Høringssvar fra Alexandra

England, 27/11/2020

Viser til høringsbrev publisert 25. november 2020.

Jeg vil først gjøre det veldig klart at COVID-19 pandemien er en meget seriøs trussel og jeg er fult innforstått og støttende i behovet for å dempe smitten.

Likevel burde det tas i betraktning at sterkt inngripende lover burde kunne vise til godt et dokumentert behov og resultater. Ikke bare fordi dette hadde gitt substans til loven, men også fordi inngripende lover uten dette alienerer en befolkning som allerede har ofret mye i år.

Derfor er det er skuffende å se at "importsmitte" er gitt som hovedgrunnen til behovet for karantenehotell, mens det likevel står klart i punkt 4.4.3 i høringsnotatet at smittesporingen ikke er god nok til at man kan fastslå hvor mye av nåværende smitte som er importsmitte. Det vises heller ikke til noen estimert dokumentert effekt karantenehotell vil ha. Det er forståelsesfullt at det er vanskelig å ha eksakte tall på dette, men noen anslag på hvor mye dette er antatt å hjelpe burde ha vært dokumentert slik at man kan danne et informert bilde av behovet for de ekstremt strenge reglene rundt karantenehotell.

Det som dog trekkes frem er at det antas at arbeidsreisende står for en stor del av importsmitten. De samme arbeidsreisende har også lov til å gjennomføre sin karantenetid på enerom så fremt arbeidsgiveren deres kan ordne dette. Det er bekymringsverdig, men også ironisk at norske statsborgere som faktisk har et "egnet sted" (minimum et enerom) til å gjennomføre karantene likevel blir tvunget på karantenehotell, med mindre de eier bolig/fritidsbolig. Det er en stor urettferdighet som ikke hører hjemme i Norge uavhengig av hvem som betaler for hotellet, men amplifisert av at det også koster flere tusen kroner for en norsk statsborger å skulle få dra hjem og se familien sin. For kontekst - ti dager på karantenehotell vil koste meg mer enn husleien min per måned.

Sist, men ikke minst - Helsedirektorates mening om at et karentenehotell ikke er særlig mer inngripende enn annet egnet oppholdssted er særdeles misledende. Ikke bare for de åpenbare diskriminerende og økonomiske grunnene nevnt ovenfor, men også for folk sin mentale helse. Mange norske statsborgere som vil reise hjem for å besøke familien sin har med stor sannsynlighet ikke sett familien sin på en god stund; noen vil velge å ikke reise i det hele tatt og heller være isolert der, andre vil velge og reise, men gå til et totalt ukjent sted (med særdeles lite informasjon om hva som ventes) for å være totalt isolert.

På et personlig plan har jeg tilgang til et enerom hvor jeg kunne ha gjort mine ti dager. Min mor som er den eneste andre personen som bor i leiligheten ville gladelig ha utført 10 dager karantene med meg om dette var et alternativ. I de fleste andre land skal hele husstanden i karantene om en person isolerer seg uavhengig om grunnen til isolasjon er nærkontakt, symptomer eller utenlandsreise. Siden mars har jeg hatt permanent hjemmekontor og de siste to månedene har jeg hatt 1 nærkontakt; samboeren min. Nå skal jeg bruke store deler av desember på et hotell jeg ikke aner hvor er; hvordan standarden er; og viktigst - med muligens flere hundre mennesker jeg ikke kjenner. Arbeidsgiveren min finner det veldig vanskelig å godkjenne at jeg jobber fra karantenehotellet i 10 dager fordi jeg ikke kan svare på enkle spørsmål som hvor hotellet er og hvordan internett tilkobling jeg vil ha.

Alternativet mitt hadde vært å bruke ti dager på et egnet rom uten å være totalt sosialt isolert.

Vennlig hilsen,

Alexandra