Høringssvar fra Sandnes kommune

Dato: 20.09.2021

Høringssvar til masterutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid for sykepleiere fra Sandnes kommune, helse og velferd.

Mestringsenheten, bydekkende tjenester for rus og psykisk helsearbeid, har bidratt i høringssvaret. Høringssvaret gis med utgangspunkt i høringsspørsmålene. Besvarelsen er i tekst under hvert spørsmål.

1) I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.

Kommune vurderer at det er behov for denne master utdannelsen. Det er nyttig at den er felles og dekker både psykisk helse, rus og avhengighet da det etter vår erfaring gjenspeiler de sammensatte utfordringene innbyggere i kommunen har.

Vi vurderer at denne masterutdannelsen kan være tverrfagelig, og åpen for andre profesjoner enn sykepleiere, som for eksempel vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger. Dette begrunner vi med at kommunale rus- og psykisk helsetjenester i stor grad har tverrfaglig kompetanse, og vi ønsker lik mulighet til å øke kompetansen for alle profesjonene. I forhold til egen virksomhet ønsker vi at masterutdannelsen tilbys både som heltid og deltids-studie. Det er lettere å åpne for at flere ansatte kan gjennomføre studie dersom deltid er en mulighet. Det bør legges opp til at en kan ta enkeltvis moduler av masterutdannningen.

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Læringsutbyttet er omfattende og dekkende, men vi ønsker økt fokus på kliniske ferdigheter og recoveryorientert tilnærming. Vi ser det også som viktig at studenten etter gjennomført master har kunnskaper om bruk av de mest vanlige metoder innen psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid, slik som motiverende intervju, kognitiv terapi, bruk av individuell plan, samarbeid med pårørende og FIT. Dette bør vektlegges mer.

5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva:

Vi vurderer at innhold som handler om bedringsprosesser, medborgerskap, relasjonell velferd, skadereduserende tiltak, selvmord og overdose bør vektlegges mer.

Kunnskap om helsepolitiske føringer kan med fordel vektlegges tydeligere.

Mestringsenheten ønsker et større fokus på implementeringsteori og praktisk kunnskap om implementering av nye arbeidsmetoder og modeller. Dette ønsker vi vektlagt da ny kunnskap og nye modeller ikke kommer tjenestene eller innbyggerne tilgode dersom de ikke implementeres i hele tjenesten, fremfor å bare tas i bruk av enkeltansatte.

6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

Vi vurderer at innhold knyttet til historikk og historiske perspektiv innen rus og psykisk helsevern kan nedtones.

7) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

Når det gjelder praksis, er det viktigste at veilederen har masterutdannelse, ikke samme grunnprofesjon. Et krav om samme profesjon vil begrense kommunens mulighet til å tilby praksisplasser.

8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Mestringsenheten ønsker også å utfordre på generelt grunnlag i forhold til språkbruk i forskriftsutkastet. Fremfor å benytte bruker/pasient, ønsker vi at dere benytter det mer nøytrale ordet innbygger. Rus, avhengighet og psykiske helseutfordringer kan ramme oss alle, og vi ønsker at innbyggere opplever seg selv som en aktiv deltager i egen behandling, fremfor en mottaker. Vi ønsker også at "problemer" erstattes med "utfordringer". Vi ser at forskriften er omfattende og kan med fordel både forenkles i språk og lengde. For eksempel kan ordet oral helse, erstattes med tannhelse, og vi anbefaler en gjennomgang med fokus på klart og forståelig språk. Vi ønsker også en gjennomgående endring der faglig skjønn erstattes med faglig vurdering. Vi har behov for at ansatte er trygge på å gjennomføre, begrunne og dokumentere egne vurderinger i sitt arbeid.

I tillegg ønsker vi også å gi innspill om at e-læring/digital behandling/konsultasjon som mulighet til å gi hjelp til innbyggere innen rus/psykisk helse og avhengighet med fordel kunne vært vektlagt, og at studentene bør ha noe kunnskap om fordeler/ulemper/bruk av slike verktøy.

9) Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør "avhengighet" inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?

Navnet på utdanningen bør være "masterutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid". Vi ønsker at avhengighet tydeliggjøres i læreplanen og at det settes opp konkrete læringsmål knyttet til kunnskap om avhengighet som fenomen, i tillegg til kunnskap om forebygging og behandling av ulike typer avhengighet.

