Høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Dato: 15.09.2021

Nasjonal kompetansetjeneste TSB høringsinnspill til masterutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid for sykepleiere

Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB) er positiv til at det er igangsatt et programarbeid og utarbeidet et forskrift som regulerer en ny mastergrad for sykepleiere i psykisk helse- og rusarbeid. Det er av stor betydning at utdanningene tilbyr kunnskap som medarbeidere tilegner seg i utdannelse til nytte for pasienter/brukere, og som bidrar til gode tjenester. Vi vil derfor benytte anledningen til å komme med en høringsuttalelse.

Vi viser til høringsbrevet spesifikke høringsspørsmål og kommenterer de aktuelle spørsmålene.

Høringsspørsmål 1) I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.

Etter vår vurdering er det behov for en mastergrad spesifikt innen rus- og avhengighetsarbeid og ikke en felles utdanning som foreslått. Pasienter med rus- og avhengighetslidelser har andre helseutfordringer enn psykisk syke og møtes med annen forståelse av sykdomsutvikling, ulike utredningsverktøy, behandlingsmetoder og tilbud. Etableringen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som eget helsefagområde i 2004 underbygger behovet for en egen russpesialitet også for sykepleiere. For leger og psykologer er det allerede tilbud om egne spesialistutdanninger innen fagfeltet rus- og avhengighet.

Sykepleierollen i rusbehandling er lite beskrevet, samtidig som det er mange sykepleiere som arbeider med mennesker med rus- og avhengighetsutfordringer i kommune- og spesialisthelsetjenesten. En egen mastergrad i rusarbeid ville derfor kunne være et viktig bidrag til å tematisere og avklare sykepleierrollen.

Høringsspørsmål 4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

NK-TSB er bekymret for at lokal autonomi hos utdanningsstedene kan resultere i uønsket variasjon i kunnskap. Vi mener derfor at det er viktig å sikre gode faglige rammer med mer konkrete og fokuserte læringsutbytte formulering, samt en tydelige prioriteringer mellom de ulike læringsmålene. Dette vil kunne begrense risikoen for uønsket variasjon. Det bør også sikres regelmessig oppfølging av lærestedene for å sikre en likeverdig utvikling av utdanningsinstitusjonene.

Høringsspørsmål 5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva:

NK-TSB mener at rus- og avhengighet bør være et spesifikt kjernekompetanseområde om historikk, perspektiver, rammebetingelser og arbeidsmåter i rus- og avhengighetsarbeid.

Sykepleiere får i begrenset grad kunnskaper om rus- og avhengighetstilstander gjennom sine grunnutdanninger. I tillegg til å stille krav til noe arbeidserfaring fra praksisfeltet, mener vi det bør utarbeides læringsutbytter knyttet til kunnskap om hva rus- og avhengighetstilstander er, herunder kunnskap om den bio-, psyko-, sosiale modellen, men også konkret kunnskap om epidemiologi, prevalens, behandlingstilnærminger og behandlingsmetoder.

Mastergraden bør i større grad være klinisk orientert. Vi anbefaler derfor at læringsutbytte knyttet til sykepleiefaglig kjernekompetanse prioriteres på bekostning av læringsmål knyttet til faglig ledelse og forskningsmetode. Forskningstemaene i utdanningen bør ha et tydelig klinisk fokus.

Vår erfaring tilsier at det er et stort behov for at sykepleiere har forståelse for kompleksiteten i rus- og avhengighetstilstander. Læringsutbytte må i større grad formuleres konkret så studenten både får kunnskaper, holdninger og ferdigheter knyttet til å anvende modellen i praksis. Sentralt i dette er å øke den enkeltes kompetanse til å gjøre kliniske beslutninger. Studenten bør få innsikt og ferdigheter i å ikke søke etter «fasitsvar», men på bakgrunn av fagkunnskap og den enkelte pasients behov, ha faglig selvtillit til å gjøre konkret undersøkelse/kartlegging og fatte gode beslutninger. Dette kan utfordre et tradisjonelt syn på sykdom, behandlingsmålsetninger og behandlingsmetoder, men desto viktigere at det tematiseres i masterutdanningen. Eksempel på dette er problemstillinger der pasienten ikke skal bli «frisk» men trenger helsevesenets hjelp til å leve minst mulig risikofylt / skadelig selv om adferd knyttet til lidelsen/avhengigheten består, eller bare får en «pause». Generelt må studenten lære om de forskjellige rusmidlenes virkninger, skadevirkninger og bruksmetoder, alene og i kombinasjon, og hvilke helsekonsekvenser man kan forvente ved bruk både til rekreasjon eller i større mengder.

