Høringssvar fra Høgskulen på Vestlandet

Dato: 20.09.2021

Svar fra Høgskulen på Vestlandet på Høring - Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere

Vi takker for muligheten til å få gi svar på høringen. Vi ser det er gjort godt arbeid i programkomiteen og støtter behovet for en slik utdanning. Det mest omfattende endringen vi foreslå er at utdanningen åpnes for vernepleiere og at navnet på utdanningen endres.

1) I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.

2) I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes syn på fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.

3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

Vi vurderer at graden av detaljering i forskriften gir mulighet til lokal tilpassing og mulighet for lokale fordypningsområder.

Utdanningsinstitusjonene må kunne ha fleksibilitet til å organisere et masterløp for både en helsefaglig/ sykepleiefaglig mastergrad og en tverrfaglig videreutdanning/mastergrad.

4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Vi vurderer at læringsutbyttebeskrivelsene ivaretar kravet til sluttkompetanse uavhengig av utdanningsinstitusjon.

5 og 6) Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva:

Vi ser at spørsmål 5) og 6) henger sammen der vi ser at noen tematikker bør framheves og andre bør nedtones, og der grunngivingen for disse forslagene henger sammen.

I kap.2 er det mange spesifikke/ detaljerte læringsutbyttebeskrivelser.

Punktene g og i under ferdigheter, kan omformuleres og sammenfattes. Forskriften bør ikke framheve et teoretisk perspektiv spesielt, men heller vise til behovet for å oppøve evnen til kritiske å vurdere ulike teoretiske tilnærminger innen fagfeltet som en del av den sykepleiefaglige kjernekompetanse.

En del av læringsutbyttene i kapittel 2 er uklart formulert. For eksempel kunnskap (§4) punktene a., d., og f. og Ferdigheter (§5) punkt f.

Kommentarer til Kapittel 3 og 4.

Kunnskap om «historiske perspektiv på psykisk helse, rus og avhengighet» er viktig, men har fått relativt sett stor plass. Vi foreslår å inkludere dette i kompetanseområdet «etikk og lov». Det passer god inn her som bakgrunn i og med at både de juridiske reguleringene og etiske prinsipp og vurderingene har endret seg historisk.

§7 Punkt d) under «kompetanseområdet etikk og lov», «har inngående kunnskap om betydningen av samarbeid med pårørende/nettverk og hvordan kartlegge og aktivere helseressurser hos pasienter/brukere og pårørende, samt hvordan sette i gang effektive mestringsstøttende tiltak» hører ikke hjemme under dette kunnskapsområdet. De etiske og juridiske reguleringene som gjelder for «pårørendearbeidet» dekkes av de generelle formuleringene i de andre punktene i dette kunnskapsområdet. Punktet må flyttes til kunnskapsområdet: «sykepleiefaglig kjernekompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet». At pårørendearbeidet inkluderes tydeligere i dette kunnskapsområde er viktig også for å synliggjøre at «pårørendearbeid» er et integrert faglig ansvar for sykepleierne.

Kommentarer til Kapittel 6.

Kunnskap om «velferdsstatens verdier og reguleringer, tjenesteorganisering og rammebetingelser» er dårlig dekket. Kunnskap om dette bør inngå i Kunnskapsområdet «Faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon».

7. Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

Praksisstudier er i hovedsak hensiktsmessig beskrevet. Vi ser det er nødvendig med en lengre praksisperiode for at studentene får rom til refleksjon og å få faglig utvikling i praksis. Det å være der pasient/bruker er viktig for å utøve psykisk helsetjeneste med et sykepleiefaglig perspektiv. Vi mener at «Simulering og andre former som gir kompetanse som tilsvarer ….»bør strykes. Det bør være et minimum av praksisutøvelse som skal foregå i de direkte kliniske møter. Det er for oss uklart hvordan dette skal kunne erstattes med simulering. Møte med mennesker i sårbare og vanskelig livssituasjoner rer ikke bare teknikk og metode. Det handler om sensibilitet overfor mennesket som en møter.

8) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

I Kapittel 8 - § 22 Studiets oppbygging står det at utdanningen «bygger på bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende» og «så langt som mulig tilby valgfrie emner». HVL mener det vernepleiere er aktuelle som studenter i denne masterutdanningen. Forskriften bør endres til: Forskrift om nasjonale retningslinjer for helsefaglig masterutdanning i psykisk helse-, rus – og avhengighetsarbeid.

Forskriften har 6 kompetanseområder som skal dekkes. Vi ser likevel at det er mulig å få til valgfrie emner jf. Spørsmål 3) om autonomi og lokal tilpassing.

9) Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør "avhengighet" inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?

«Avhengighet» bør inngå som del av betegnelsen på utdanningen. Det er en del av de områder utdanningen skal dekke.

10) Hvordan kan behovet for å styrke kunnskapen om kliniske studier ivaretas i retningslinjen?