Høringssvar fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Dato: 20.09.2021

Høringsuttalelse om masterutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid for sykepleiere

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til Kunnskapsdepartementets brev datert 21.06.2021 Høring - Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Vi takker for muligheten til å fremme høringssvar. Nasjonale retningslinjer er viktig for å sikre at studentene får en utdanning som gir likt læringsutbytte på tvers av utdanningsinstitusjonene. Bufdir er fagdirektorat for oppvekst, likestilling og ikke-diskriminering, barnevern og familievern. Bufdir besvarer kun de høringsspørsmålene som samsvarer med våre ansvars- og kompetanseområder. Overordnede/innledende kommentarer kommer først, etterfulgt av konkrete svar på høringsspørsmålene.

Bufdir har avgrenset seg til å besvare høringsspørsmålene

Bufdir har merket seg at flere av høringsinstansene har stilt spørsmål ved

  • om den foreslåtte mastergraden for sykepleiere vil tilføre merverdi sammenliknet med dagens tverrfaglige master i rus- og psykisk helsearbeid (bla om det sykepleiefaglige fokuset er fremtredende nok til å utgjøre en forskjell fra dagens tilbud)
  • om en ev. ny utdanning på masternivå i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid burde være åpen også for vernepleiere, alternativt kandidater fra samtlige grunnutdanninger på helse- og sosialfeltet
  • om den foreslåtte mastergraden har for få studiepoeng og for lite klinisk praksis
  • om den foreslåtte mastergraden er utydelig i sin profesjonsavgrensning opp mot andre profesjoner og roller på feltet

Dette er alle spørsmål og innspill som går ut over Bufdirs kjernekompetanse, men som vi med interesse har lest og merket oss. Vi har imidlertid valgt å avgrense oss noe tydeligere og følge departementets høringsspørsmål i våre innspill.

Overordnet: Barne- og mangfoldsperspektiv og samarbeid kan styrkes ytterligere

Innledende vil vi si at sykepleiere med master i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid kan være relevante for stillinger som jobber med sårbare barn, ungdom og voksne – og slik være i kontakt med barn under myndighetsalder eller unge voksne både som brukere/pasienter og/eller som pårørende til brukere/pasienter. Alle har krav på hjelp tilpasset sine behov, noe som kan innebære sammensatte tjenester fra flere instanser og profesjoner. Bufdir ser at flere høringsinstanser er enige med oss i at barne-, familie- og pårørendeperspektiv er sentrale for godt arbeid innen rus, psykisk helse og avhengighet, og håper departementet finner måter å imøtekomme innspillene på.

Mennesker med psykisk helse og/eller rusvansker står ofte overfor en rekke utfordringer som strekker seg langt ut over helsetjenesten. Derfor må de som utdannes på feltet se menneskene i sin helhet, og vite at behovet for hjelp ikke avhjelpes av helsetjenesten alene. Skal mennesker med psykisk helse-/rusutfordringer kunne leve gode liv (jamfør Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998-2008), må hjelperne vurdere livssituasjonen deres helhetlig. En helhetlig vurdering vil kunne inkludere arbeid, økonomi/fattigdom, skole/utdanning, fritid, familie, barnevern, boforhold mm. For å kunne gjøre slike vurderinger må hjelperne ha god kunnskap om andre tjenester/ sektorer og deres virkemidler, samt kjenne grensene for sin egen kompetanse og rolle i samarbeid med andre.

Stortinget vedtok i juni endringer i velferdslovgivningen om samarbeid, samordning og barnekoordinator. Med disse endringene harmoniseres samarbeidsbestemmelser i lovene innenfor en rekke sektorer (kommunal helse, tannhelse, arbeids- og sosial, barnehage, skole, barnevern, familievern, spesialisthelsetjenesten, pasient- og bruker, integrering). Samarbeidsbestemmelsene er ment å fremme samarbeid på tvers av både sektorer og forvaltningsnivå, og samarbeid mellom offentlige, private og frivillige organisasjoner (noe som også skal evalueres i perioden 2022-2027). Slike lovendringer kan ha positive konsekvenser både for de som lever med psykisk helse- og rusutfordringer, men også for hjelperne deres. Når samarbeid lovfestes, er dette det sterkeste insentivet vi har. Endringene vil forhåpentligvis også ha en positiv påvirkning på betoningen av tverrfaglig utdanning og tverrfaglig samarbeid på tvers av utdanninger, og vi håper dette blir tilfellet også innen sykepleiefaglige utdanninger.