Gjennom mastergraden bør studentene få både kunnskap og ferdigheter i de vanligste metodene som er i bruk i rusbehandling. Motiverende intervju, miljøterapi, LAR, 12-trinnsbehandling og mentaliseringsbaserte tilnærminger er eksempler på dette. Psykoedukasjon på både individ- og gruppenivå er også metoder en bør kunne forvente at sykepleiere med denne mastergraden har kunnskap og ferdigheter i å bruke. Det er behov for praktisk ferdighetstrening i utvalgte metoder, og en bør derfor vurdere praksis i klinikk som en del av mastergraden. Dette bør i større grad konkretiseres i forskrift og følges opp i videre læreplaner.

Vi er tilfreds med at mastergraden også favner kunnskap om andre avhengigheter enn rusmidler. NK-TSB vil særlig fremheve spillavhengighet og avhengighet av anabole androgene steroider. Det er viktig at sykepleiere i kommunene arbeider med å forebygge disse avhengighetstilstandene, som tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ansvar for å behandle. Hvilke avhengighetstilstander studentene bør få kunnskap om bør i større grad konkretiseres.

NK-TSB er tilfreds med at det det er formulert konkrete læringsutbytte om menneskers ulike behov i et livsløpsperspektiv. Intervensjoner for unge som eksperimenterer med rusmidler er eksempelvis svært annerledes enn for eldre som bruker alkohol.

NK-TSB erfarer at mange sykepleiere kan være utrygge på sin rolle og utøvelsen av spesifikk sykepleiekunnskap i klinisk arbeid i rusbehandling. Den pågående pandemien har aktualisert dette ved at flere sykepleiere uttrykker utrygghet på basal sykepleiekunnskap knyttet til smittevern og vaksinering i møte med rus- og avhengighetspasienter. I takt med utbygging av tilgjengelige TSB-tjenester for å møte disse pasientenes helhetlige helsebehov, er det sannsynlig at det vil bli større behov for kliniske ferdigheter i sykepleieprosedyrer også i TSB. LAR-pasientene blir eldre, den eldre befolkningen, som også er den sykeste delen av befolkningen, drikker mer alkohol enn før, og mange har kroniske lidelser som blir forverret i perioder med mer rusing. Dette bør adresseres i en mastergrad slik at sykepleiernes basale kunnskaper og ferdigheter kommer til anvendelse i rusfeltet. Det bør samtidig utformes konkrete læringsmål knyttet til observasjoner av tilstander som skyldes bruk av rusmidler, abstinenser osv, slik at den basale kunnskapen fra grunnutdanningen utvides. Sykepleiere har en viktig rolle i hele bredden av helse- og velferdstjenestene. Vi vil særlig fremheve betydningen av å ha konkrete læringsmål knyttet til akutte intervensjoner, abstinensbehandling og langsiktige rehabiliteringsprosesser.

NK-TSB er tilfreds med at det er læringsutbytte formuleringer både om kunnskap om og ferdigheter i tverrfaglig samarbeid. De ulike yrkesgruppenes rolle i dette samarbeidet bør inngå som en del av dette. Dette er grunnleggende for å forstå dybden i den bio-, psyko-, sosiale modellen og samtidig kunne anvende den i praksis.. Det stilles ulike krav til tverrfaglighet i vurderinger og beslutninger i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Studentene bør etter endt utdanning ha konkret kunnskap om dette, og utvikle god forståelse og ferdigheter i sykepleierens egenart og rolle i tverrfaglig samarbeid.

NK-TSB vil fremheve at det er en forutsetning at studentene har god innsikt i og kunnskap om de ulike rammebetingelsene, og utvikler god systemforståelse. Rammebetingelser, organisering, finansiering og tradisjoner er ulike i psykisk helse og rusfeltet. Fagområdene er ulike når det gjelder hvem som kan henvise og hvordan rettighetsvurderinger skal gjøres. Lovverket er også svært forskjellig dersom pasientene vurderes innlagt mot sin vilje Læringsutbytte i en mastergrad for rus- og psykisk helsefeltet må sikre kunnskap om begge fagområdene. De konkrete læringsutbytte-beskrivelsene bør derfor inneholde kunnskap om oppgave- og funksjonsfordelingen til de ulike fagområdene både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, private aktører og frivillige organisasjoner. Kunnskap om finansieringsordninger inngår som en del av dette. Dette er ikke tilstrekkelig ivaretatt i forslag til forskrift.

Kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløpsfunksjon i organisering av og innhold i behandlingen er også viktig. Disse er ulike for de to fagfeltene. Sykepleiere med mastergrad bør også ha kunnskap om medisinske nasjonale kvalitetsregistre og andre forskningskilders betydning for utvikling av fagfeltene. Kapittel 3. Om Etikk og lov bør derfor i tillegg til lov og etikk også i større grad vektlegger organisering, oppgave og funksjonsfordeling og kvalitetsregistre

Sykepleiere bruker seg selv i møte med mennesker med rus- og avhengighetstilstander. Gode ferdigheter i introspeksjon med god kjennskap til seg selv som menneske og hvordan man reagerer i ulike sammenhenger (utagering, pasientenes vonde erfaringer osv), men også hvordan man ivaretar seg selv, må derfor være et spesifikt tema i masterutdanningen. NK-TSB er derfor tilfreds med at det er formulert tydelige læringsutbytte som rommer dette i kapittel fem.

Vi er også positive til at kunnskap og ferdigheter knyttet til etikk og brukermedvirkning er vektlagt.

NK-TSB vil understreke betydningen av å ha læringsaktiviteter som inkluderer brukerstemmen. Kunnskapsgrunnlaget består som kjent av forskningsbasert kunnskap, kliniske erfaringer og brukererfaringer. Studentene bør også delta i læringsaktiviteter hvor det er dialog om erfaringene/opplevelsene fra en bredt sammensatt brukergruppe, eksempelvis i dialog med bruker- og pårørende organisasjoner, tilbakemeldinger fra brukere av ulike helse- og sosialtjenester både på kommunalt, fylkeskommunalt og spesialisthelsetjenestenivå. Et eksempel på dette er prosjektet «Bruker i sentrum» som har høstet gode erfaringer i bl.a. utdanningen av fremtidens leger. Slike opplæringsaktiviteter bør også tas i bruk i denne videreutdanningen.

Høringsspørsmål 6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

NK-TSB mener at dette først og fremst bør være en klinisk rettet masterutdanning. Kapittel 5 om faglig ledelse m. m bør derfor tones ned.

Høringsspørsmål 8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Rus- og avhengighetstilstander er ofte komplekse tilstander som i tillegg til kunnskaps- og ferdighetskrav også utfordrer personlige egenskaper. Vi mener derfor at det bør stilles krav om minimum 2 års relevant arbeidserfaring fra praksisfeltet før en tas opp som student.

Høringsspørsmål 9) Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør "avhengighet" inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?

Ja, vi mener det bør inngå i betegnelsen av utdanningen. Dette er en fremtidsrettet utvikling av faget og i tråd med benevnelsen av f.eks. leger som kan spesialisere seg i rus- og avhengighetsmedisin og psykologer som kan spesialisere seg i rus- og avhengighetspsykologi. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling har også ansvar for å behandle andre avhengighetstilstander enn relatert til bruk av kjemiske rusmidler bl.a. spillavhengighet og bruk av anabole androgene steroider. Dersom den ønsker å være relevant for særlig tjenestesteder i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør den også favne kunnskap om andre avhengigheter enn rusmidler.

NK-TSB vil særlig fremheve betydningen av kunnskap om og ferdigheter i å forstå og behandle mennesker med, eller i risiko for å utvikle, spillavhengighet og avhengighet av anabole androgene steroider.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB høringsinnspill til tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.

Vi viser til høringsbrevet spesifikke høringsspørsmål og kommenterer de aktuelle spørsmålene.

Høringsspørsmål 1. Hvordan vurderes den tverrfaglige videreutdanningen på 60 studiepoeng i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid samlet sett å dekke kompetansebehovene i tjenestene på disse fagområdene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB) mener at det i utgangspunktet burde vært en egen videreutdanning for rusarbeid. Rus- og avhengighetstilstander skiller seg fra psykisk helsetilstander på vesentlige punkter både i forståelse, behandlingsmetoder og behandlingstilbud. Etableringen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som eget helsefagområde i 2004 underbygger behovet for videreutdanning, også for helsepersonell som ikke er lege/psykolog og som allerede har spesialistutdanninger innen fagfeltet rus- og avhengighet. Vi synes derfor det er uheldig at det ikke er en egen videreutdanning for helse- og sosialfaglig utdannet personell innen rusarbeid.

