Høringssvar fra Helse Midt-Norge RHF

Helse Midt-Norge RHF har konsultert fagledernettverket for prehospitale tjenester i denne saken, og støtter uttalelsen fra fagråd ambulanse som gjengitt under når det gjelder punktene omhandlende paramedisin.

1.1 Kapittel 3

§ 3-11

Fagråd ambulanse støtter forslaget om Y-vei inn i studiet for søkere uten generell studiekompetanse. Fagrådet mener at dette vil være en viktig rekrutteringsvei for personell med erfaring fra ambulanseyrket men uten generell studiekompetanse, og som ønsker videre kvalifisering for prehositalt arbeid gjennom Bachelor paramedisin.

Fagråd ambulanse tror framover også vil komme relevante videreutdanninger gjennom ulike masterprogrammer. Dette vil da bare være et alternativ for de som har gjennomført en bachelorutdanning.

1.2 Kapittel 4

2.2 Endring i spesielle opptakskrav:

Fagråd ambulanse ser at det er innført en midlertidig løsning med egenerklæring for fysisk form på grunn av pandemisituasjonen, og at forslaget om permanent fritak for fysisk opptaksprøve skal vurderes senere.

Fagråd ambulanse er av den oppfatning at fagmiljøet må være med på en slik evaluering sammen med utdanningsinstitusjonene. Bachelor paramedisin retter seg mot flere yrkesarenaer, men vil være kompetansegivende for ambulansetjeneste. Det er allment akseptert at ambulansetjeneste stiller krav til god helse og fysisk form. Dette gjelder både for å kunne fylle yrkesrollen, og for å kunne forebygge belastningsskader over tid.

Bachelor paramedisinutdanningen rekrutterer flest til ambulanseyrket, og ved endt studie er det autorisasjon som ambulansearbeider som erverves. Fagutdanningen har fysisk test før opptak som lærling og det er ingen signaler på at dette skal endres. De fysiske kravene for de som skal inneha autorisasjon som ambulansearbeider bør være like.

Helse Midt-Norge har også konsultert helseforetakene i regionen når det gjelder pkt. 1.2 Kapittel 4, §4-11 om desentralisert utdanning.

Poenget med forslaget slik vi forstår det er å presisere det Kunnskapsdepartementet mener vil være å opprettholde nåværende praksis om at det kun skal være tillatt å stille krav om geografisk tilknytning til desentraliserte utdanninger på deltid.

Vi ønsker likevel å spille inn at bør vurderes å gi mulighet for opprettelse av enkelte desentraliserte studier også på heltid. Helseforetak med sykehus i distriktene opplever at mange av studentene innen sykepleie ikke har geografisk tilknytning til studiestedet, og at det følgelig er vanskelig å holde på nyutdannede etter fullført utdanning. Dette er også en kjent problemstilling i mange kommuner.

Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin publiserte i 2016 en rapport om hvor nyutdannede sykepleiere utdannet i Nord-Norge ender opp i arbeidslivet. En av konklusjonene i rapporten er at utdanningssteder nær oppvekststed har høyere tilbakevendingsandel når det gjelder arbeidssted. Rapporten peker også på at desentraliserte kull i bl.a. Finnmark og Troms har svært lokal rekruttering og stor effekt på det lokale arbeidsmarkedet. Enkelte av disse utdanningene har vært på heltid.

Gitt den nasjonale mangelen på sykepleiere kan det være formålstjenlig å holde muligheten åpen for utdanningsinstitusjoner som ønsker å prøve ut desentralisert utdanning på heltid med krav om geografisk tilknytning. Vi er samtidig enige i at statlig finansierte studieplasser i utgangspunktet bør være åpent for alle, og at opprettelse av slike heltidsprogrammer bør vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle.