Høringssvar fra Oslo Kommune, Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester

Oslo kommune ved kommunaldirektør i Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse:

Oslo kommune mener det er positivt med en forskrift om nasjonale retningslinjer for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og en forskrift om nasjonalretningslinje for tverrfagligvidereutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Forskriftene sikrer at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon. Det er også positivt at utdanningene innrettes mot behovene både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Til de enkelte spørsmål

Høringsspørsmål til masterutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid for sykepleiere

1. I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.

Svar:Med utgangspunkt i kommunehelsetjenesten mener Oslo kommune at masterutdanningen i hovedsak dekker kompetansebehovet. Se ellers innspill lenger ned, især pkt a5. Det er viktig at betydningen av den somatisk helse vektlegges inn mot psykisk helse, rus og avhengighet.

2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes syn på fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.

Svar:Dette har brukerorganisasjoner best forutsetning for å svare på, ut fra et kommunalt ståsted vurderes det som ivaretatt.

3. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet

SVAR: Dette har utdanningsinstitusjonene mer forutsetning for å svare på, ut fra et kommunalt ståsted vurderes det som akseptabelt. Oslo kommune mener at det er viktig at det gis rom for lokal tilpasning og utvikling ved den enkelte utdanningsinstitusjon, og at den skal kunne fungere fleksibelt og justeres dersom kompetansebehovene i tjenestene endres.

4. Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

SVAR: Læringsutbyttene er relativt konkret beskrevet, og Oslo kommune anser at de vil bidra godt til felles sluttkompetanse.

5. Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? i så fall hva?

SVAR: Vi savner et tydeligere fokus på forebygging og håndtering av vold og trusler i læringsutbyttene, samt tilnærming og omsorg overfor innbyggere som motsetter seg helsehjelp. Kompetanse til tidlig å fange opp tegn til forverring i både psykisk og fysisk helsetilstand, inkludert munnhelse, er også noe som kunne vært mer vektlagt i studiet. Det kan videre vurderes om kunnskap om samspillet mellom psykisk helse og seksuell og reproduktiv helse, samt problemstillinger knyttet til kjønnsidentitet, skal vektlegges mer i form av konkrete læringsutbytter. I Kapittel 3 § 7. Etikk og lov –Kunnskap, bokstav C: foreslås også å flette inn kunnskap om begrepet likeverd, dvs. ikke bare som ledd i begrepet likeverdige tjenester. Oslo kommune ser heller ikke at velferdsteknologi er nevnt noen av læringsutbyttene. Dette bør vurderes inkludert.

6. Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva

SVAR: Oslo kommune ser ikke noe innhold som bør nedtones.

7. Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

SVAR: Det går klart fram at praksisstudiene skal ha et omfang på minimum 10 uker, og at praksisstudiene skal dekke læringsutbytter innenfor både psykisk helse, rus og avhengighet. Når det står at hele/deler av praksis kan erstattes av simulering eller andre former for kompetanse som tilsvarer praksisutøvelsen mener Oslo kommune at man bør være varsom med en slik erstatning. Det støttes i at mindre deler av praksis kan erstattes på denne måten, men langt fra hele. Simulering vil ikke synliggjøre kompleksitet/sårbarhet denne pasient/brukergruppen er i. Det er også viktig at studiet gir erfaring med reelle pasient-/brukersituasjoner innenfor psykisk helse og rus for at kandidatene skal opparbeide seg tilstrekkelig trygghet til samhandling i slike situasjoner når de er ferdige med studiet.

8. Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

SVAR: Oslo kommune ser av allerede innkomne og publiserte høringsinnspill at det stilles spørsmål om masterstudiet også kan åpnes for vernepleiere. Ut fra forslaget til forskrift mener Oslo kommune at studiet med relativt små tilpasninger også kunne gjøres relevant for vernepleiere.

Begrepene familie, pårørende og nettverk brukes tilsynelatende litt usystematisk i utkastet. Begrepet «familie og nettverk» må gjerne brukes mer gjennomgående, da mange med psykisk helse- og rusutfordringer har lite eller ingen kontakt med familie.

9. Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør "avhengighet" inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?

SVAR: Oslo kommune ser avhengighet inngår i flere av læringsutbyttene i masterstudiet, noe det ikke gjør i videreutdanningen. Dette kan være et argument for at avhengighet også bør inngå i betegnelsen på masterutdanningen. På den andre siden er det kanskje innlysende at avhengighet må være et tema i en utdanning som handler om rus, og det kan derfor anses som unødvendig å ha med «avhengighet» i betegnelsen på utdanningen. For ikke å få et for langt og komplisert navn, foreslår vi at utdanningen benevnes masterutdanning (eventuelt masterstudium) innen psykisk helse- og rusarbeid

10. Hvordan kan behovet for å styrke kunnskapen om kliniske studier ivaretas i retningslinjen?

SVAR: Med kliniske studier forstår vi her forskning på effekt og bivirkninger av nye legemidler og andre behandlingsmetoder (og ikke praksisstudier, som begrepet også i noen sammenhenger brukes om). Kunnskap om kliniske studier kan eventuelt spesifiseres under § 4, punkt e) eller § 5, punkt b).

Høringsspørsmål for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid

1. Hvordan vurderes den tverrfaglige videreutdanningen på 60 studiepoeng i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid samlet sett å dekke kompetansebehovene i tjenestene på disse fagområdene? Vi ber særlig tjenestene gi innspill på dette spørsmålet.

SVAR: Oslo kommune har i vår gjennomlesning spesielt hatt kommunehelsetjenesten i tankene, og mener at videreutdanningen i hovedsak også er dekkende for dette området. Se ellers innspill lenger ned, især pkt 5.

2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes syn på fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.

SVAR:Dette har brukerne mer forutsetning for å svare på, ut fra et kommunalt ståsted vurderes det som akseptabelt.

3. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet

SVAR: Dette har utdanningsinstitusjonene best forutsetning for å svare på, ut fra et kommunalt ståsted vurderes det som akseptabelt.

4. Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

SVAR: Læringsutbyttene er relativt overordnet beskrevet, men Oslo kommune anser likevel at de vil bidra til felles sluttkompetanse. Det oppfattes at læringsutbyttene i videreutdanningen er mindre konkret beskrevet enn i masterutdanningen, men samtidig kan det være naturlig ut fra at læringsutbyttene skal passe for flere profesjoner.

5. Er det innhold som bør leggs til eller forsterkes i utdanningen? I så fall hva:

SVAR: Savner et tydeligere fokus på forebygging og håndtering av vold og trusler i læringsutbyttene, samt tilnærming og omsorg overfor innbyggere som motsetter seg helsehjelp. Vi ser heller ikke at recovery-orientert tilnærming er nevnt. Dette er såpass sentralt innenfor fagfeltet i våre dager at i mener det bør få en tydeligere plass. Kompetanse til tidlig å fange opp tegn til forverring i både psykisk og fysisk helsetilstand er også noe kunne ønske å se mer vektlagt i studiet. Vi ser at det med fordel kan være en større vektlegging av kulturkompetanse og forståelse for åndelig og eksistensielle behov.

Utdannelsen må sikre kompetanse og ferdigheter innen bruk av kartleggingsverktøy for ulike aldersgrupper og for personer med kognitiv svikt og ivaretakelse av psykisk helse til personer med kognitiv svikt og/rus, og gjerne synliggjøre flere typer avhengighet, eks spillavhengighet.

