Høringssvar fra Barne- og familieetaten

Dato: 17.09.2021

Barne- og familieetatens innspill til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid for sykepleiere

Kunnskapsdepartementet ber om høringsinnspill til Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid for sykepleiere, med høringsfrist 20. september. Det er sendt ut 10 konkrete høringsspørsmål. Barne- og familieetaten har innspill til 4 av disse:

1) I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.

Barne- og familieetaten vurderer at det er stor bredde i de ulike områdene for beskrevet læringsutbytte, slik at det generelle kompetansebehovet i tjenestene vil bli dekket. Etatens oppmerksomhet er rettet mot barn og unges velferd, og vi er opptatt av at masterutdanningen må kvalifisere for arbeid med denne gruppen. For å kunne vurdere hvor spesifikt tjenestens kompetansebehov vil bli dekket, mener vi det er behov for en høyere detaljeringsgrad på innholdet i de ulike områdene. Læringsutbyttebeskrivelsen bør inneholde et tydeligere fokus på kunnskap, forståelse og ferdigheter som kreves for arbeid med barn og unge som har utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og avhengighet.

2) I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes syn på fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.

Ingen innspill.

3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

Ingen innspill.

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Barne- og familieetaten har forståelse for at forskriften skal være overordnet for å sikre at utdanningen framstår som enhetlig uavhengig av lærested, men vi mener at den likevel bør være noe mer spesifikk og at innholdet i utdanningen må presiseres ytterligere for at behovet for lik sluttkompetanse bedre skal kunne sikres (ref spm 1).

5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva:

Etaten vil anbefale at innholdet i utdanningen og læringsutbyttemålene presiseres ytterligere med utgangspunkt i ulike brukergruppers behov.

6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

Ingen innspill.

7) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

Ingen innspill.

8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Etaten mener masterutdanningen også bør åpnes opp for andre fagdisipliner. Behovet for tverrfaglig kompetanse og samhandling innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid er stort, og den faglige opplæringen som ligger til grunn bør bygge videre på dette behovet. Vi anbefaler derfor at masterutdanningen, i likhet med videreutdanningen, gjøres tilgjengelig for andre utdanninger enn sykepleiere. Kompetansebehovet i barnevernet generelt, og institusjonsbarnevernet spesielt, er stort på området psykisk helsearbeid og rus. En tverrfaglig masterutdanning vil bidra til at profesjonsutøvere innenfor andre fagområder (for eksempel barnevern) får utvidet kunnskap om barn og unge med utfordringer knyttet til psykisk helse og rus.

9) Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør «avhengighet» inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?

Ingen innspill.

10) Hvordan kan behovet for å styrke kunnskapen om kliniske studier ivaretas i retningslinjen?

Ingen innspill.

Barne- og familieetatens innspill til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse- rus- og avhengighetsarbeid

Kunnskapsdepartementet ber om høringsinnspill til Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid med høringsfrist 20. september. Det er sendt ut 10 konkrete høringsspørsmål. Barne- og familieetaten har innspill til 4 av disse:

1) Hvordan vurderes den tverrfaglige videreutdanningen på 60 studiepoeng i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid samlet sett å dekke kompetansebehovene i tjenestene på disse fagområdene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.

Barne- og familieetaten vurderer at det er stor bredde i innholdet i den tverrfaglige videreutdanningen og at de ulike områdene som er beskrevet vil være relevante og dekkende for tjenestenes kompetansebehov. Etatens oppmerksomhet er rettet mot barn og unge, og vi er opptatt av at videreutdanningen må kvalifisere for arbeid med denne gruppen. Kompetansebehovet i barnevernet generelt, og institusjonsbarnevernet spesielt, er stort på området psykisk helsearbeid og rus. Denne videreutdanningen kan bidra til å heve denne kompetansen.

For å kunne vurdere hvor spesifikt tjenestens kompetansebehov vil bli dekket, mener vi likevel at det er behov for en høyere detaljeringsgrad på innholdet i de ulike områdene. Videreutdanningen bør inneholde et tydeligere fokus på kunnskap, forståelse og ferdigheter som kreves for arbeid med barn og unge som har utfordringer knyttet til psykisk helse, rus og avhengighet.

2) I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes syn på fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.

Ingen innspill.

3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

Ingen innspill.

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Barne- og familieetaten har forståelse for at forskriften skal være overordnet for å sikre at utdanningen framstår som enhetlig uavhengig av lærested, men vi mener at den likevel bør være noe mer spesifikk og at innholdet i utdanningen bør presiseres ytterligere for at behovet for lik sluttkompetanse bedre skal kunne sikres (ref spm 1).

5) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva:

Etaten anbefaler at innholdet i utdanningen og læringsutbyttemålene presiseres ytterligere med utgangspunkt i ulike brukergruppers behov.

6) Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

Ingen innspill.

7) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

Ingen innspill.

8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

Ingen innspill.

9) Hva bør betegnelsen på videreutdanningen være: a) Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid eller b) tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid?

Ingen innspill.

10) Masterutdanningen for sykepleiere inneholder følgende to læringsutbyttebeskrivelser som blant annet tematiserer selvmordsadferd og overdosefare.

Kandidaten kan bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere selvmordsatferd og overdosefare

Kandidaten har kompetanse, profesjonelt mot og kjenner sine profesjonelle grenser, samt ansvar, og kan bidra til at krevende livserfaringer som vold, overgrep, selvmordsfare og avhengighet, gis rom til å kunne erkjennes, deles og bearbeides

Bør denne tematikken også inkluderes i den tverrfaglige videreutdanningen?

Kunnskap som bidrar til å avdekke, forhindre og redusere selvmordsatferd og overdosefare bør inkluderes i den tverrfaglige videreutdanningen. Flere av yrkesgruppene som kvalifiserer for videreutdanningen vil antagelig møte på slike problemstillinger i arbeidslivet, og da er det hensiktsmessig med kompetanse på området.