Høringssvar fra Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)

Dato: 13.09.2021

Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 Dep
N 0032 OSLO

Høringsuttalelse vedrørende forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning og tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid

Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) er glad for å få muligheten til å la seg høre i denne saken.

Vårt hovedbudskap er knyttet til en bekymring for om volderfaringer og problemer med voldsutøvelse hos pasienter/klienter inkluderes tilstrekkelig nok i kravene som stilles til hva kandidatene skal ha kunnskap om og håndteringskompetanse på. I høringsdokumentene er ikke vold som tema helt utelatt: «Kandidaten har inngående kunnskap om sammenhenger mellom krevende livserfaringer deriblant vold, overgrep og omsorgssvikt og tap av helse og leveår». Likevel tror vi at det er en risiko for at betydningen av vold som tema og problematikk vil kunne underkommuniseres i disse utdanningsløpene, som skal favne mye. Denne uttalelsen refererer primært til høringsspørsmålene 1 og 5.

Både litteraturen/forskningen og praksisfeltet er tydelig på at det ikke er uvanlig at det er sammenhenger mellom psykisk uhelse, rus- og avhengighet, og vold. Voldserfaringer kan være en viktig årsaksfaktor knyttet til utvikling av både psykiske plager og rus- og avhengighetsproblematikk. Voldserfaringer, psykiske plager og rusproblemer er sameksisterende i mange menneskers liv.

Forskeren Vincent Felitti’s kjente ACE-studie («Adverse Childhood Experiences» / belastningsfaktorer i barndommen) viser at det er en sterk sammenheng mellom ACE’er i barndommen og somatiske, sosiale og psykologiske problemer som voksne – i allmennhet. Å vokse opp med vold som barn (vitne /utsatt) representerer den sterkeste risikofaktoren for tidlig død. Funnene i ACE-studien støttes også av norske, nordiske og europeiske forskningsfunn. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført et større forskningsprosjekt som ser på hvem de voldsutøvende klientene i behandling på ATV er (klientkarakteristika), hva som ser ut til å være virksomme faktorer i behandlingen, og hva som kommer ut av behandlingen ved ATV. Askeland og kolleger finner at over 60% av klientene har erfaring med vold som barn i egen oppvekstfamilie (Askeland et. al 2011). Det kommer også frem at fire av ti oppfylte kriteriene for en av angstlidelsene, og at fire av ti oppfylte kriteriene for en depressiv lidelse (Askeland & Heir, 2014).

Personer med rus- og avhengighetsproblematikk ser ut til å være overrepresentert mtp voldserfaringer, både som utsatte og som utøvere. Tyrilistiftelsen og ATV gjennomførte i perioden 2007-2010 et prosjekt der man så på rusproblematikk hos ATVs klienter og voldsproblematikk hos Tyrilis klienter (finansiert av Helsedirektoratet). Noe av det man fant hos klientgruppen ved Tyrili var:

– Vold er til stede i stor grad i Tyrilielevenes liv

– Både kvinner og menn har erfaringer som utøvere, utsatte og vitner til vold som voksne

– Mange av kvinnene og mennene har blitt anmeldt og dømt for vold

– De fleste av kvinnene og mennene har erfaringer med vold i sin oppvekst

– Mennene opplever i større grad at de har et voldsproblem, men få har mottatt spesifikk hjelp for dette

Vold bør, på samme måte som rus- og avhengighet, sees på både som et problem her og nå, og som et «symptom» og mestringsstrategi ift. en bakenforliggende psykologisk problematikk. I møtet med pasienter/klienter vil man kunne støte på begge deler. Det er derfor viktig at hjelperen ikke bare forstår vold som en del av personens traumehistorie, men også kan forholde seg til voksne personer som her og nå har et aktivt problem med voldsutøvelse, eller opplever å være voldsutsatt i livet her og nå, jfr. nødvendige krav til kandidatens kunnskapsnivå og håndteringskompetanse. Her og nå-perspektivet ift. vold aktualiserer også behovet for at kunnskap om sikkerhetsarbeid og sikkerhetsplanlegging sikres tatt inn i utdannings-programmene.

Referanser

Askeland, I. R., Evang, A., & Heir, T. (2011). Association of violence against partner and former

victim experiences: A sample of clients voluntarily attending therapy.

Journal of Interpersonal Violence, 26(6), 1095-1110. doi:10.1177/0886260510368152

Askeland, I. R., & Heir, T. (2014). Psychiatric disorders among men voluntarily in treatment for

violent behaviour: a cross-sectional study. BMJ Open, 4(4). doi:10.1136/bmjopen-2013-004485

Felitti VJ, Anda RF, Nordenberg D, Williamson DF, Spitz AM, Edwards V, Koss MP, Marks JS. Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults: the adverse childhood experiences (ACE) studyexternal icon. Am J Prev Med.1998;14:245–258.

https://www.cdc.gov/violenceprevention/aces/index.html

Heltne, U. & Steinsvåg, P.Ø. (2011). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget

Bennett, L. & Williams, O.J. (2003). Substance Abuse and men Who Batter - Issues in Theory and Practice. Violence against Women, Vol. 9 No 5, pp 558 – 575

Wekerle, C., & Wall, A.-M. (Eds.). (2002). The violence and addiction equation: Theoretical and clinical issues in substance abuse and relationship violence. Brunner-Routledge.

Molin, P. & Lundgaard, R. (2010). Sluttrapport til Helsedirektoratet for prosjektet «Rus & Vold». Et samarbeid mellom Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV).

Med vennlig hilsen,

Marius Råkil

Direktør

Psykologspesialist

Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)