Høringssvar fra Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Institutt for helse - og omsorgsvitskap

Dato: 26.02.2021

Tilbakemelding på høringsspørsmål RETHOS3 – operasjonssykepleie. Høgskulen på Vestlandet

Spørsmål 1: I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?

Retningslinjene er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) nivå 7, som beskriver masternivået innen høyere utdanning. Vi finner det betenkelig at departementene fremdeles opererer med begrepet «videreutdanning», som ikke har noen plass i NKR. Videre at både masterutdanning og videreutdanning begge kvalifiserer til å arbeide som operasjonssykepleier. Fremtidens helsetjenester har behov for sykepleiere som har evne til å følge med i den medisinsk-teknologiske utviklingen, identifisere, analysere og anvende ny forskning. Fremtidens helsetjenester trenger at de som kjenner problemstillingene i sykepleietjenesten best, har trening i å initiere og gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid. Vi kan ikke se at et avbrutt masterløp gir den treningen. Et avbrutt masterløp dekker heller ikke tjenestenes fremtidige kompetansebehov, eller brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene.

Spørsmål 2: I hvilken grad vurderes utkast til retningslinjen å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene?

Operasjonssykepleie/kirurgi fordrer at de som har ekspertisen utvikler nytt kunnskapsgrunnlag på et vitenskapelig, forskningsbasert nivå. Et vitenskapelig, kunnskapsbasert nivå har betydning for hvordan refleksjonsevnen og etisk beredskap utvikles. Kravet om å jobbe kunnskapsbasert krever forskning i eget fag og erfaring med å utvikle, gjennomføre og systematisk argumentere for ny kunnskap eller nye praksiser. For å imøtekomme disse kravene må utdanningen etableres som en helhetlig masterutdanning. Dette vil legge til rette for at alle fremtidige kandidater kan fremskaffe, vurdere og implementere ny kunnskap. Det vil også legge til rette for at fremtidige operasjons-sykepleiere kan bidra på nye arenaer og selvstendig bidra til å bygge opp kirurgiske virksomhet f.eks. i kommunene.

Spørsmål 3: Hvordan vurderes graden av detaljering sett i forhold til utdanningsinstitusjonens rett til autonomi og lokal tilpasning?

Forskriften er utformet med overordnede læringsutbytter med svært generelle og tekniske formuleringer. Dette gjør faget lite synlig og gjør forskjellene mellom de ulike masterutdanningene mindre tydelig, og en minimumsstandard trer ikke tydelig frem. Læringsutbytter knyttet til praktiske ferdigheter utviklet i praksisstudiene er også utydelige/ fraværende.

En ønsker derfor tydeligere læringsutbytter som viser fagets autonomi og grunnleggende praksiser. Dette kan gjøres ved å etablere et eget kapittel for operasjonsfaget som profesjon.

Eksempelvis:
Kapittel X Læringsutbytte for kompetanseområdet operasjonssykepleie som profesjon.

Videre foreslås det følgende endringer og tillegg i kursiv i de foreslåtte læringsutbyttene: (det er kun læringsutbytter med endringer som blir nevnt)

Spørsmål 4: I hvilken grad vurderes behovet for nasjonal standardisering å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

Retningslinjene er romslige og gir rom for tolkning. Språkdrakten er så generell at en minimums standard ikke trer tydelig frem. En ønsker derfor tydeligere læringsutbytter f.eks:

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse

§ 4 Kunnskap
Kandidaten

b. har avansert kunnskap om mikrobiologi, smitterisiko, antibiotikabruk,

resistensutvikling, hygiene og smittevern

c. har avansert kunnskap om kirurgi, kirurgiske prinsipper, kirurgiske undersøkelser kirurgisk leiring og hypotermi forebyggende tiltak som er relevant for yrkesutøvelsen

§ 5 Ferdigheter
Kandidaten

b. kan anvende relevant kunnskap for klinisk beslutningstaking og iverksette handling relatert til symptomer og kliniske tegn på manglende dekning av grunnleggende behov

c. kan analysere og vurdere sammenheng mellom vert-mikrobe og miljø og sette i verk riktige hygieniske tiltak inkludert aseptisk og antiseptisk arbeidsmetode.

d. kan bruke relevant kunnskap og selvstendig gjennomføre kirurgisk leiring, og hypotermi forebyggende arbeid.

d. kan identifisere, desinfisere og sterilt dekke et operasjonsfelt

e. kan selvstendig planlegge, organisere og gjennomføre et kirurgisk inngrep

§ 6 Generell kompetanse
Kandidaten

b. kan anvende kunnskap og ferdigheter om komplikasjoner knyttet til kirurgisk behandling samt lede og iverksette omsorgsfull profesjonsutøvelse.

c. har spesialiserte kunnskaper om kirurgiske instrumenter, stell, desinfisering, sterilisering og oppbevaring av disse.

