Høringssvar fra St Olavs Hospital

Dato: 28.02.2021

Høringssvar fra St Olav på forslag til Forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning

1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?

«Det fremtidsrettede» dekkes i tilfredsstillende grad gjennom formuleringer i formålets siste avsnitt, og følges opp i kompetanseområde kapittel 5, Teknologi, innovasjon og entrepenørskap og i kompetanseområde kapittel 6 og 7, vitenskapsteori og forskningsmetode.

Avstigningsmuligheten kan bidra til økt antall operasjonssykepleiere på kort sikt, men kan også føre til at færre, og ikke flere tar en mastergrad. Avstigningsmuligheten kan skape et kunstig skille i retningslinjen som kan bety at utdanningen ikke blir tilstrekkelig framtidsrettet med tanke på operasjonssykepleierens evne til kritisk og analytisk tenkning og utvikling av operasjonssykepleie som fag og funksjon.

2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientenes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?

Pasientens framtidige behov vurderes til å være godt ivaretatt, med de betenkningene som nevnt over.

3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?

Sammenlignet med retningslinjen for anestesisykepleierutdanningen er denne retningslinjen mindre detaljert og mer overordnet. Anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere er to selvstendige profesjoner, men de jobber i team omkring samme pasientmålgruppe, og mye av undervisningen vil kunne være felles. I forslag til retningslinje for operasjonssykepleierutdanningen vurderes utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning og være ivaretatt, men ABIO-retningslinjene bør i større grad harmoniseres når det gjelder detaljeringsgrad.

4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Læringsutbyttene er relativt overordnet, og det er relativt få læringsutbytter. Få og overordnede læringsutbytter gir rom for tolkning. Noen av læringsutbyttene bør spisses og tydeliggjøres. Se under.

5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?

Evnen til å jobbe i team, instrumenthåndtering samt dokumentasjon av operasjonssykepleierens selvstendige funksjon bør tydeliggjøres/spisses i læringsutbyttene. Operasjonssykepleie som fag og profesjon er beskrevet gjennom formål og læringsutbytter, men ville ha blitt tydeligere dersom dette hadde vært et eget kompetanseområde. Jfr høringsutkastet til hhv anestesi- og barnesykepleierutdanning og deres første kompetanseområde.

6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?

Praksis er i all hovedsak godt beskrevet. Det er viktig at både utdanningsinstitusjonens og praksisfeltets ansvar forskriftsfestes og følges opp. Det står at praksisveileder som hovedregel bør ha veiledningskompetanse. Her er det en lang vei å gå, og det bør presiseres at partene skal samarbeide om en plan for gjennomføring av veiledningsopplæring. Ved å stimulere til at flere operasjonssykepleiere får mastergrad, vil også veiledningskapasiteten bli bedre, og vi vil kunne få flere kombinerte stillinger. Dette peker på behovet for 2-årige integrerte masterutdanninger i spesialsykepleie.

7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?

Ok

8. Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene som nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert?

Felles temaer som vitenskapsteori og metode, kommunikasjon, tverprofesjonell samhandling, innovasjon og pasientsikkerhet er ikke hensiktsmessig integrert når det gjelder ABIOK.

En mere lik inndeling og benevning av kompetanseområder vil være hensiktsmessig. Både i forslag til barnesykepleierutdanning og anestesisykepleie omhandler det første kompetanseområdet spesialsykepleierspesialiteten som fag og profesjon. Dette bør gjøres likt for de øvrige utdanningene. Likedan bør de siste 30 (60) stp knyttet til fordypning ha en lik benevning av dette kompetanseområdet. «Fordypning i vitenskapsteori og metode» er ok.

St Olavs hospital ønsker at to års klinisk praksis skal være opptakskrav.