Høringssvar for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid fra Sandnes kommune, helse og velferd.

Mestringsenheten, bydekkende tjenester for rus og psykisk helsearbeid, har bidratt i høringssvaret. Høringssvaret gis med utgangspunkt i høringsspørsmålene.

1) Hvordan vurderes den tverrfaglige videreutdanningen på 60 studiepoeng i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid samlet sett å dekke kompetansebehovene i tjenestene på disse fagområdene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.

Kommunen er positive til at videreutdanningen er tverrfaglig. Vi støtter at den favner om både psykisk helse, rus og avhengighet. Vi ønsker at videreutdannelsen også kunne tas som en delmaster; at innhold i videreutdanning er likt innhold i første del av master. Dette ønsker vi fordi vi ser at mange ansatte ønsker å øke sin kompetanse, men ofte er usikre på om de klarer å gjennomføre en master ved siden av jobb og andre forpliktelser. Ved å legge det opp på denne måten, kan de gjennomføre del en før de forplikter seg til del to, som gir masterkompetanse.

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Læringsutbyttet er omfattende og dekkende, men vi ønsker økt fokus på kliniske ferdigheter og recoveryorientert tilnærming. Vi ser det også som viktig at studenten etter gjennomført videreutdanning har kunnskaper om bruk av de mest vanlige metoder innen psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid, slik som motiverende intervju, kognitiv terapi, bruk av individuell plan, samarbeid med pårørende og FIT (Feedback Informed Treatment). Dette bør vektlegges mer.

5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva:

Vi vurderer at innhold som handler om bedringsprosesser, medborgerskap, relasjonell velferd, skadereduserende tiltak, selvmord og overdose bør vektlegges mer. Kunnskap om helsepolitiske føringer kan med fordel vektlegges tydeligere.

6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

Vi vurderer at innhold knyttet til historikk og historiske perspektiv innen rus og psykisk helsevern kan nedtones.

8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Mestringsenheten ønsker også å utfordre på generelt grunnlag i forhold til språkbruk i forskriftsutkastet. Fremfor å benytte bruker/pasient, ønsker vi at dere benytter det mer nøytrale ordet innbygger. Rus, avhengighet og psykiske helseutfordringer kan ramme oss alle, og vi ønsker at innbyggere opplever seg selv som en aktiv deltager i egen behandling, fremfor en mottaker. Vi ønsker også at "problemer" erstattes med "utfordringer". Vi ser at forskriften er omfattende og kan med fordel både forenkles i språk og lengde. For eksempel kan ordet oral helse, erstattes med tannhelse, og vi anbefaler en gjennomgang med fokus på klart og forståelig språk. Vi ønsker også en gjennomgående endring der faglig skjønn erstattes med faglig vurdering. Vi har behov for at ansatte er trygge på å gjennomføre, begrunne og dokumentere egne vurderinger i sitt arbeid.

I tillegg ønsker vi også å gi innspill om at e-læring/digital behandling/konsultasjon som mulighet til å gi hjelp til innbyggere innen rus/psykisk helse og avhengighet med fordel kunne vært vektlagt, og at studentene bør ha noe kunnskap om fordeler/ulemper/bruk av slike verktøy.

9) Hva bør betegnelsen på videreutdanningen være: a) Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid eller b) tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid?

Vi ønsker at avhengighet tydeliggjøres i læreplanen og at det settes opp konkrete læringsmål knyttet til kunnskap om avhengighet som fenomen, i tillegg til kunnskap om forebygging og behandling av ulike typer avhengighet.

10) Masterutdanningen for sykepleiere inneholder følgende to læringsutbyttebeskrivelser som blant annet tematiserer selvmordsadferd og overdosefare.

Kandidaten kan bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere selvmordsatferd og overdosefare

Kandidaten har kompetanse, profesjonelt mot og kjenner sine profesjonelle grenser, samt ansvar, og kan bidra til at krevende livserfaringer som vold, overgrep, selvmordsfare og avhengighet, gis rom til å kunne erkjennes, deles og bearbeides

Bør denne tematikken også inkluderes i den tverrfaglige viderutdanningen?

Se svar fra Sandnes kommuner under spørsmål 5.