Forsiden

Høringssvar fra Høgskolen i Innlandet

Dato: 30.09.2020

Forslag til Forskrift om nasjonal retningslinje for Master i barnevern -

Forslag til Forskrift om nasjonal retningslinje for Master i barnevernsarbeid

Høringssvar fra Høgskolen i Innlandet, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, v/dekan Ingrid Guldvik,

Dato: 29. september 2020

Innledning

Høgskolen i Innlandet ser det som meget uhensiktsmessig at det tilbys to mastergrader innen barnevernfeltet. Vi mener det er mer hensiktsmessig å ha én mastergrad, som, sammen med andre relevante mastergrader som allerede tilbys, kan ivareta behovet for økt kompetanse i barnevernet. Vi ser for oss en mastergrad som kan kombinere spissingen i forslag til retningslinje for Master i barnevern, og bredden i forslag til retningslinje for Master i barnevernsarbeid. Dersom høringsprosessen skulle resultere i én mastergrad, er det viktig at den ivaretar behovet for kompetanseheving i barnevernet – beholder spissingen – samtidig som den ivaretar selvstendig FoU/fagutviklingsarbeid, og åpnes for de sosialfaglige grunnutdanningene (bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid). Et problem, slik vi ser det, med retningslinjen for Master i barnevern, er dens preg av å være en solid videreutdanning – den har noen mangler når det gjelder NKR’s krav til selvstendig FoU-arbeid for studier på masternivå.

Når det gjelder behovet for å sikre tverrfaglig kompetanse i barnevernet, mener vi at dette er ivaretatt gjennom eksisterende mastergrader både ved vår egen institusjon og andre.

Mange i fagmiljøet beklager for øvrig at 5-årig integrert utdanning i barnevern er falt bort i arbeidet med retningslinje for Master i barnevern.

Vi antar det vil bli krevende å sikre tilstrekkelig student-rekruttering til to ulike grader innenfor et spesifikt felt, videre vil – basert på erfaring – mange av utdanningsinstitusjonene få problemer med å rekruttere det tilstrekkelige antall ansatte med førstekompetanse som kreves for å tilby masterprogram.

Svarene på høringsspørsmålene baserer seg på at det likevel skulle komme til å tilbys to mastergrader innen barnevern. Begge mastergradene kommenteres under hvert av høringsspørsmålene.

1) Utkastet til forskrift må blant annet ses i sammenheng med regjeringens høringsnotat om kompetanse i barnevernet, der det foreslås å innføre krav om mastergrad for visse oppgaver i barnevernet. I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i barnevernet?

Master i barnevern

Langt på vei ivaretar læringsutbyttebeskrivelsene behov for kompetanse i barnevernet. Det er imidlertid noen mangler. Disse kommer vi tilbake til under spm. 5.

Noen formmessig poenger:

1. I mange av LUB’ene som beskriver ferdigheter, sies at ferdigheten skal kunne utføres på en «selvstendig måte», mens i andre sies ingenting om selvstendighet. Dette kan lett fremkalle spørsmål om hvordan det skal forstås at noen, men ikke alle, ferdigheter skal kunne utføres på en selvstendig måte, og også hva selvstendighet skal bety i denne sammenhengen. Kan det være en løsning å stryke alle forekomster av «på en selvstendig måte», og rett og slett legge til grunn at selvstendighet i arbeidsutførelsen er underforstått? Alternativt legge til selvstendighet i § 2, første avsnitt?

2. Det er bra at behovet for analytiske egenskaper er imøtekommet i retningslinjen på en svært tydelig måte, men det virker noe underlig at svært mange av LUB’ene som beskriver ferdigheter i innen tre av de fire kompetanseområdene begynner med «kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger, og…..».

Dessuten kunne formuleringen «--kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger» omformuleres til: «Kan anvende eksisterende teorier, metoder og fortolkninger på en analytisk måte.»

Master i barnevernsarbeid

Dekker relevante behov.

3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

Master i barnevern

Det er vesentlig at institusjonene kan sette særpreg på utdanningene. Det kan gjøres ved at det f.eks. legges inn praksisperiode(r), og/eller pekes ut bestemte temaer som vil bli særlig vektlagt. Retningslinjen gir lite autonomi i den forstand at læringsutbyttene er svært spesifikke, men dette er på den andre siden vanskelig å unngå siden læringsutbyttene er rettet inn nettopp mot spesifikke kompetanser i en bestemt offentlig etat. Retningslinjen gir en utdanning der studentene får fordypning i det de har lært å BA-nivå.

Master i barnevernsarbeid

Disse læringsutbyttene er mer åpne og generelle og gir større mulighet for utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi.