Vi etterlyser også en diskusjon om det burde være en fagspesifikk utdanning. De ulike bachelorutdanningene gir ulik kompetanse, og i det kliniske arbeidet har de ulike profesjonene ulike roller. Dette blir også synlig når grunnkunnskapen til de ulike fagprofesjonene kommer til syne i de ulike læringsutbyttene. Eks. vil en sosionom har større forutsetninger fra sin grunnutdanning om kunnskap om rammebetingelser, organisering og rettigheter mens en sykepleier selvsagt kan mer om eksempelvis medikamenters virkninger og bivirkninger jfr. Læringsutbytte § 13.

3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

NK-TSB er bekymret for at lokal autonomi hos utdanningsstedene kan resultere i uønsket variasjon i kunnskap. Vi mener derfor at det er viktig å sikre gode faglige rammer med mer konkrete og fokuserte læringsutbytte formulering, samt en tydelige prioriteringer mellom de ulike læringsmålene. Dette vil kunne begrense risikoen for uønsket variasjon. Det bør også sikres regelmessig oppfølging av lærestedene for å sikre en likeverdig utvikling av utdanningsinstitusjonene.

Høringsspørsmål 4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

NK-TSBs erfarer at det er store forskjeller i hvilke kunnskap ulike medarbeidere har etter endt utdanning. Formålsbeskrivelsen med utdanningen er bred og gjelder flere fagområder og tjenestenivåer noe som øker sannsynligheten for at det blir uønsket variasjon i sluttkompetansen til utdanningene. Vi vil også understreke behovet for at retningslinjene følges opp på en slik måte at en sikrer at utdanningene defacto utvikler seg slik at kandidatene reelt får felles sluttkompetanse.

Høringsspørsmål 5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva:

Vi er kjent med at det ikke er programkomiteens mandat hverken å utrede fagspesifikke videreutdanninger, eller egen videreutdanning innenfor rusarbeid. Vi mener imidlertid at det er behov for at rus- og avhengighet blir et spesifikt kjernekompetanseområde i læreplanen for den tverrfaglige videreutdanningen. Helse- og sosialfaglig personell får i liten grad kunnskap om rus- og avhengighetstilstander gjennom sine grunnutdanninger. Det bør derfor være et spesifikt kompetanseområde som sikrer kandidatene nødvendig kunnskap om rus- og avhengighetstilstander.

Videreutdanningen bør være klinisk orientert. Vi er derfor tilfreds med at læringsutbytte konkretiseres både i krav til kunnskap, holdninger og ferdigheter. Vi ber om at kompetanseområde i kapittel 5, «arbeidsmåter i psykisk helsearbeid og rusarbeid» legger til begrepene «utredning og behandlingsmetoder». Dette vil bidra til at kandidatene etter endt utdanning kan ta aktiv del i utredning og behandling av mennesker med rus- og avhengighetsproblemer både på kommunalt og spesialisthelsenivå, fremfor å «bare» analysere og forstå utfordringene.

Det er bra at det er utarbeidet læringsutbytte knyttet til grunnleggende kunnskap om historikk og perspektiver jfr. § 4.

Vår erfaring tilsier at det er et stort behov for at medarbeidere har forståelse for kompleksiteten i rus- og avhengighetstilstander. Vi savner forventninger til læringsutbytteformuleringer som ikke bare handler om at studenten kan forstå og analysere jfr. §5, men også trenes i praktisk anvendelse av den bio-, psyko-, sosiale forståelsen. Antall kunnskapsmålsetninger bør derfor nedjusteres for å styrke målsetninger knyttet til ferdigheter i å anvende modellen i praksis. Sentralt i dette er å øke den enkeltes kompetanse til å gjøre kliniske beslutninger. Studenten bør få innsikt og ferdigheter i å ikke søke etter «fasitsvar», men på bakgrunn av fagkunnskap og den enkelte pasients behov, ha faglig selvtillit til å gjøre konkret undersøkelse/kartlegging og fatte gode beslutninger. Generelt må studenten lære om de forskjellige rusmidlenes virkninger, bivirkninger og bruksmetoder, alene og i kombinasjon, og hvilke helsekonsekvenser man kan forvente ved bruk både til sporadisk bruk «rekreasjon» eller regelmessig og i større mengder.