Både voksne, barn og ungdom i kontakt med rus-/psykisk helsetjenester er mangfoldige, de kan ha en funksjonsnedsettelse og/eller tilhøre en eller flere minoritetsgrupper. Vi vet at problematisk rusbruk og psykisk uhelse både kan ha bakgrunn i traumer fra volds- og overgrepserfaringer, og samtidig medføre økt sårbarhet for ny/fortsatt vold og seksuelle overgrep. Personer med funksjonsnedsettelser, personer med en annen seksuell orientering, identitet eller uttrykk enn majoriteten og personer tilhørende miljøer med sterk sosial kontroll er blant de særlig utsatte for vold og seksuelle overgrep. For å forstå bakenforliggende og medvirkende faktorer bak psykisk uhelse, problematisk rusbruk og/ eller avhengighetsproblematikk, trenger sykepleiere på feltet kunnskap om disse sammenhengene og kunne anvende mangfoldsperspektiver og traumebevissthet i sin daglige praksis.

Med bakgrunn i dette vil vi nedenfor foreslå noen potensielle endringer i forskriften for å løfte frem betydningen av å se, forstå og samtale med barn og ungdom som del av psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, anvendelse av mangfoldsperspektiver og traumebevissthet, samt betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Svar på departementets høringsspørsmål om masterutdanning for sykepleiere

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Retningslinjene er omfattende, og felles sluttkompetanse på tvers av utdanningsinstitusjoner ser slik ut til å være ivaretatt.

5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva:

I hovedtrekk mener vi at kandidater fra masterutdanningen slik den beskrives i forskriften, vil kunne bidra til å sikre at mennesker med psykisk helse-/rusutfordringer får et godt liv. Bufdir kan imidlertid ikke se at forskriften tematiserer psykisk helse-/ rus- og avhengighetsproblematikk for barn og unge som pasient-/brukergruppe med mulige andre behov enn voksne. Utfordringer med rus, psykisk uhelse og avhengighetsproblematikk kan både gi seg ulike utslag og ha bakgrunn i ulike faktorer i menneskers liv, og dermed også fordre ulik oppfølging og ulike løsninger, avhengig av blant annet alder hos pasienten/brukeren. Vi vet at det er en økning av psykiske helseutfordringer blant ungdom og unge voksne, hvordan ser departementet for seg at utdanningen skal møte denne utviklingen? Direktoratet savner også perspektivet barn som pårørende, da voksne pasienter innen psykisk helse- og rusfeltet ofte har barn. Med forsterket fokus på barn som pårørende, blant annet gjennom lovfestede rettigheter, vurderer direktoratet at kunnskap om og bevissthet rundt dette er viktig i masterutdanningen. Dette perspektivet kan blant annet løftes tydeligere frem i forskriftens kapittel 3 § 7 bokstav d og kapittel 5 § 13 bokstav a.

Se også våre innledende innspill om styrking av mangfoldsperspektiv, traumebevissthet og samarbeid/samhandling med andre profesjoner og tjenester om helhetlig og tilpasset hjelp. Utdanningen bør vektlegge kandidatenes kjennskap til de nye samarbeidsbestemmelsene i sektorlovgivningen. «Listen» over tjenester som løftes fram i § 2 om formål, er svært avgrenset. Bufdir kan ikke se at forskriften favner like bredt i omtalen av hvilke aktører det er relevant å samarbeide med som forskriften for den tverrfaglige videreutdanningen. Bufdir kan ikke se at sykepleiere med denne masterutdanningen i noen mindre grad enn kandidater med den tverrfaglige videreutdanningen bør rustes til å samarbeide og samhandle med ulike aktører rundt helhetlige tjenester til pasienter/brukere.

I tråd med vårt overordnede innspill om betydningen av traumebevissthet, vurderer direktoratet at det kan være relevant å innlemme traumeteori eksplisitt i forskriftens kapittel 4, eksempelvis under § 10 bokstav c. Helsedirektoratet har gitt en rekke veiledere, retningslinjer, anbefalinger m.m. om helsetjenestens rolle i å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep som kandidatene bør gjøres kjent med (https://www.helsedirektoratet.no/tema/vold-og-overgrep).

