Høringssvar fra Jorunn Økland (privatperson)

Jeg vil presentere dette høringssvaret, fordi med to dagers varsel er det mange som neppe vil oppdage muligheten før det er for sent. Jeg svarer som privatperson, men det er min stilling som bestyrer ved Det norske institutt i Athen som har gitt meg bred oversikt over problemene som oppstår på bakken, et sammenligningsgrunnlag for hvordan ulike regjeringer forankrer og beslutter COVID-tiltak, og som derfor gjør at jeg engasjerer meg. Jeg kommer til å sende dette svaret inn igjen når selve forskriften sendes ut på høring i neste uke:

"En ordning der karantenetiden tilbringes på egnet oppholdssted var det som gjaldt tidligere, men har vist seg ikke å være en tilstrekkelig effektiv ordning. Regjeringen så seg derfor nødt til å gjennomføre kraftfulle tiltak for å redusere importsmitten, basert på helsemyndighetens smittevernfaglige råd."

Dette er betryggende, og noe vel alle forstår er nødvendig. Men:

I høringsnotatet uttrykkes det bekymring over høye, dokumenterte smitteutbrudd blant gjestearbeidere i Norge som bor på brakker under arbeidet, og så reiser til sine hjemland når de har fri. Det uttrykkes også bekymring over utbrudd som spores tilbake til «innvandrere» til Norge som reiser på besøk til sine familier i landet de ble født i, og som der bor tett på lokalbefolkning med høyt smittetrykket. Slik får de med seg smitte tilbake til Norge. Disse to kategoriene henvises det til konkret dokumentasjon for.

Men for det første er saken at utenlandsk arbeidskraft fram til 26. oktober fikk unntak fra karanteneplikten (!). Det er ganske sikkert en viktigere grunn til importsmitte enn mangel på egnet oppholdssted for alle de arbeiderne som faktisk måtte i karantene?

For det andre vil den foreslåtte lovhjemmelen forankre en forskrift med mye bredere nedslagsfelt enn feltet med dokumentert overrepresentasjon av smittetilfeller (iflg. statsministeren, som har varslet at det ikke vil bli større endringer sammenlignet med gjeldende kongelige resolusjon). Å bygge så inngripende tiltak på antakelser, underminerer legitimiteten til ordningen.

Noen av ordningene som innføres med hastverk og til dels uten mer detaljert helsefaglig legitimering, er ikke tilstrekkelig utredet på forhånd. Resultatet er uheldige utslag som ikke var gjennomtenkt, og som så må ryddes opp i gjennom små revisjoner. De stadige endringene fører i sin tur til store misforståelser mht hva som gjelder – både hos befolkningen og hos dem som skal håndheve det stadig endrede regelverket på flyplassene. Dette fører i sin tur også til underminering av legitimiteten.

Gruppen av folk som har rimelige grunner for å krysse Norges grenser i denne perioden er mangfoldig, og ikke alle utgjør stor risiko. Jeg vil særlig fremme situasjonen til forskere og studenter i høyere utdanningsinstitusjoner. Internasjonalisering er alfa og omega for oss. Og under COVID avstår vi naturligvis fra internasjonale konferanser og møter. Men noen av oss er utplassert av den norske stat, på midlertidige gjesteforskeropphold med statlige midler, eller på utveksling. Vi har alle «delt arbeidssted», mellom Norge og et annet land. Mange av oss har også delt familie. Andre studerer fast ved utenlandske læresteder. Disse utgjør meg bekjent ikke noe større smitteproblem enn gjennomsnittsbefolkningen i norske universitetsbyer, og er eksempler på de mange flere som vil rammes av karantenehotellordningen enn de som representerer et dokumentert problem man vil til livs. For historier fra «mitt» miljø viser at når praksisen på grensen som nå skal hjemles i lov er såpass vid og uklar, og forvaltes av samvittighetsfulle medarbeidere på flyplassene som ikke har det som fulltidsjobb å oppdatere seg på stadige endringer, så er rommet for feilvurderinger med påfølgende unødvendige problemer alt for vidt.

Er man engstelig for hjemkommende studenter og forskere, kan man teste ved ankomst, be om adresse for karanteneoppholdet, og kreve ny test etter et gitt antall dager. Slik praktiserer mange av oss det gjelder karantenen allerede, fordi det gir trygghet for alle. Skulle man ha blitt smittet på selve reisen til Norge, vil 2. test, mens man fortsatt er i karantene, kunne fange opp smitte før man har hatt kontakt med andre enn dem som evt. bor under samme tak.