Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Kjære regjering!

Jeg vil gjerne bruke dette høringssvaret til å si ifra ang karantenehotell. Vil starte med å si at jeg ikke er imot karantene, heller motsatt. Men jeg vil gjerne belyse problemet som følger reglene med korona hotell slik det er nå. Som norske statsborgere som bor i utlandet føles det utrygt og diskriminerende at vår eneste mulighet til å komme hjem er via karantene hotell. Det er ett bra tiltak med tanke på de som ikke har ett alternativ. Men som mange andre har vi familie hytte og 3 leiligheter som vi kan disponere i tiden vi er i karantene. Dette er både trygt for oss og forsvarlig for de rundt oss. 10 dager i karantene er lenge, i vårt tilfelle blir det å sitte i karantene alle juledagene for så å få mulighet til å se familie noen dager før vi må hjem igjen da min mann begynner på jobb igjen - noe vi gjerne gjør ettersom dette har vært ett tøft år for oss begge da vi for 6. gang opplevde å mistet ett ufødt lite barn. Tanken på å komme hjem til familie i jul/nyttår har vært ett stort lyspunkt i hverdagen.
Jeg har vært permittert mesteparten av tiden siden mars og 10.000kr er derfor en høy pris å betale, spesielt med tanke på at vi har bedre og tryggere fasiliteter tilgjengelig. Vi gjør det vi kan for å ikke bli smittet, er for det meste alene og har planlagt å teste oss før og etter ankomst til Norge. Vi ønsker absolutt ikke å utsette familie for smitte etter karantene.

spørsmålet er egentlig. Hva er det som gjør at vi er "farligere" enn studentene som får ha karantene i hjemmet sitt. Og som også er en av gruppene som har hatt høyest smitte over lang tid. Utbruddet etter sommeren har jo i stor grad vært studenter.

Som sagt, jeg ber ikke om å slippe karantene, men vi vil ikke bruke 10.000 kr og i tillegg risikere å bli smittet på korona hotellet. Vi ber om å få mulighet til å bruke en egnet bolig i karantenetiden som gjør at tiden i karantene I JULEN blir bittelitt bedre.

Vi har vært med på dugnad og vil fortsette å være med på dugnad. Men i dette tilfellet kjennes det som at vårt eget land har stengt oss ute.