Høringssvar fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern

Høringssvar på forslag til forskrift om retningslinje for Masterutdanning i barnevern og barnevernarbeid.

Barnevernet er satt til å løse noen av de aller mest krevende sakene vi har i velferdsstaten, og utøver høy grad av myndighetsutøvelse. Mange hensyn må ofte vektes mot hverandre og rommet for faglig skjønn er stort. Siden det faglige skjønnet er stort må også kravet til kunnskap og kompetanse være høyt.

De fleste viktige områdene er belyst i forslaget til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern/barnevernarbeid.

Vi vil her sette søkelys på momenter som vi anser spesielt viktige i forslagene til retningslinjer for Master i barnevern og Master i barnevernarbeid.

Behovet for mer spesialisert kompetanse og i større grad riktig hjelp til riktig tid er målet med Master i barnevern/ barnevernarbeid. Mastergradene skal bygge på bachelor i barnevern for Master i barnevern og bachelor i sosionom og vernepleie for Master i barnevernsarbeid.

Hvilken kartlegging er gjort av hva bachelor i barnevern og barnevernarbeid rundt om på alle universitet og høgskoler i landet har forelesninger og ferdighetstrening i, blir spørsmålet for å kunne gi en hensiktsmessig masterpåbygging som bygger bro mellom Bachelor og Master i barnevern/barnevernarbeid ?

Dersom dette kartleggingsarbeidet er gjort og resultatene av denne er klar og stort sett lik for de fleste universiteter og høgskoler i landet er en påbygning med nyere forskning og kunnskap ikke problematisk. Dersom denne kartleggingen ikke er gjort, kan en komme i fare for at viktige områder innenfor fagfeltet ikke får oppmerksomhet i masterutdanningene. Forskning innenfor helseområdet barn og unges psykiske helse de senere år har resultert i mye ny kunnskap som er relevant for barnevern og naturlig skulle være tema innenfor bachelor utdanningene.

Hva med de som har en bachelor fra flere tiår tilbake og ikke har tatt noen videre- etterutdanning, som får opptak og fullfører mastergraden? Kan disse komme til ikke å ha kunnskap om viktige områder innenfor barnevern/barnevernarbeid og likevel komme ut med en Master i barnevern/barnevernarbeid ?

Dersom denne kartleggingen ikke har funnet sted, finner vi at det ideelle er en fem årig Master i barnevern der det er lagt vekt på en faglig progresjon gjennom et femårig utdanningsløp som i høyere grad sikrer ny og relevant kunnskap innenfor barnevernfeltet og at det er større sannsynlighet for at de som kommer ut med en Master i barnevern/barnevernarbeid har den kunnskapen og de ferdighetene som er forventet.

Burde det være opptakskrav for de med «gamle» bachelorer om å ha bestått ulike etter – og videreutdanninger for å få opptak ved Masterprogrammene? Dette for å hindre at viktig kunnskap ikke får oppmerksomhet fordi nyere forskningsresultater ikke var tilgjengelig på tidspunktet da bachelor utdanningen ble gjennomført.

Når det gjelder kunnskap og kompetanse om utvikling av barn og unges psykiske helse, hva fremmer og hva hemmer utviklingen av barn og unges psykiske helse? I tillegg til alle de relevante videreutdanningene og tiltakene for barnevern Bufdir har tatt initiativ til er også kunnskapen om sped og småbarn viktig trygg-utrygg tilknytning, vurdering av samspill mellom foresatte – barn og unge, traumatisering hos barn/ unge og foresatte (epigenetikken, PTSD), rus og avhengighet både når det gjelder barn/unge og foresatte, nevroutviklingsforstyrrelser (autismespekterforstyrrelser ADHD og Tourette syndrom, sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten), vold og overgrep (når straffeloven krysser barnevernloven, rolleavklaring hvem gjør hva når for at barnevernet skal kunne beskytte for å hindre ytterligere vold og overgrep, hindre trusler fra overgriper til utsatte som kan bidra til at utsatte trekker sin historie og volden og overgrepene kan fortsette, men gjennom beskyttelse og sørge for riktig oppfølging/behandling for de som utsettes for vold og overgrep).

I samarbeidet med andre hjelpeinstanser, helsesykepleier, barnehage, skole, PPT, barnehus, politi og spesialisthelsetjenesten er det også viktig at denne kunnskapen også tilfaller barnevernet. For å kunne analysere, vurdere og beslutte i forhold til omsorgen for barn og unge er det en forutsetning at de som jobber innenfor barnevern også har kunnskap om disse områdene. Dette for å kunne tilby riktige tiltak, eventuelt henvise til riktig annen instans og bruke også denne kunnskapen når viktige beslutninger skal tas. For øvrig har RKBU Midt-Norge ( som er organisert under NTNU) studie emner og kurs som imøtekommer denne kunnskapen.

Når det gjelder (bruker)medvirkning i tiltaksplanarbeid er dette et viktig felt som normalt skulle ligge til bachelorutdanningene, men som i mange tilfeller får liten oppmerksomhet. Tiltaksplanen er dokumentet som dokumenterer kontakten mellom barnevernet og barn-unge og foresatte. I den anledning vil vi nevne viktigheten av at barn, unge og foresatte er medvirkende i utarbeidelsen og evaluering av tiltaksplaner som er viktig for eierskap, gjennomføring og mestring av mål i tiltaksplaner. Hyppigheten av evalueringen og forventningene om måloppnåelse kan også virke motiverende for måloppnåelse og en felles vurdering mellom barn- unge og foresatte og barnevernet av om tiltakene er riktige til enhver tid, evalueringen av om målene er nådd og saken skal avsluttes eller om det skal settes inn nye tiltak.

Når det gjelder krav om praksisplasser i barnevernet er dette en ytterligere arbeidsbelastning på det kommunale barnevernet som krever både opplæring av veiledere og ressurser til å gjennomføre veiledningen. Kravet om veiledning til studenter av kommunalt barnevern må forberedes for å sikre ressurser, kunnskap og tid slik at veiledningen blir hensiktsmessig og av god kvalitet. Her har Bufdir startet en nasjonal veilederutdanning som er hensiktsmessig i forhold til denne problematikken.

Når det gjelder Master i barnevernarbeid mangler det en spesiell juridisk opplæring i Barnevernloven. Studenter med bachelorutdanning i vernepleier, lærer, barnehagelærer har ikke denne opplæringen i sin bachelorutdanning slik at denne kunnskapen må være en del av Masterprogrammet.

Når det gjelder i hvilken grad de nasjonale retningslinjene skal være detaljert eller opp til de lokale studiestedene å beslutte, tror vi at de viktige temaene bør defineres detaljert for å sikre at masterutdanningene får den ønskede opplæringen og effekten som ønskes av barnevernarbeid.

En av de viktigste oppgavene i barnevernarbeid omhandler å vurdere om omsorgen for barn og unge er «god nok», og hvordan finner en ut av det ? I tillegg til opplysninger fra barn-unge og foresatte og andre bør de som arbeider i barnevernet ha kunnskap om observasjon og hvordan denne gjennomføres gyldig. Nettopp fordi det er såpass stort rom for skjønnsvurderinger. Stort rom for skjønnsvurderinger krever i stor grad kunnskap om metode, gyldig observasjon, analyse og vurderinger og hvordan subjektive bevisste og ubeviste oppfatninger, normer og verdier hos barnevern arbeideren kan prege beslutninger.

Med vennlig hilsen

Liv Anne Mikkelborg

Undervisningsleder

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge)

Institutt for psykisk helse

Fakutet for medisin og helsevitenskap

NTNU