Høringssvar fra Statens Helsetilsyn

Dato: 16.09.2021

Statens helsetilsyn, Svar på høringsspørsmål.

2021/1405 – Høring - Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere og forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid

Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid for sykepleiere

Høringsspørsmål

Spørsmål 2, 3, 4, 5, 6, 8 og 10 har vi vurdert ikke relevant å svare ut.

1. I hvilken grad vurderes læringsutbytttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i tjenestene?

Helsetilsynet er av den oppfatning at dette dekkes i tilstrekkelig grad i utkastet og viktig at det er vektlagt rom for lokale tilpasninger.

4. Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Etter helsetilsynets vurdering er dette ivaretatt ved at det er en strukturert tilnærming som ivaretar og sikrer lik sluttkompetanse og kan bidra til kvalitetssikring og videreutvikle utdanningstilbudet.

7. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet, både i innhold og omfang?

Slik vi har vurdert spørsmålet fremkommer det som alle sentrale elementer er implementert for å oppnå et tilfredsstillende læringsutbytte i praksis.

Det kan stilles spørsmål ved om praksisveiledere i tilstrekkelig grad har veilederkompetanse, noe som kan ha betydning for studentenes læringsutbytte.

9. Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør «avhengighet» inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?

Vi har vurdert at «avhengighet» bør inngå som en del av betegnelsen på utdanningen da ordet har dekker flere ulike former for avhengighet og som pasienter i ulik grad kan ha behov for helsehjelp for.

Mekanismene for avhengighetsutvikling regnes som en generell prosess som gjelder alle former for avhengighet. De vanligste stoffene som kan være avhengighetsskapende er: nikotin, alkohol, narkotiske stoffer, legemidler, men også flere typer adferd som spillavhengighet, seksualavhengighet og treningsavhengighet er nevnt.

Høringsspørsmål for tverrfaglig videreutdanning i psykisk hele-, rus- og avhengighetsarbeid.

Spørsmål 2,3,5,6 og 8 har vi vurdert som ikke relevante å svare ut.

1. Hvordan vurderes den tverrfaglige videreutdanningen på 60 studiepoeng i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid samlet sett å dekke kompetansebehovene i tjenestene på disse fagområdene?

Det fremkommer som dette er godt ivaretatt ved de temaer som er skissert.

4. Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får felles sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved.

Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Helsetilsynet har vurdert at dette er godt ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene.

7. Er beskrivelsen av praksisstudiene hensiktsmessig beskrevet både i innhold og omfang?

Etter helsetilsynets oppfatning fremkommer det som praksisstudiene er tilstrekkelig og hensiktsmessig beskrevet.

9. Hva bør betegnelsen på videreutdanningen være: a) Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid eller b) Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid?

Helsetilsynet mener at alternativ b) er mest dekkende. Ordet avhengighetsarbeid beskriver og omfatter ulike former for avhengighet for pasienter/brukere som kan være i behov av tjenester i helsevesenet.

10. Masterutdanningen for sykepleiere inneholder følgende to læringsutbyttebeskrivelser som blant annet tematiserer selvmordsatferd og overdosefare.

Kandidaten kan bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere selvmordsatferd og overdosefare.

Kandidaten har kompetanse, profesjonelt mot og kjenner sine profesjonelle grenser, samt ansvar, og kan bidra til at krevende livserfaringer som vold, overgrep, selvmordsfare og avhengighet, gis rom til å kunne erkjennes, deles og bearbeides.

Bør denne tematikken også inkluderes i den tverrfaglige videreutdanningen?

Vi er positive til at helsepersonell som er i kontakt med selvmordstruede eller overdoseutsatte personer gjøres mer kompetente og trygge innenfor deres definerte ansvarsområde.