Høringssvar fra OsloMet - storbyuniversitetet

Dato: 26.02.2021

Høring – RETHOS – Forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning

Høringssvar fra Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet

1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?

Tittelen bør være: Forskrift om nasjonal retningslinje for masterstudium i operasjonssykepleie

Virkeområdet og formålet i paragraf 1 bør omformuleres:

Forskriften gjelder for masterutdanning i operasjonssykepleie, men med mulighet for å avstige etter 90 studiepoeng med fullført videreutdanning i operasjonssykepleie.

Etter vår mening vil ikke en operasjonssykepleier med videreutdanning på 90 studiepoeng være i tråd med tjenestens framtidige kompetansebehov. Det vil en operasjonssykepleier med mastergrad i operasjonssykepleie inneha.

Retningslinjen er i stor grad i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov ved fullført mastergrad på 120 studiepoeng.

Man kan tenke seg at behovet for at operasjonssykepleieren blir spesialisert innen ulike kirurgi-grener øker. Utkastet vurderes til å ha et for bredt nedslagsfelt på bekostning av den dybdekompetanse spesialisthelsetjenesten har behov for. Det kan framkomme i retningslinjen hva man tenker i forhold til operasjonssykepleieren som generalist/spesialist.

2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?

Fagets selvstendighet framkommer ikke i introduksjon, og omsorgsbegrepet er utelatt. Både operasjonspasienten og operasjonssykepleieren kan synliggjøres i større grad. Den forebyggende funksjon og pasientsikkerhet bør fremmes ytterligere.

3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?

Retningslinjen framstår overordnet, men ok i henhold til mandatet.

4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Det kan gjerne defineres flere fokusområder som står sentralt i vår profesjonsutøvelse.

5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?

Hypotermi, ikke-tekniske ferdigheter, antiseptiske/ septiske infeksjonsforebyggende tiltak, hygiene-begrepet, sår og sårbehandling, lukking av sår.

6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?

Praksisstudier bør beskrives mer konkret. Vi bør ligge på samme antall uker som intensiv/barn/anestesi, og det må framkomme helt konkret om det er 30 uker x 4 eller 5 dager praksis. Det bør presiseres at studentene skal veiledes av operasjonssykepleiere.

7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?

Innenfor rammene er det lite sannsynlig at studentene har inngående kunnskap om implementering, prioritering, innovasjon, entreprenørskap og bærekraft med avstigning etter 90 studiepoeng.

8. Er felles temaer/innhold for ABIOK-utdanningene som nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert?

Kompetanseområdene bør være felles. Læringsutbytter innen kvalitetsarbeid, vitenskapsteori og forskningsmetode bør samkjøres, og det bør være flere læringsutbytter innen medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap.

Andre kommentarer/innspill

Krav om klinisk praksis for opptak

Det må inkluderes at det kreves to års klinisk erfaring. Det er en kunnskapsbasert videreutdanning som krever klinisk erfaring.

Hvorvidt avslutning av utdanningen etter 90 studiepoeng vil ivareta kompetansebehovene i tjenestene i tilstrekkelig grad

Spesialsykepleiere møter stadig mer komplekse krav til å kritisk vurdere, analysere og ta stilling til etiske og faglige problemstillinger. Dette er en kompetanse spesialsykepleiere vil tilegne seg med et masterstudium.