunne en vurdert å lage barnevernsfaglige klinikker, som studenter kunne drevet selv, med veiledning, der de som kan bruke klinikken er barn, unge og foreldre. Der kunne en øvd seg gjennom ulike prosjekter knyttet til aktiviteter, samtaler, veiledning, grupper mv. Dette ville også bidratt til å styrke det innovative perspektivet i utdanningen. Men, det krever at utdanningsinstitusjonen systematiserer og strukturerer opp dette på en god måte. Og, det kreves midler, og at det er et nasjonalt krav til praksisstudier i masterløpet.

9) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

BiA vil gratulere skolefeltet med å ha etablert nok en utdanning som fagintegrert master. Den nyeste er lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-06-04-1134. Vi mener det er god grunn for myndighetene å kikke til denne i den videre utviklingen av utdanningen for barnevernspedagoger. Hvis det kreves fagintegrert master for å undervise på alle nivå i praktiske og estetiske fag, med de mulighetene en fagintegrert master gir, så er vi enda mer undrende til at dette ikke skal gjelde for barnevernsfeltet, med de godt dokumenterte utfordringene og kravene som stilles til de som jobber med barnevern i dag.

Videre, det er dokumentert at mange unge som tar høyere utdanning i dag ønsker å fullføre master. Søkningen til masterstudiet i barnevern ved Universitetet i Agder (UIA) er et eksempel, som har veldig høye søkertall. I dag finnes det ikke en klinisk orientert master som er tilpasset den kompetansen barnevernspedagoger allerede har tilegnet seg. Det er avgjørende at denne masteren nå kommer opp og stå, BiA vurderer at en kunne oppnådd enda mer og styrket kompetansen i barnevernet på en enda bedre måte ved å innføre en fagintegrert klinisk orientert master som barnevernspedagogens grunnutdanning. I den sammenheng kan vi for eksempel vise til at alle lærerutdanninger nå er på dette nivået, inkludert lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag.

Denne utdanningen ligger i finansieringskategori D, sammen med andre fagintegrerte mastere. Barnevernspedagogutdanningen ligger i dag i kategori E. Det utgjør en forskjell for utdanningsinstitusjonene knyttet til rammebetingelser for å drive og videreutvikle gode utdanninger for barnevernet hvilken kategori utdanningene plasseres innenfor. BiA vurderer det som underlig at de som skal kvalifisere til arbeid for fremtidas barnevern ikke sammenlignes med alle de ulike lærerutdanningene, som er integrerte og profesjonsrettede masterutdanninger og derav har høyere finansieringskategori. Et annet poeng er at lærernes kompetanse gjenspeiles tydelig i opplæringsloven, slik det nå foreslås kompetansekrav i barnevernet, men der barnevernets kompetansekrav blir svakere fordi utdanningene organiseres i et 3+2-løp. Dette svekker da også ressurstilfanget for utdanningsinstitusjonenes drift av utdanningene. Lærernes kompetansekrav reguleres i forskrift til opplæringsloven kapittel 14 (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_17#KAPITTEL_17).

BiA mener at hele barnevernspedagogutdanningen må løftes til et riktigere nivå slik at utdanningsinstitusjonene sikres ressurser til kompetanse på riktig nivå og til gjennomføring av utdanningen. (https://dbh.nsd.uib.no/styringsdata/finans_kategorier_htmlrapport.action?undermeny=finans_kategorier)

Vi mener det er svært viktig at forsøket med en fagintegrert master i barnevern ved UIA støttes opp om og ses hen til. De vil etter vårt syn kunne konverteres til en barnevernspedagogutdanning relativt raskt, og det er en veldig god mulighet for å utforske fordelene med en fagintegrert utdanning for barnevernspedagoger.

Vedrørende forslag til forskrift om retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid:

Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA) ønsker med dette å gi et kort innspill til forslag om forskrift om retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid, som skal være åpen for sosionomer, vernepleiere, førskolelærer m.fl. Vi har ikke innspill til det konkrete innholdet, men er opptatt av konteksten og sammenhengen med masterutdanningen for barnevern.

1) Utkastet til forskrift må blant annet ses i sammenheng med regjeringens høringsnotat om kompetanse i barnevernet, der det foreslås å innføre krav om mastergrad for visse oppgaver i barnevernet. I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i barnevernet?

BiA støtter innføringen av 2 mastergrader som leder mot kvalifisering til arbeid i barnevernet. For det første fordi kompetanse i større grad spesialiseres til beste for barn, unge og familier, som trenger barnevernets innsats. For det andre fordi en da sikrer reell tverrfaglighet, gjennom at flere profesjoners kompetanse utfyller hverandre.

Betingelsene for å sikre utfyllende og tverrfaglig kompetanse er at barnevernspedagoger reelt sett kan videreutvikle sin barnevernsfaglige kompetanse, og opparbeide nødvendig spesialisert kompetanse for det komplekse arbeidet i barnevernet. Vi mener retningslinjene for master i barnevern i stor grad oppfyller dette, jf. innspillene våre over. Videre er det sentralt at de som er utdannet sosionomer, vernepleiere, førskolelærere mv., sikres nok kompetanse om barn og unges utvikling og behov og barnevernsfaglig arbeid, slik at de kan inngå i å løse de komplekse oppgavene som ligger i barnevernet, sammen med barnevernspedagogene. Disse profesjonene har med seg inn i en master hver sine sentrale kjernekompetanser, som de må bringe med seg inn som grunnlag når de skal oppøve kompetansen i barnevernsarbeid. Målet er altså ikke at disse to masterne gir lik sluttkompetanse – tvert imot er det et poeng at de bringer med seg ulike perspektiver inn i det barnevernsfaglige arbeidet, men med en viss felles grunnleggende kompetanse knyttet til å løe oppgaver i barnevernet. Sosionomer, vernepleiere, førskolelærer m.fl. må kunne videreutvikle sin spesifikke fagkompetanse inn i en barnevernsfaglig kontekst. For å utfylle barnevernspedagogens kompetanse.

Vi mener praksis bør forskriftsfestes også her, da en kan risikere ellers at kandidater går ut av en master i barnevernsarbeid uten å ha praktisert overhodet innenfor dette feltet.

10) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Det er helt sentralt at barnevernspedagoger ikke skal tas opp til denne masteren fordi den tverrfaglige masteren i prinsippet vil måtte inneholde læringsutbyttebeskrivelser som barnevernspedagogen allerede har gjennom sin bachelor. Derfor må barnevernspedagoger tas ut av beskrivelsen av hvem som får opptak her.