Høringssvar fra Universitetet i Sørøst Norge

Dato: 23.02.2021

USN takker for muligheten til å gi innspill på forskriften om nasjonal retningslinje for operasjonsutdanningen.

Tittel, virkeområde og formål.

Tittelen er «Forskrift om nasjonale retningslinje for operasjonssykepleie». Siden læringsutbyttene er lagt på nivå 7: Master (2. syklus) bør retningslinjens tittel gjenspeile dette. USN foreslår at tittelen endres til: «Retningslinje for masterutdanning i operasjonssykepleie», og at benevnelsen benyttes gjennomgående i forskriften.

Formålet med utdanningen er beskrevet på et overordnet nivå, og det er behov for å tydeliggjøre operasjonssykepleierens fag- ansvars- og yrkesutøvelse.

Det er uklart hva som menes med «Fullført operasjonssykepleierutdanning på 120 studiepoeng gir mastergrad i operasjonssykepleie og kvalifiserer for arbeid som operasjonssykepleier. Kandidater som avslutter utdanningen etter 90 studiepoeng, har fullført videreutdanning i operasjonssykepleie og kvalifiserer også til arbeid som operasjonssykepleier». Her kan man få inntrykk av at 90 og 120 studiepoeng gir samme kvalifikasjoner. Det bør tydelig fremkomme at kandidater som avslutter etter 90 studiepoeng avslutter uten å ha graden operasjonssykepleier. Formålet kan ikke beskrives likt for kandidater som avslutter etter 90 studiepoeng og for de som fullfører mastergraden på 120 studiepoeng.

Nedenfor ligger vårt svar på høringsspørsmålene:

1. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestens fremtidige kompetansebehov?

Master i operasjonssykepleie skal bygge videre på bachelorutdanning i sykepleie, og utdanne selvstendige yrkesutøvere i operasjonssykepleie. I tillegg skal utdanningen legge grunnlag for videre Ph.d. studier. Uten denne gradsstrukturen vil det bli vanskeligere å rekruttere lærere til faget, da det kreves både master og Ph.d./førstekompetanse for å utdanne operasjonssykepleiere.

Det gjøres oppmerksom på at begrepene hygiene og smittevern kommer fra to ulike tradisjoner. Ved å fjerne hygienebegrepet og ikke legge det som grunnlag for faget, dreies fagets egenart mot en mer fragmentert tenkning. Der den helhetlige tenkningen rundt smitteforebyggende arbeid, som å ha kontroll og oversikt over rom, utstyr, lagring, aseptikk, antiseptikk, og der arbeidet blir sett på som en prosess som hele tiden overvåkes, vil falle bort. Noe som nåværende pandemi har lært oss er viktig.

Utkastet speiler i for liten grad fagets bredde.

2. I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med pasientens fremtidige behov for kompetanse i tjenestene

Utvikling innen operasjonssykepleie/kirurgi blir stadig mer komplekst, blant annet gjennom kontinuerlig ny teknologisk utvikling innen kirurgifaget.

Kravet om å jobbe kunnskapsbasert krever forskning i eget fag og erfaring med å utvikle, gjennomføre og systematisk argumentere for ny kunnskap eller nye praksiser. For å imøtekomme disse kravene bør utdanningen etableres som en helhetlig masterutdanning. Dette vil sikre at alle fremtidige kandidater kan fremskaffe og vurdere, samt implementere ny kunnskap til det beste for å imøtekomme den fremtidige pasientens behov.

3. Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?

Forskriften har valgt å benytte overordnede læringsutbytter med svært generelle og overordnede formuleringer. Det gir stort rom for tolkningsmuligheter. Læringsutbyttene viser for eksempel i liten grad hvordan praksisstudiene skal påvirke den totale læringsmengden og hva som er forventet at kandidaten skal kunne av praktiske ferdigheter etter endt studie.

4. I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene

Retningslinjene er romslige og gir rom for tolkning. Språkdrakten er imidlertid så generell at en minimums standard ikke trer tydelig frem. Det ønskes derfor tydeligere læringsutbytter.

5. Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?

Utdanningen bør bygge videre på sykepleiefagets teori, begreper og kunnskapsgrunnlag. Utdanningen bør også bygge videre på operasjonssykepleiefagets historie, videreføre begrepet og de smitteforebyggende praksiser faget har utviklet gjennom mange år.

De smitteforebyggende praksisene som antiseptisk og aseptisk arbeid, steril adferd, organisering og planlegging er arbeid i et rent-, sterilt- og ultrarent rom bør utarbeides som egne læringsutbytter. Det savnes i tillegg læringsutbytter innenfor:

· Akutt kirurgi og traumebehandling

· Hypotermi

· Ikke- tekniske ferdigheter

6. Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbart?

Praksisstudier er beskrevet rent organisatorisk. Praksistilbyder skal sørge for at veileder er av samme profesjon, og fortrinnsvis på masternivå, og helst med formell veilederkompetanse. Det savnes også at gynekologi/obstetrikk utheves som et område alle operasjonssykepleierne skal ha praksis fra. Dette fordi akutt fødselshjelp vil kunne forekomme på alle sykehus.

Praksisstudiers omfang bør være på minimum 30 uker med minst 30 timers direkte pasientnært arbeid. I tillegg kommer simulering på skolen Det bør komme tydeligere frem hvordan læringsutbyttene kan oppnås. En gjennomtenkt plan for hvordan praksis kan organiseres, både i forhold til kontinuitet i praksis, de ulike seksjonene, og også hvordan teori og praksis organiseres og integreres for å sikre kandidatens kompetanse.

7. I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?

Hele studiet er lagt opp til at dette er en masterutdanning. Den lar seg gjennomføre. Ved avkortet utdanning vil kandidaten ha en manglende kompetanse med tanke på fremtidens behov. Særlig når det gjelder å jobbe kunnskapsbasert, faglig utvikling og forskning på eget fag, og på evnen til å argumentere og evne til kritisk tenkning og refleksjon i utøvelse av faget.

8. Er felles temaer/innhold for ABIOK – utdanningene som nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert?

Felles temaer med de andre utdanningene kan med fordel være vitenskapsteori og metode. Det kan også omfatte et samarbeid om prosjektplan og masteroppgaven. Andre emner som innføring i pasientsikkerhet, lover og jus kan med fordel være felles. Det er ikke formålstjenlig at ABIOK utdanningene er så ulike i læringsutbyttene på felles emner. Samtidig er det viktig å synliggjøre det særegne og kjerneområder i hver utdanning.

Andre innspill:

· Teksten bør være mer foroverlent og proaktiv

· Språket er tidvis lite presist, tungt og betydningen kommer ikke alltid klart nok frem

· Operasjonssykepleierens ansvars- og funksjonsområde, særegne kompetanse og selvstendige beslutningskompetanse bør synliggjøres tidligere i dokumentet

· Digital kompetanse og avansert medisinsk teknologi

· Løfte fram operasjonssykepleie som selvstendig profesjon i overskrifter

· Læringsutbyttene om vitenskapsteori og forskningsmetode bør revideres