Aktuelle terapeutiske retninger og metoder bør adresseres aktivt. Vi er bekymret for at det blir for uklare forventninger om hva læringsutbyttene skal innebære av konkret kunnskap. Hva innebærer eksempelvis «avansert kunnskap om ulike arbeidsmetoder jfr. § 13. Vi etterlyser mer konkrete læringsmål og påpeker bla at studentene få både kunnskap om og ferdigheter i de vanligste metodene som er i bruk i rusbehandling. Motiverende intervju, miljøterapi, LAR, 12-trinnsbehandling og mentaliseringsbaserte tilnærminger er eksempler på dette.

Kunnskap og ferdigheter i tverrfaglig samarbeid og de ulike yrkesgruppenes rolle i dette samarbeidet bør inngå som et eget konkret læringsutbytte. Dette er grunnleggende for å forstå dybden i den bio-, psyko-, sosiale modellen og samtidig kunne anvende den i praksis. Ansvarsgruppemetodikk og andre virkemidler for tverrfaglige vurderinger bør inngå i dette. Det stilles ulike krav til tverrfaglighet i vurderinger og beslutninger i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. De to fagfeltene opererer under to ulike lovverk, noe som særlig er synlig dersom pasientene vurderes innlagt mot sin vilje. Fagområdene er ulike når det gjelder hvem som kan henvise, og hvordan rettighetsvurderinger skal gjøres. Studentene bør etter endt utdanning ha konkret kunnskap om dette.

Pasienter med rus- og avhengighetstilstander har ofte komorbide tilstander (somatiske og eller psykiske lidelser), og det er gjerne disse tilstandene som fører til tidlig kontakt med helsetjenesten. Studentene må derfor få kunnskap om, og ferdigheter i, å arbeide helhetlig med pasientens samlede helseproblemer rus-, somatisk og psykisk sykdom. Læringsutbytte formuleringene på dette temaet bør forsterkes i kapittel 2.

NK-TSB er tilfreds med at det er konkrete formuleringer om læringsutbytte knyttet til rammebetingelser, organisering og rettigheter. I kunnskapsformuleringene i § 7 bør det også fremkomme at kandidatene skal ha god innsikt i og kunnskap om de ulike rammebetingelsene, og utvikle god systemforståelse. Rammebetingelser, organisering, finansiering og tradisjoner er ulike i psykisk helse- og rusfeltet. Læringsutbyttet i en videreutdanning for rus- og psykisk helsefeltet må sikre kunnskap om begge fagområdene. De konkrete læringsutbytte-beskrivelsene bør derfor inneholde kunnskap om oppgave- og funksjonsfordelingen til de ulike fagområdene, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, private aktører og frivillige organisasjoner. Kunnskap om finansieringsordninger inngår som en del av dette. Det samme gjelder kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløpenes funksjon i organisering av og innhold i behandlingen i de to fagfeltene.

Vi er tilfreds med at det er gode formuleringer knyttet til brukermedvirkning både på individ-, tjeneste- og systemnivå og at forståelse av betydning av gode allianser med brukeren inngår som en del av læringsutbytte beskrivelsene.

NK-TSB vil understreke betydningen av å ha læringsaktiviteter som inkluderer brukerstemmen.

Kunnskapsgrunnlaget består som kjent av forskningsbasert kunnskap, kliniske erfaringer og brukererfaringer. Studentene bør også delta i læringsaktiviteter hvor det er dialog om erfaringene/opplevelsene fra en bredt sammensatt brukergruppe, eksempelvis i dialog med bruker- og pårørendeorganisasjoner, tilbakemeldinger fra brukere av ulike helse- og sosialtjenester både på kommunalt, fylkeskommunalt og spesialisthelsetjenestenivå. Et eksempel på dette er prosjektet «Bruker i sentrum» som har høstet gode erfaringer i bl.a. utdanningen av fremtidens leger. Slike opplæringsaktiviteter bør også tas i bruk i denne videreutdanningen.

