Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Hei,

Etter månedsvis med usikkerhet og ekstra belasting grunnet pandemien ser jeg meg nødt til å forsøke å komme med mine meninger i et forsøk på å få påvirke situasjonen. Jeg skriver på vegne av meg og min venninne som er i den samme situasjonen, nemlig at vi begge har endt opp med kjærester som bor utenfor Norge og heller ikke er norske statsborgere eller har noen eiendom, adresse, jobb etc i Norge. Kjærestene våre kommer fra Nederland og det har aldri vært noe problem før nå.

I midlertid har avstandsforhold og reglene det har medført grunnet korona gjort 2020 til et mareritt av et år for oss og for andre i vår situasjon. Bare så det er sagt så har vi full forståelse for smittevernregler og tiltak, og følger disse. Vi vet også svært godt hvorfor reglene er der og at dette er en dugnad vi alle må ta del i. Men akkurat nå, så føles det som at vi må ta en veldig stor del av støyten.

Etter å ha gått med munnbind fra den dagen det ble påbudt, redusert kontakter osv, i håp om at om alle bidrar så er vi snart i mål og kan igjen være med våre kjære, er vi jo nå fullstendig andre enden av skalaen. Etter at grensene var stengt i månedsvis og vi igjen kunne møtes i sommer før grensene igjen mer eller mindre ble stengt, har vår «sikkerhet» for å kunne møtes og planlegge å møtes, vært å planlegge for karantene. Dette er for lengst lagt inn i juleferieplanlegging, så karantene ikke kommer i konflikt med å møte andre i forbindelse med jul. I midlertid oppleves den nye regelen om at innreisende til Norge skal tilbringe de første 10 dagene på karantenehotell som utrolig ødeleggende. Dette er et svært viktig økonomisk spørsmål- 10 uplanlagte dager inkludert alle måltid på hotell i Norge er virkelig ikke billig! I tillegg til den psykiske belastningen med dette, både det å vite at våre kjære da vil være i et område med potensielt mange smittede fremfor å være hos oss, hvor de kun hadde møtt 1 person, men også det å vite at en person man savner hver dag kan komme til Norge, men det meste av tiden skal tilbringes på et karantenehotell. Vi er villige til å gå i karantene hjemme med den som kommer på besøk, hvorfor er ikke dette nok? Argumentet om å redusere at vi «mikses» er greit nok det, men hadde han hatt bostedsadresse i Norge ville jo situasjonen ha vært en annen og da hadde han kunne reist rett hjem og «miksa» med dem han potensielt bodde med... dette fremstår svært urettferdig.

Det hadde betydd utrolig mye for oss i vår situasjon å komme til en løsning som kan fungere for alle. Og vi mener at med en såpass stor unntakstilstand vi lever i nå, så kunne det ha blitt skilt på turisme og kjærlighet. Situasjonen med alt som har med korona å gjøre er allerede krevende og for oss som har vår «nærkontakt» i et annet land er den helt knusende når nye tiltak som dette kommer. Nå begynner det for alvor å gå på helsa løs. Det påvirker oss psykisk og man blir faktisk redd for å ikke å klare å yte i hverdagen lenger, feks i en krevende jobb hvor man må være konsentrert for å prestere. Dette er så utrolig krevende allerede og vi ber om litt ydmykhet for en stor gruppe som regelrett nå føler at vi har fått oss en skikkelig ørefik.

Vi ønsker ikke å bryte noen regler, og vi ønsker at pandemien skal være over så fort som mulig, selvfølgelig! Men slik det er nå føler vi oss egentlig mer som lovbrytere da vi må se etter kreative løsninger å møtes. En av disse er da å reise fra Norge fordi det er lettere å møtes i det andre landet. Det igjen medfører et stort psykisk stress- ja, det er frivillig at man reiser, men så ønsker man jo at livet skal få gå videre selv om man har vært «dum nok» til å bli sammen med en som ikke bor i Norge.

Vi ber om at dere revurderer regelen om karantenehotell for kjærester som kommer til Norge og at man kan ha karantene hjemme i egen bopel/leilighet uavhengig om man eier eller leier.