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet operasjonssykepleie- etikk, kommunikasjon og samhandling

§ 7 Kunnskap
Kandidaten

a. har avanserte kunnskaper om operasjonspasienten, pårørende og helsepersonell sine vanligste opplevelser og reaksjoner og erfaringer med sykdom og aktuelle etiske dilemmaer og kan vise omsorg og situasjonstilpasset støtte for disse.

f. kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i sykepleieteori, begreper, historie, tradisjoner og egenart.

§ 8 Ferdigheter
Kandidaten

a. kan vise omsorg og medfølelse i utøvelsen av faglig forsvarlig operasjonssykepleie i samsvar med helselovgivning og profesjonsetikk.

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet operasjonssykepleie – faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

§ 11 Ferdigheter
Kandidaten

a. kan analysere og iverksette tiltak for å forebygge kirurgiske komplikasjoner som sårinfeksjoner, leiringsskader og hypotermi.

d. Kan analyser og vurdere sårbare pasienters behov og iverksette individualisert omsorg.

§ 12 Generell kompetanse
Kandidaten

b. kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i ledelse, både i den sterilt utøvende og koordinerende funksjonen og i operasjonsavdelingen

Spørsmål 5: Er det noen typer kompetanser som mangler i høringsutkastet til retningslinje?

Master i operasjonssykepleiefaget bør legge til rette for at studentene utvikler både kunnskap, ferdigheter og klokskap. Læringsutbyttene bør tydeliggjøre at det er forventet at kandidaten skal utvikle bestemte definerte ferdigheter, og vise evne til omsorg og situasjonsbestemt støtte.

Det mangler læringsutbytter rettet mot;

  • sykepleiens grunnlag, teori og begreper
  • grunnleggende hygiene, aseptikk og antiseptikk, og adferd
  • operasjonssykepleiernes kompetanse i forhold til behandlingsrommene, dets standard og krav
  • kompetanse i traumebehandling/traumemottak
  • ferdigheter i handlingsberedskap-handlingskompetanse i forhold til akutte situasjoner under operasjoner, eksempelvis homeostase ved blødninger
  • kompetanse i å forebygge hypotermi

Spørsmål 6: Er praksis (praksisstudiet) hensiktsmessig beskrevet og gjennomførbar?

Praksis bør være likt beskrevet i ABIOK utdanningene. Praksistilbyder skal sørge for at veileder er av samme profesjon, og fortrinnsvis på masternivå.

Forslag til retningslinje fremhever at praksisstudiene utgjør en integrert del av studiet, og at skal legges til rette slik at læringsutbyttene kan oppnås, utover dette beskrives praksisstudiene ikke. Det tas ikke stilling til hvor mange ulike praksisarenaer studenten trenger erfaring i eller hvilket nivå (dagkirurgi/ lokal-sentral-universitetssykehus) Det tas heller ikke stilling til om praksis skal omfatte alle aldersgrupper og elektiv/akutt kirurgi/traumer.

Forslaget til retningslinjen erkjenner ikke at rammene for praksisstudiene trenger en beskrivelse ut over læringsutbyttebeskrivelsene for at studenten ved hver utdanningsinstitusjon kan oppnå et felles minstenivå.

Det savnes at retningslinjen ikke nevner gynekologi/obstetrikk som et nødvendig praksisområde. Alle operasjonssykepleiere bør kunne gjennomføre et keisersnitt, da akutt fødselshjelp vil kunne forekomme på alle sykehus og er livreddende arbeid, for eksempel når en gravid trafikkskadd kommer til en ortopedisk operasjonsstue.

Spørsmål 7: I hvilken grad er omfanget av utdanningen gjennomførbar innenfor rammene av utdanningen?

Samlet sett legges det opp til en svært omfattende utdanning der noen emner som kunnskapsbasert praksis, ledelse, veiledning, vitenskapsteori og metode, og metoder for innovasjonsprosesser får større plass. Da ingen av læringskapitlene er vektet med studiepoeng er det vanskelig å vurdere omfanget av den nye utdanningen. Det er imidlertid ikke vanskelig å se at studenten ikke kan oppnå alle læringsutbyttene uten å fullføre hele masterutdanningen.

Spørsmål 8: Er felles temaer/innhold for ABIOK- utdanningene som nevnt ovenfor hensiktsmessig inkludert?

Forslag til forskrift for ABIKO utdanningen har slik de nå foreligger ulike læringskapitler, og med læringsutbytter som er plassert ulikt i læringskapitelene. Ved å se retningslinjene for ABIOK-utdanningene i sammengeng, er det ikke gitt hvor utdanningene kan samarbeide. Fagutøverne innenfor ABIKO samarbeider nært om den samme pasienten, og trenger også å få trening sammen med andre ABIKO-studenter under utdanningen. For eksempel er felles emner som sykepleiefaglig fordypning, fysiologi, patofysiologi, etikk, ol behandlet ulikt i de ulike forskriftene.

I dette forslaget til forskrift er både vitenskapsteori og metode, kommunikasjon, tverprofesjonell samhandling, innovasjon og pasientsikkerhet integrert.

Vi anbefaler at det gjøres et arbeid for å legge til rette for at ABIOK utdannelsene har felles læringsutbyttebeskrivelser innenfor gitte emner.

Oppsummering og kommentarer

Master i Operasjonssykepleie skal bygge på bachelor utdanning i sykepleie og utdanne selvstendige yrkesutøvere innen operasjonssykepleie, samt danne grunnlag for videre ph.d.-studier. Forskriften legger til rette for videre studier på ph.d.- nivå med gode læringsutbytter i vitenskapsteori og metoder samt vitenskapelig arbeid på masternivå. Forslaget til retningslinje mangler tydelige læringsutbytter rettet mot sykepleiefagets grunnlag, teori og begreper som kunne ha tydeliggjort progresjonen mellom de tre nivåene.

Forskrift for bachelor i sykepleie inneholder følgende læringsutbytter:

  • har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie.

Det finnes ikke tilsvarende læringsutbytte på masternivå i forslaget til retningslinje for master i operasjonssykepleie.

Sykepleiefaget, forstått som å ivareta menneskets grunnleggende behov og pasienten som person, er substansen i utdanningsløpets progresjon.

Forslaget til retningslinje beskriver at kandidaten skal møte samfunnets og helsevesenets behov for operasjonssykepleie knyttet til spesialisthelsetjenestens etterspørsel, og videre at operasjonssykepleieren bidrar til å ivareta pasientens grunnleggende og komplekse behov gjennom den forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon. Med tanke på at kirurgisk aktivitet kommer til å foregå i kommunene i fremtiden, er det argumenter for ikke å knytte utdanningen så sterkt opp til spesialisthelsetjenestens behov.

Hygiene er ikke nevnt i forslaget til retningslinje. Hygiene er et etablert begrep i det teoretisk-vitenskapelige litteraturgrunnlaget for sykepleie og omfatter tilnærminger for å ivareta helse, smitteforebyggende arbeid, betydningen av arkitektur i sykepleien, holdninger og arbeidspraksiser. Smittevern (engl.: control and prevention of infectious diseases) er brukt i forslaget til retningslinje. Smittevern omfatter forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer, inkludert medisinske, administrative, organisasjonstekniske og juridiske tiltak samt anbefalinger for atferd med sikte på å beskytte mot infeksjoner.

Det anbefales at det gjøres en kritisk vurdering av hvilke begrep som skal benyttes i forskriften med tanke på fagets autonomi.

Forslaget til retningslinje bruker begrepet personsentret tilnærming. Omsorgsbegrepet er et alternativt begrep som er minst like aktuelt fordi det er vel etablert i litteraturgrunnlaget for sykepleie, men spesielt fordi omsorgsbregrepet brukes i helsepersonelloven for å gi rammer for virksomheten.

Det har vært diskutert i fagmiljøet om hvorvidt to års sykepleiepraksis skal være et opptaksvilkår for masterutdanning. Betydningen av å ha klinisk erfaring ved oppstart er veid opp mot betydningen av å komme raskt i gang med videre studier etter bachelorgrad trenger en nyansering. I operasjon-sykepleiegruppen har det vært et udiskuterbart krav til relevant klinisk praksis for opptak til utdanningen med krav om 2 år relevant klinisk praksis før studiestart.

Det bør gjøres en grundig vurdering av 2 års praksis som grunnlag for opptak til studiet, og om bachelor i sykepleie kan være opptakskriteriet.