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får samme sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Begge utdanningene

Det er ikke mulig å sikre samme reelle sluttkompetanse. Studentens formelle sluttkompetanse er den samme i den forstand at de er prøvd/vurdert i forhold til forskriftens læringsutbytter. Studentene faktiske sluttkompetanse vil variere med det enkelte lærestedets profil på utdanningen, læringsformer, vurderingsformer, pensum (for uten studentenes egen innsats, erfaringer, interesser og «talenter»).

5) Er det kompetanse som mangler i høringsutkastet til forskrift? I så fall hvilke?

Master i barnevern

Kompetansekrav knyttet til vitenskapsteori, forskningsmetoder, og selvstendig FoU/fagutviklings-arbeid savnes. Videre savnes læringsutbytter knyttet til forståelse av komplekse situasjoner, prosessforståelse og begrunnelser for vedtak. Det savnes læringsutbytter knyttet til tverrfaglig samarbeid, etikk og samfunnsforståelse.

Master i barnevernsarbeid

Denne har en bred(ere) akademisk innfallsvinkel og åpner opp for at utdanningsinstitusjonene kan styre innholdet (lettere tilpasse innholdet løpende), men den er muligens i for liten grad rettet inn mot de spesielle utfordringene barnevernet står overfor.

6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

Master i barnevern

Læringsutbyttene listet opp under Barnevernsfaglig kompetanse og Utreding, analyse og beslutninger oppfattes delvis overlappende. Vi spør oss om kunnskaps-LUB’ene på barnevernfaglig kompetanse er for innsnevrende med fokus på risikobarnevernet og det indre liv i barneverntjenesten?

Videre er, mener vi, læringsutbyttene under Innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis noe for snevre når det, for eksempel, under Kunnskap, kun nevnes «… avansert kunnskap om systematisk internkontroll og kan identifisere avvik fra kunnskapsbasert praksis og endre praksis ved behov».

7 – Master i barnevernsarbeid) kapittel 5 Opptakskrav, studiets oppbygning og praksisstudier er det beskrevet opptakskrav til masterutdanning i barnevernsarbeid. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt forskriften bør omtale opptakskrav og hva opptakskravene eventuelt bør være.

Formuleringen i forslaget lyder: Ǥ 13. Opptakskrav

Vi støtter forslaget om å begrense opptakskrav for masterutdanning i barnevernsarbeid til de med fullført 3-årig sosialfaglig bachelorutdanning, som gir yrkestittel sosionom, vernepleier eller barnevernspedagog. For de sistnevnte, gir Master i barnevernsarbeid liten progresjon.

Videre støtter vi forslaget om at utdanningsinstitusjonene kan vurdere i hvilken grad søkere med annen helsefaglig, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning, og relevant yrkeserfaring fra arbeid med barn unge og familier i utsatte livssituasjoner, er kvalifiserte for opptak.

7 – Master i barnevern og 8 – Master i barnevernsarbeid) Det er foreslått nasjonal deleksamen for utdanningene. Vi ber om høringsinstansenes innspill på en mulig innføring av nasjonal deleksamen i jus for de barnevernsfaglige masterutdanningene.

Begge utdanningene

Vi mener det ikke er nødvendig med nasjonal eksamen i jus. Begge retningslinjene er ganske fyldige hva gjelder krav til jus-kompetanse. Det er uheldig at studentens juskompetanse skal måles i en nasjonal eksamen. Det kan føre til at juskompetansen blir et «sidefag» som ikke integreres med de andre kunnskapsområdene til barnevernsarbeidere.

8 – Master i barnevern og 9 – Master i barnevernsarbeid) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Det er ikke lagt inn krav om praksisstudier i utdanningene. Utdanningsinstitusjonene kan likevel tilby praksisstudier som en del av utdanningene. Vi ber høringsinstansene særlig vurdere om det bør forskriftsfestes krav til praksis i utdanningene eller om dette kan vurderes ved den enkelte utdanningsinstitusjon?

Begge utdanningene

Vi støtter forslaget om at utdanningsinstitusjonene selv kan ta stilling til om det praksisstudier skal inngå som en del av studiet.

Hhv. 9 og 10) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Master i barnevern

Denne masterutdanningen bør også åpnes opp for kandidater med BA i sosialt arbeid. Noen i fagmiljøet mener den også bør åpnes for bachelorkandidater i vernepleie.

Master i barnevernsarbeid

Et språklig poeng: I § 2 – Formål med utdanningen, tredje ledd, står det at kandidatenes kompetanse også vil være relevant for «arbeid på andre arenaer som arbeider med barn…». Foreslås endret til «arbeid på andre arenaer der det arbeides med barn…». En arena kan ikke arbeid med barn.