NK-TSB er tilfreds med at det er utformet konkrete læringsutbytter innen etikk, brukermedvirkning og flerkulturell kompetanse. Dette er sentrale temaer som studentene trenger kunnskap og ferdigheter for å håndtere en rekke spørsmål i praksisfeltet. Vi mener at foreslåtte formuleringer både på kunnskap og ferdigheter er svært generelle. Eksempelvis er fortsatt rus- og avhengighetstilstander tabubelagt for mange. Det er en rekke dilemmaer knyttet til brukeres/pasienters selvbestemmelse versus destruktiv rusbruk og rusbruks konsekvenser for tredje part, særlig pårørende. Gjennom videreutdanningen bør derfor studentene ha både kunnskap og holdninger som gjenspeiler dette. Noen etiske dilemmaer er også knyttet til lovverk studentene må kunne anvende, som kan innebære meldeplikt eller bekymringsvarsler når det gjelder barn eller førerkort, eller sikkerhetskrav i behandlingsapparatet som kan gjøre det nødvendig med gjennomsøk av private eiendeler eller beslag av rusmidler og farlige gjenstander. Ruspåvirkning i seg selv kan også gjøre at egeninnsikten til pasienten og samtykkekompetanse i akuttsituasjoner kan stilles i tvil.

Mer konkrete læringsutbytte formuleringer på dette området vil kunne styrke den kliniske relevansen av en slik videreutdanning.

Høringsspørsmål 6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

NK-TSB mener at dette først og fremst bør være en klinisk rettet videreutdanning Kapittel 2 om historikk og perspektiver og Kapittel 6 om Læringsutbytte for kompetanseområdet forskning, formidling og fagutvikling bør derfor tones ned.

Høringsspørsmål 7) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

Etter NK-TSB erfaring er kvalitativ god veiledning en forutsetning for at kvaliteten på praksisen skal være god. Etter vår vurdering ville det vært en fordel dersom kompetansekrav og omfang av en slik veiledning ble omtalt på et overordnet nivå i forskriften.

Høringsspørsmål 8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Vi er også usikre på hva som menes med formuleringene inngående eller avansert kunnskap. Dette er formuleringer som brukes gjennomgående i forslaget til forskrift. Vi er også usikre på hvordan det kan måles. Etter våre erfaring har helse- og sosialfaglig personell begrenset kunnskap om rus- og psykisk helse feltene fra grunnutdanningene. Dette, kombinert med at det virker vel ambisiøst å tro at en kan lykkes med å få «inngående» og «avansert» kunnskap innenfor rammen av 60 studiepoeng på to fagfelt, gjør at vi anbefaler å dempe ambisjonene.

Høringsspørsmål 9) Hva bør betegnelsen på videreutdanningen være: a) Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid eller b) tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid?

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling har også ansvar for å behandle andre avhengighetstilstander enn relatert til bruk av kjemiske rusmidler bl.a. spillavhengighet og bruk av anabole androgene steroider. Dersom den ønsker å være relevant for tjenestesteder i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling bør den også favne kunnskap om andre avhengigheter enn rusmidler. NK-TSB vil særlig fremheve betydningen av kunnskap om og ferdigheter i å forstå og behandle mennesker med, eller i risiko for å utvikle, spillavhengighet og avhengighet av anabole androgene steroider. Det er også viktig at helse- og sosialfaglig personell i kommunene arbeider med å forebygge disse avhengighetstilstandene, som tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ansvar for å behandle. Vi mener derfor at alternativ b er mest dekkende for behov i praksisfeltet.

Høringsspørsmål 10) Masterutdanningen for sykepleiere inneholder følgende to læringsutbyttebeskrivelser som blant annet tematiserer selvmordsatferd og overdosefare. Kandidaten kan bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere selvmordsatferd og overdosefare Kandidaten har kompetanse, profesjonelt mot og kjenner sine profesjonelle grenser, samt ansvar, og kan bidra til at krevende livserfaringer som vold, overgrep, selvmordsfare og avhengighet, gis rom til å kunne erkjennes, deles og bearbeides.

Bør denne tematikken også inkluderes i den tverrfaglige videreutdanningen?

NK-TSB støtter at selvmord og overdose inngår som en del av læringsutbyttebeskrivelsene til denne videreutdanningen. Dette er tema som er svært relevante for mennesker med rus- og avhengighetsproblemer. Det er fortsatt store mørketall noe som underbygger behovet for at helse- og sosialfaglig personell øker kompetansen på området. Kartlegging av selvmordsrisiko skal kunne utføres i TSB av helse- og sosialfaglig personell og ved mistanke om slik risiko skal pasienten vurderes av lege eller psykolog.