I tråd med vårt overordnede innspill om betydningen av mangfoldsperspektiv, vurderer direktoratet at det kan være relevant å endre «kultursensitivt» med «mangfoldssensitivt» i forskriftens kapittel 5 § 14 bokstav c. Forskriftens kapittel 5 omtaler nasjonale minoriteter og samers urfolksrettigheter som viktige kunnskapsområder for inkludering, likestilling og ikke-diskriminering. Dette er imidlertid ikke de eneste faktorene som kan spille inn i mangfoldet blant barn og familier sykepleieren kan møte i sitt arbeid. Bufdir mener det er viktig at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse om kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnsmangfold og minoritetsstress. Denne kompetansen er viktig for at alle mennesker blir møtt med respekt og verdighet av helsetjenesten.

7) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

Bufdir ser at forskriften i kapittel 8 §23 åpner for bruk av simulering som erstatning for deler av eller hele praksiskravet i masterutdanningen. Vi stiller oss undrende til om simulering kan erstatte mer «tradisjonell» praksis. Simulering kan være et godt supplement til praksis og gi verdifull innledende ferdighetstrening, men bør etter vår vurdering ikke erstatte praksis fullt og helt.

8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

I sin General Comment No. 15: The right of the child to the enjoyment of the highest attainable standard of health (Article 24) har FNs barnerettskomité gitt utfyllende veiledning om barns rett til helsetjenester. Her tolkes blant annet staters plikt til å innrette helsetjenester i tråd med konvensjonens fire grunnprinsipper om ikke-diskriminering (§ 2), barnets beste (§ 3), retten til liv (§ 6) og barnets rett til å gi uttrykk for sin mening (§ 12). På europeisk nivå arbeider Europarådet med veiledning til medlemslandene om deres plikt til å sikre kunnskap om barns rettigheter i helsesektor og behandlingsløp (Se bla Europarådets temanettside om barnevennlig helsehjelp: https://www.coe.int/en/web/children/child-friendly-healthcare). Som part i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er Norge ytterligere forpliktet til å sikre at prinsippet om barnets beste innarbeides i all relevant lovgivning. Norge har fått tilbakemeldinger fra CRPD-komiteen om at prinsippet om barnets beste bør bedre innarbeides i all norsk lovgivning. Grunnleggende kjennskap til disse konvensjonene, grunnprinsippene, deres integrering i norsk lov og veiledende materiell for å anvende konvensjonene i profesjonsutøvelsen bør inngå i kandidatenes kompetanse.

9) Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør "avhengighet" inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?

Direktoratet vurderer at dette er hensiktsmessig. Særskilt med tanke på arbeid med barn og ungdom som pasient-/brukergruppe kan spilleavhengighet, tvangspreget bruk av porno eller andre typer/uttrykk for avhengighetsproblematikk være relevant å favne i utdanningen (se for eksempel https://nhi.no/familie/barn/dataspillavhengighet/ , https://forskning.no/psykologi-barn-og-ungdom-data/ni-tegn-pa-at-barnet-ditt-er-avhengig-av-skjermen/304016 , https://www.ung.no/nettvett/3420_Er_du_avhengig_av_porno.html, https://www.nrk.no/trondelag/xl/barn-med-skadelig-seksuell-atferd-_ssa__-peters-verden-besto-av-grov-porno-og-overgrep-mot-dyr-1.15201503). Barn er også pårørende til voksne med ulik avhengighetsproblematikk, noe som kan påvirke livet i familien for barna (se for eksempel https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/familier-med-spilleproblemer/Familier%20med%20spilleproblemer.pdf/_/attachment/inline/9a7098a9-120b-4343-a9a2-9aa22360e1cf:fa2d31f66e32c40232ec23a632754ec7909d7b77/Familier%20med%20spilleproblemer.pdf). Pårørendeperspektivet er altså relevant også i denne sammenheng.

10) Hvordan kan behovet for å styrke kunnskapen om kliniske studier ivaretas i retningslinjen?

