Høringsuttalelse fra Bufetat region sør - Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern og forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid.

Bufetat region sør, heretter region sør, viser til høringsbrev Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern og forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid. I det videre presenteres region sør sine tilbakemeldinger på høringen. Region sør sin tilbakemelding på høringen er i hovedsak av overordnet karakter og er derfor utformet som en generell tilbakemelding. Der ikke annet er angitt omtales begge forskriftene.

De senere årene har rapporter fra ulike tilsynsmyndigheter vist at det er nødvendig å heve kompetansen i både statlig og kommunalt barnevern. Barnets behov, muligheter for medvirkning og øvrige rettigheter dekkes ikke godt nok, og dommene i den europeiske menneskerettighetsdomstolen har vist at familien og det biologiske prinsipp heller ikke hensyntas i tilstrekkelig grad.

Sammenliknet med andre etater det er naturlig å sammenlikne barnevernet med har det tradisjonelt vært betydelig lavere krav til kompetanse i barnevernet, og rekruttering til tjenestene har ikke vært tilpasset kompleksiteten i arbeidsoppgavene. Det er svært viktig at kompetansebehovet i barnevernet gjenspeiles i utdanningene. Region sør imøteser forskriftene om master i barnevern og barnevernsarbeid, og mener begge forskriftene gir et godt utgangspunkt for å kunne dekke kompetansebehovet i barnevernet.

Region sør ønsker å presisere viktigheten av at masterutdanningene bygger på et grundig og bredt fundament, og mener begge forskriftene legger til rette for dette. Innholdet i bachelorgradene som masterne bygger på er imidlertid avgjørende. I den forbindelse vises det til master i barnevern ved UiA som har en opplagt sammenheng over fem år, og mener at en slik sammenheng må etterstrebes.

Masterstudiet skal bygge bro mellom teori og praksis. Studentene må sikres et godt utgangspunkt for videre tilegnelse og praktisering av ny metodikk og kunnskap. Utdanningene må sikre barnevernsarbeidere med evne til analyse, vurdering, beslutning og samarbeid, og skal være et fundament for læring og utvikling i praksisfeltet. Region sør er særlig positiv til forskriftenes fremheving av ferdigheter innen analyse, refleksjon og kritisk tenkning.

For at utdanningene skal kunne reflektere kompetansebehovet i praksisfeltet er felles forståelse mellom utdanningsinstitusjonene og barnevernet avgjørende. Strategisk samarbeid er nødvendig for gjensidig utvikling av fag og praksis. Region sør viser i den forbindelse til universitetsbarnevernet i Agder der barnevernet er en samarbeidspartner for UiA, i tillegg til å være praksisarena. Dette bidrar i stor grad til å sikre gode praksisarenaer og felles forståelse av kompetansebehovet. Både utdanningsinstitusjonene og kommunalt og statlig barnevern en gjensidig forståelse av hvilken kompetanse studentene må inneha og hva som kan og bør kreves ved fullført mastergrad.

I de senere år har barnevernsfaget utviklet seg fra en lineær til sirkulær forståelse. Begge forskriftene vektlegger innovasjons- og prosessforståelse, og evne til å anvende denne kunnskapen i arbeidet med barn og familier. Region sør mener dette er svært viktig. Ansatte i barnevernet må ha kompetanse til å vurdere barnets behov opp mot foreldrenes omsorgsevne og forstå hvilke tiltak barnet faktisk trenger. Bevissthet omkring barnets faktiske behov, kompetanse til kartlegging av disse og valg av tiltak tilpasset disse behovene anses å være kritisk kompetanse.

Umiddelbart oppfattes de to masterne å ha noe ulikt fokus og å gi ulik kompetansesammensetning ved uteksaminering. Forskrift om master i barnevern fremstår noe mer fokusert mot barneverntjeneste, med vekt på utredning/beslutning og juridisk kompetanse. Master i barnevernarbeid fremstår mer rettet mot institusjon, med en mer fenomenologisk, miljøterapeutisk tilnærming.

Region sør viser til at barn og familier i barnevernet har omfattende og komplekse behov som griper inn i mange faggrener. Forskrift om master i barnevernsarbeid legger opp til at det kan være et bredt tilfang av søkere med tanke på fagbakgrunn og region sør støtter dette. Det vil imidlertid potensielt kunne være studenter som kommer inn på masteren uten praksis fra verken barneverntjeneste, barnevernsinstitusjon, eller annet barnevernsrelatert arbeid. Region sør mener dette stiller særlige krav til utdanningsinstitusjonene med tanke på å sikre forståelsen for barnevernet, blant annet med tanke på juridisk kompetanse og utviklingen av barnevernfeltet. Opptakskrav bør vurderes.

Barnevernutdanningen har tradisjonelt hatt lav innsøkning av menn, dette vises også i innsøkningen til master i barnevern ved UiA. Region sør mener det er behov for rekruttering av menn til barnevernet, og mener at noe ulik innretning på de to masterne muligens kan appellere til flere og gi bredere innsøking både med tanke på kjønn og fagbakgrunn.

Region sør mener det er behov for økt oppmerksomhet på betydningen av dokumentasjon og forståelsen av dette. Ulike former for dokumentering bør vektlegges; hva som skal dokumenteres når og på hvilken måte.

Region sør vil også påpeke behovet for samarbeidskompetanse og tverrfaglighet i barnevernet, jf. høringen fra Kunnskapsdepartementet om Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud (Samarbeid, samordning og barnekoordinator).