Høringssvar fra Folkehelseinstituttet

Forskrift om retningslinje for masterutdanning i barnevern

Folkehelseinstituttet vurderer at læringsutbyttebeskrivelsene i utkast til forskrift er gode, relevante og detaljert beskrevet. Det er veldig bra at det vektlegges at kandidaten skal kunne analysere og anvende barnevernfaglige kunnskapsbaserte metoder og at forskningsbasert kunnskap inngår i analysene av beslutninger i barnevernet.

Innen de fleste kompetanseområdene er det pekt på at kandidaten skal kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger. Her bør også nevnes kunnskap. Kunnskap inkluderer systematiske evalueringer av teorier, metoder og fortolkninger og forskning på metodenes effekter.

Videre støtter vi det gjennomgående målet om kandidatens evne til selvstendig tenkning og vurdering og kritiske analyse av beslutninger i barnevernet, samtidig som det legges vekt på at kandidaten skal kunne forholde seg kritisk til egne verdier, tolkninger, fungering og roller og søke veiledning ved behov.

Under kapittel 5 §13 mangler et punkt om utviklingsforstyrrelser. Det er nødvendig at master i barnevern har kunnskap om utviklingsforstyrrelser som lærevansker, autisme og ADHD (ikke fullstendig liste). Symptomer på disse forstyrrelsene kan ofte overlappe med symptomer på vold, overgrep og omsorgssvikt. Her trengs avansert kunnskap for å kunne analysere og vurdere, da barn og unge med utviklingsforstyrrelser kan være særlig utsatt for vold og overgrep, men man kan også mistolke tegn og signaler som indikasjon om vold og overgrep der det ikke er tilfelle.

Vi savner kulturkompetanse som et eget kompetanseområde. Det er nevnt i §5 pkt. g. å kunne anvende faglig kunnskap i kommunikasjon og samarbeid med samer, urfolk, minoriteter og flyktninger. For å klare dette er det behov for kompetanse om de ulike kulturene og deres særlige utfordringer i møte med det norske majoritetssystemet. For eksempel er det nødvendig å kunne kartlegge og forstå deres familiestrukturer og nettverk, kjenne til kompetanse- og ressursmiljøer i innvandrergrupper, barn og unges behov for tilknytning til egen opprinnelseskultur samtidig som de skal være del av en majoritetskultur.

Vi savner også et punkt som løfter betydningen av skole. Barn og unge som har behov for hjelpetiltak eller omsorg fra barnevernet har økt risiko for å falle ut av skoleløpet. Barnevernet må ha kunnskap om betydningen av å gjennomføre hele skoleløpet ut videregående skole, og bidra til motivasjon for skolegang og samarbeid med skolen der det er nødvendig.

Barnevernets rolle i samordning av ulike sektorer og tjenester bør også inngå som en del av masterutdanningen i barnevern. Det er dokumentert at i komplekse barnevernssaker der mange etater er inne (politi, helsetjeneste, kriminalomsorgen mfl.) er det risiko for overlapp i ansvarsoppgaver og instanser som drar i ulike retninger. Kunnskap om og analyse av slike situasjoner er avgjørende for å legge til rette for godt samarbeid som leder til barnets beste.

Vi har ikke spesifikke innspill til forskrift om masterutdanning i barnevernsarbeid ut over det som er nevnt for masterutdanning i barnevern.