Bufdir vurderer at praksis- og forskningsretting kan og skal gå hånd i hånd i utdanninger som kvalifiserer for arbeid med sårbare barn, unge og familier innen helse- og velferdsfeltene. Som tidligere nevnt mener vi praksis er viktig for kandidatenes læringsutbytte, men dette utelukker ikke styrking av kunnskap også om kliniske studier, disses betydning og sykepleiernes potensielle bidrag.

Høringsuttalelse om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til Kunnskapsdepartementets brev datert 21.06.2021 Høring - Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Vi takker for muligheten til å fremme høringssvar. Nasjonale retningslinjer er viktig for å sikre at studentene får en utdanning som gir likt læringsutbytte på tvers av utdanningsinstitusjonene. Bufdir er fagdirektorat for oppvekst, likestilling og ikke-diskriminering, barnevern og familievern. Bufdir besvarer kun de høringsspørsmålene som samsvarer med våre ansvars- og kompetanseområder. Overordnede/innledende kommentarer kommer først, etterfulgt av konkrete svar på høringsspørsmålene.

Overordnet: Barne- og mangfoldsperspektiv og samarbeid kan styrkes ytterligere

Innledende vil vi si at kandidater med en eventuell tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid kan være relevante for stillinger som jobber med sårbare barn, ungdom og voksne – og slik være i kontakt med barn under myndighetsalder eller unge voksne både som brukere/pasienter og/eller som pårørende til brukere/pasienter. Alle har krav på hjelp tilpasset sine behov, noe som kan innebære sammensatte tjenester fra flere instanser og profesjoner. Bufdir ser at flere høringsinstanser er enige med oss i at barne-, familie- og pårørendeperspektiv er sentrale for godt arbeid innen rus, psykisk helse og avhengighet, og håper departementet finner måter å imøtekomme innspillene på.

Mennesker med psykisk helse og/eller rusvansker står ofte overfor en rekke utfordringer som strekker seg langt ut over helsetjenesten. Derfor må de som utdannes på feltet se menneskene i sin helhet, og vite at behovet for hjelp ikke avhjelpes av helsetjenesten alene. Skal mennesker med psykisk helse-/rusutfordringer kunne leve gode liv (jamfør Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998-2008), må hjelperne vurdere livssituasjonen deres helhetlig. En helhetlig vurdering vil kunne inkludere arbeid, økonomi/fattigdom, skole/utdanning, fritid, familie, barnevern (inkl. når meldeplikt kommer til anvendelse), boforhold mm. For å kunne gjøre slike vurderinger må hjelperne ha god kunnskap om andre tjenester/ sektorer og deres virkemidler, samt kjenne grensene for sin egen kompetanse og rolle i samarbeid med andre.

Stortinget vedtok i juni endringer i velferdslovgivningen om samarbeid, samordning og barnekoordinator. Med disse endringene harmoniseres samarbeidsbestemmelser i lovene innenfor en rekke sektorer (kommunal helse, tannhelse, arbeids- og sosial, barnehage, skole, barnevern, familievern, spesialisthelsetjenesten, pasient- og bruker, integrering). Samarbeidsbestemmelsene er ment å fremme samarbeid på tvers av både sektorer og forvaltningsnivå, og samarbeid mellom offentlige, private og frivillige organisasjoner (noe som også skal evalueres i perioden 2022-2027). Slike lovendringer kan ha positive konsekvenser både for de som lever med psykisk helse- og rusutfordringer, men også for hjelperne deres. Når samarbeid lovfestes, er dette det sterkeste insentivet vi har. Endringene vil forhåpentligvis også ha en positiv påvirkning på betoningen av tverrfaglig utdanning og tverrfaglig samarbeid på tvers av utdanninger, og kan være med på å gjøre slike tverrfaglige videreutdanninger mer attraktive.

Både voksne, barn og ungdom i kontakt med rus-/psykisk helsetjenester er mangfoldige, de kan ha en funksjonsnedsettelse og/eller tilhøre en eller flere minoritetsgrupper. Vi vet at problematisk rusbruk og psykisk uhelse både kan ha bakgrunn i traumer fra volds- og overgrepserfaringer, og samtidig medføre økt sårbarhet for ny/fortsatt vold og seksuelle overgrep. Personer med funksjonsnedsettelser, personer med en annen seksuell orientering, identitet eller uttrykk enn majoriteten og personer tilhørende miljøer med sterk sosial kontroll er blant de særlig utsatte for vold og seksuelle overgrep. For å forstå bakenforliggende og medvirkende faktorer bak psykisk uhelse, problematisk rusbruk og/ eller avhengighetsproblematikk, trenger utøvere på feltet kunnskap om disse sammenhengene og kunne anvende mangfoldsperspektiver og traumebevissthet i sin daglige praksis.