Det bør også vurderes om majoritets- og minoritetsproblematikk, seksuell helse og problemstillinger knyttet til kjønnsidentitet, skal vektlegges mer i form av konkrete læringsutbytter. Eksempelvis er det behov for kunnskap om hvordan migrasjonsprosesser og migrantbakgrunn kan påvirke helsetilstand og forekomst av uhelse, samt tilgang til kvalitet på helsetjenester og barrierer ulike grupper kan oppleve når det gjelder bruk av helsetjenester og tillit til helsetjenester Mangfoldskompetanse og flerkulturell kompetanse må i større grad enn det til nå er gjort inkluderes i psykisk helsearbeid. I denne sammenheng kan også tema som samarbeid med frivillige organisasjoner, trossamfunn og lokale ressurspersoner (eksempelvis innbyggere med minoritetsbakgrunn og innbyggere med relevante livserfaringer), være aktuelt å ta inn i utdanningen. Det bør generelt legges mer vekt på betydningen av likeverdige helsetjenester. Dette omfatter kultursensitivitet, helsekompetanse, rosa kompetanse, bruk av inkluderende dialog, pasientens rettigheter til tolk, samt benyttelse av ulike metoder og evalueringsverktøy for å faktisk oppnå mer likeverdige helsetjenester i praksis. Ser og behov for større vektlegging av tverrfaglig samhandling i og med at det er en tverrfaglig videreutdanning der de ulike profesjonene kan dra nytte av grunnkompetansen. ser heller ikke at velferdsteknologi eller e-helseløsninger er nevnt noen av læringsutbyttene. Dette bør vurderes inkludert

6. Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen? I så fall hva

SVAR: Ser i utgangspunktet ikke noe som bør nedtones.

7. Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

SVAR: Fire uker praksis er lite, og det er viktig at utdanningsinstitusjonene sikrer kvaliteten på denne praksisen. Dette punktet i forskriften er lite beskrevet, men det er til en viss grad betryggende at praksisstudiene knyttes opp mot læringsutbyttene. Det framstår imidlertid som lite ambisiøst at praksis eventuelt kan knyttes til bare ett av læringsutbyttene (dvs. ett eller flere læringsutbytter, som det står). En fire-ukers praksis må kunne knyttes til mer enn ett læringsutbytte, selv om det ikke kan forventes at alle tema dekkes. Viktig at de læringsaktivitetene skjer i praksisrelatert reell samhandling med pasient/bruker.

8.Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?

SVAR:Oslo kommune ser det som positivt at nettverk sidestilles med familie i læringsutbyttene ved konsekvent bruk av begrepet «familie og nettverk», da mange med psykisk helse- og rusutfordringer har lite eller ingen kontakt med familie.

9. Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør "avhengighet" inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?

SVAR: Oslo kommune ser begrepet avhengighet brukt bare én gang i læringsutbyttene. Dette indikerer at avhengighet ikke er så mye vektlagt i utdanningen at det kvalifiserer for å inngå i betegnelsen på videreutdanningen. Vi foreslår at utdanningen benevnes Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid. Benevnelsen på kandidatene som tverrfaglige psykisk helse- og rusarbeidere som brukes noen steder i dokumentet klinger ikke så godt. Vi foreslår at dette begrepet der det er brukt i dokumentet byttes ut med kandidatene.

10. Hvordan kan behovet for å styrke kunnskapen om kliniske studier ivaretas i retningslinjen?

SVAR: Dette er en kompetanse som det er viktig at alle med videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid har. I kapittel 5 framheves riktignok kandidatenes ansvar for å bidra til å forhindre dødsfall, men det ville være betryggende om forebygging av selvmord og overdoser nevnes konkret som læringsutbytte, og at også traumeinformert tilnærming og omsorg tydeliggjøres i læringsutbyttene i kapittel 5, slik vi ser ansatser til. Sammenhengen som kan sees mellom tidligere traumer, barndomsbelastninger og både fysisk og psykisk helse, samt helseskadelig bruk av rusmidler, må vektlegges i studiet. Her vil vi også nevne familieperspektivet i psykisk helsearbeid. Hvordan arbeide målrettet med familier for å treffe bredt med forebyggende og behandlende tiltak for å unngå f.eks. generasjonsoverførte traumer og belastninger, er også noe som bør belyses i videreutdanningen.