Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

"Restriksjoner i den frie bevegeligheten må imidlertid også være ikke-diskriminerende og forholdsmessige." skriver regjeringen i høringsnotatet.

Det henvises også til punktet:

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF av 29. april 2004 om unionsborgeres og deres familiemedlemmers rett til å bevege seg og oppholde seg 14 fritt på medlemsstatenes territorium («fri bevegelighetsdirektivet») artikkel 5 rett til innreise for statsborgere i EØS-statene. Det følger av artikkel 27 og 28 at inngrep i retten til fri bevegelighet bare er tillatt dersom tiltakene er nødvendige, forholdsmessige og basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier

Det begrunnes derimot IKKE noen sted i høringsnotatet hvordan regjeringen mener at ordningen om karantenehotell, med de unntak fra påbudet ønskes implementert, hvordan de mener det oppfyller kravet om og ikke være diskriminerende.

Flere eksempler kan nevnes som gjør at tiltaket kan argumenteres som diskriminerende:

• Problematikken rundt eie vs leie og at kravet rundt egnet oppholdsted skal avgjøres basert på hvorvidt det egnede oppholdstedet er eid eller leid må betraktes som sterkt diskriminerende.
• Videre vernes studenter fra bestemmelsen uten at det gis noen direkte ressonnementer til hvorfor det er tilfellet annet enn at det oppfattes som "urettferdig" at studenter i andre nordiske land som må endre sin folkreregistrere adresse og dermed omfattes av karantenehotellkravet.
• I tillegg blir personer som omfattes av kravet om karantenehotell pålagt å betale en "egenandel" på 5000kr for oppholdet. Dette er for mange en betydelig sum og effekten av dette gjør at det igjen skilles mellom de som har ressurser til å påta seg den ekstra kostnaden og de som ikke - nok et diskriminerende punkt.
• Nylig sak om at LSK kvinner slipper innreisekarantene, uten at det nevnes noe årsaker til hvorfor dette er tilfellet (https://www.nrk.no/sport/-lsk-kvinner-far-karanteneunntak--1.15260213)

Poenget mitt med denne argumentasjonen er å påpeke at det største problemet med dette tiltaket er følelsen av "urettferdighet" hos de som blir rammet av dette. Regjeringen og Helsemyndighetene snakker mye om viktigheten rundt tillitt og felles dugnad. Dersom man innfører ordninger slik som karantenehotellordningen slik den praktiseres nå vil det gå på bekostning av tillittsfølelses hos de som rammes.

Det er viktig å sørge for effektive tiltak, men tiltakene må også oppleves som rettferdige. Derfor er det også poengtert fra fri bevegelighetsdirektivet at ingrep i retten til fri bevegelighet må være ikke-diskriminerende. Nettopp for at man ikke forskjellsbehandler på bakgrunn av hvilke status man skulle ha eller hvor bemidlet man er.

Jeg tror den største grunnen til at mange, med meg, føler at dette tiltaket ikke er godt gjennomtenkt og fundamentert. Det vises tydelig med hvor mye hast som ligger bak å få det innført. Det er for meg svært overraskende at dette ikke har vært i beredskaplaner som et tiltak og som burde ha blitt utredet og bearbeidet vesentlig tidligere. Myndighetene har hatt god tid gjennom våren og sommeren til å lage slike planer for høsten. Nå som tiltaket settes i verk oppfattes hele prosessen som panikk og med mange grove feilvurderinger og lite konskevensutredninger.

Om regjeringen og helsemyndighetene fremdeles står på sitt og akter å videreføre ordningen rundt karantenehotell er min siste innvending at det sørges for at tiltaket innføres slik at den ikke diskriminerer. Likhet for loven er det aller viktigste prinsippet som bør følges. Derfor vil det som et minimumskrav være at man finner en bedre og mer egnet måte man vurdere eventuelle unntak fra regelen en de unntakene som foreligger.

Unntakene fra en slik regel må også være forholdsmessige og basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. En student eller en arbeider har ikke noe mindre risiko for å bringe smitte inn i landet. Derfor er det for enkelt og være "snille" med studentene, men samtidig ikke forvente at det vil virke diskriminerende for de som er ikke er studenter. Ofte er de som jobber heller mindre sannsynlig å være smittebærer enn studenter som har brukt de siste periodene på studiested og vært i kontakt med mange personer. De fleste som jobber har vært i hjemmekontor i lang tid og kanskje ikke sett andre enn de som er i samme bolig.