Med bakgrunn i dette vil vi nedenfor foreslå noen potensielle endringer i forskriften for å løfte frem betydningen av å se, forstå og samtale med barn og ungdom som del av psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, anvendelse av mangfoldsperspektiver og traumebevissthet, samt betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Svar på departementets høringsspørsmål om tverrfaglig videreutdanning

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Retningslinjene er svært omfattende, og felles sluttkompetanse på tvers av utdanningsinstitusjoner ser slik ut til å være ivaretatt. Vi er imidlertid usikre på om det vil være mulig å ivareta alle de 49 læringsutbyttebeskrivelsene på bare 60 studiepoeng.

5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? I så fall hva:

I hovedtrekk mener vi at kandidater fra videreutdanningen med tverrfaglig kompetanse slik det beskrives i forskriften, vil kunne bidra til å sikre at mennesker med psykisk helse-/rusutfordringer får et godt liv. Bufdir kan imidlertid ikke se at forskriften tematiserer psykisk helse-/ rus- og avhengighetsproblematikk for barn og unge som pasient-/brukergruppe med mulige andre behov enn voksne. Utfordringer med rus, psykisk uhelse og avhengighetsproblematikk kan både gi seg ulike utslag og ha bakgrunn i ulike faktorer i menneskers liv, og dermed også fordre ulik oppfølging og ulike løsninger, avhengig av blant annet alder hos pasienten/brukeren. Vi vet at det er en økning av psykiske helseutfordringer blant ungdom og unge voksne, hvordan ser departementet for seg at utdanningen skal møte denne utviklingen? Direktoratet savner også perspektivet barn som pårørende, da voksne pasienter innen psykisk helse- og rusfeltet ofte har barn. Med forsterket fokus på barn som pårørende, blant annet gjennom lovfestede rettigheter, vurderer direktoratet at kunnskap om og bevissthet rundt dette er viktig i masterutdanningen. Dette perspektivet kan blant annet innlemmes i forskriftens kapittel 5 § 14 bokstav d.

Se også våre innledende innspill om styrking av mangfoldsperspektiv, traumebevissthet og samarbeid/samhandling med andre profesjoner og tjenester om helhetlig og tilpasset hjelp. Utdanningen bør vektlegge kandidatenes kjennskap til de nye samarbeidsbestemmelsene i sektorlovgivningen.

7) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

Bufdir vurderer beskrivelsen som hensiktsmessig. Vi er særskilt positive til at praksis i denne utdanningen ikke er foreslått helt eller delvis erstattet med simulering (som tilfellet er i masteren for sykepleiere). Simulering kan være et godt supplement til praksis og gi verdifull innledende ferdighetstrening, men bør ikke erstatte praksis.

8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Se våre overordnede/innledende innspill over.

9) Hva bør betegnelsen på videreutdanningen være: a) Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid eller b) tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid?

Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

10) Masterutdanningen for sykepleiere inneholder følgende to læringsutbyttebeskrivelser som blant annet tematiserer selvmordsadferd og overdosefare. «Kandidaten kan bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere selvmordsatferd og overdosefare

Kandidaten har kompetanse, profesjonelt mot og kjenner sine profesjonelle grenser, samt ansvar, og kan bidra til at krevende livserfaringer som vold, overgrep, selvmordsfare og avhengighet, gis rom til å kunne erkjennes, deles og bearbeides»

Bør denne tematikken også inkluderes i den tverrfaglige videreutdanningen?

Direktoratet vurderer at det er hensiktsmessig å inkludere tematikken i utdanningen. Forebygging (inkludert sekundær- og tertiærforebygging) av vold, overgrep og andre skadelige hendelser er vårt felles ansvar, og helt sentralt i de samfunnsoppdrag som kandidater fra grunnutdanninger er kvalifiserte til å ta på seg i sine yrkesutøvelser.