Høringssvar- Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern.

Fagforbundet organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, og vernepleiere, samt andre relevante høyskolegrupper. Vi har også medlemmer som ikke har formalisert sin kompetanse.

Fagforbundet takker for anledningen til å fremme våre innspill.

I arbeidsprosessen vedrørende Rethos med de ulike høringene som har vært, også før denne, har Fagforbundet hatt samtaler og samarbeid med medlemmer i det kommunale barnevernet, institusjonsbarnevernet og med interne faggrupper i Fagforbundet.

Fagforbundet vil ikke gi direkte tilbakemeldinger på selve læringsutbyttebeskrivelsene. Fagforbundet vil kun avgi sine generelle betraktninger når forslagene til de to ulike mastrene rettet mot barnevern og barnevernsarbeid, nå foreligger.

Fagforbundets generelle betraktinger.

Samtlige av våre medlemmer i det kommunale barnevernet melder stadig om høy turnover, og at folk ofte ikke orker å stå i jobben sin i mer enn to år. Dette er alvorlig, og vi ser behovet for å styrke barnevernet vesentlig. At en master alene vil bidra sterkt til å bedre barnevernet slik det er i dag, mener vi ikke er tilfelle. Det vil antagelig også bli mer økonomisk krevende, enn å gi de som allerede jobber på feltet videreutdanning, kursing og opplæring etter behov. Det vil variere lokalt hvordan de ulike behovene vil være. Fagforbundet tenker det også er lurt å se på innholdet i den nåværende bacheloren for barnevern. Hva kan styrkes i den? Bør det være mer praksis? Er det læringsutbyttebeskrivelser, eller temaer der som bør endres?

Når forslagene til disse to mastrene likevel fremmes, vil Fagforbundet støtte valget av en tre pluss to-modell. Økt satsing på kompetanse er et av flere viktige tiltak for å styrke kvaliteten i barnevernet. En masterutdanning vil kunne styrke og utvikle kunnskapsnivået til den enkelte. Fagforbundet har tro på at ny kunnskap er lettest å tilegne seg dersom en har erfaring fra arbeidslivet fra før, her under barnevernfeltet. Fagforbundet mener derfor ikke at en akademisk master alene, vil gi barnevernet det nødvendige kompetanseløftet som trengs på feltet.

Flere studenter, nyutdannede og ansatte snakker ofte om det såkalte «praksissjokket» slik de opplever det, når de skal praktisere arbeidet sitt etter endt utdanning. De opplever at de mangler erfaring og praktisk øvelse. Fagforbundet har derfor vanskeligheter med å se at en master med enda mer teori, uten at det er plass og tid til mer praktisk øvelse under masterløpet, vil gi de nyutdannede mer trygghet i å utøve sin fagkompetanse. Fagforbundet er av den oppfatning av at desto mer praksis, og erfaring studentene har fra barnevernfeltet fra før, jo tryggere blir de i utøvelsen av faget sitt, når de er i arbeid. I dette forslaget til forskrift ligger det ingen krav om praksis, noe vi stiller oss undrende til, med bakgrunn i det vi nevner over.

Hvorvidt det er hensiktsmessig med en todeling av masterløpene, vil vi ikke mene så altfor mye om. I utgangspunktet tenker vi det er en fordel at det kommer ulik og bred kompetanse inn i barnevernfeltet. Disse to masterutdanningene vil bidra til tverrfaglig kompetanse med tanke på at den ene masteren også åpner opp for studenter med en annen bakgrunn, enn Bachelor i barnevern. Fagforbundet kunne også sett for seg kun et masterløp, der styrkene ved begge mastrene som nå foreslås, blir samlet i en master, og at det er åpent for alle å søke på den. Altså de som er tiltenkt disse to mastrene til sammen.

Fagforbundet stiller seg mer kritisk til hvordan dette vil bli praktisert ute i feltet etter endt master. Hva skal skille en ansatt med Bachelor kontra en master- skal stillingene stå i et slags hierarki, og skal arbeidet differensieres?

Det blir også viktig å tenke på hvordan en skal beholde kunnskapen der praksis skal utøves direkte med brukerne. Dersom det ikke blir slik at en med master blir avlønnet deretter, vil en tenke seg at denne kompetansen forsvinner ut til andre instanser, der en master får bedre uttelling både faglig- og økonomisk sett.