Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn
Referanse: 147289
Hei
Vi ville bare spørre: Hvor er tilliten?
- En utenlandsstudent kan komme hjem til sin familie. Familien må ikke i karantene, de anbefales kun å holde avstand. Ifølge dagens lovverk er dette forsvarlig nok.
- En kjæreste fra utlandet kommer til kjærestens enebolig/feriehus. Begge isolerer seg helt. Dette er ifølge dagens lovverk ikke forsvarlig nok.
1. En utenlandsk arbeider kan komme og gjennomføre karantene et passende sted arbeidsgiver har ordnet. Dette har de norske myndighetene tillit til vil overholdes.
2. Men en norsk statsborger som har leid bolig som står tom i Norge, eller utenlandsk familiemedlem som får låne familiens tomme bolig, kan ikke gjennomføre karantene der. Dette har ikke de norske myndighetene nok tillit til.
Hvor er tilliten til at de som skriver under på at de har passende ressurser til å gjennomføre en trygg karantene? I tillegg:
1. en norsk statsborger trenger ikke negativ test for å slippe inn i Norge.
2. Det må alle utenlandske. Som om nordmenn var mindre smittsomme altså?
Importsmitte, er argumentet. Og det skyldes på den store strømmen utlendinger som er blitt sluppet inn. Likevel innrømmer dere ikke at storparten kom fra arbeidere. Som inntil nylig ikke trengte å gjennomføre karantene. Kan dere gjerne vise til tall om at FAMILIEMEDLEMMER og KJÆRESTER statistisk står som skyldige i store smitteutbrudd? Vi fortjener en begrunnelse, svart på hvitt, for at våre kjære faktisk utgjør en større fare. Slik dere holder på nå er rett og slett diskriminering. Faktisk. Farge på pass og økonomiske ressurser er det som skiller mellom de som skal utføre karantenetiden på hotell eller ikke.
Ja, koronatiden er ille for alle, alle må bidra, men dette er tillitsbrudd. På TV-skjermen sier Erna Solberg at man rett og slett ikke burde reise i disse tider. Men hva er forskjellen på en utvekslingsstudent som kommer hjem til familien? Og en utenlandsk kjæreste som isolerer seg i kjærestens leilighet? Familiemedlemmer og kjærester er ikke turister.
Våre forslag er altså:
1. Karantenetid kan utføres i bolig/feriebolig leid eller eid av familiemedlem/kjæreste.
2. Dessuten tillates maksimalt en person å oppholde seg sammen med vedkommende hvis den også utfører karantenetiden.
3. I verste fall, la oss få tilbringe karantenetiden på hotellet med vår kjære. 10 dager er dyrebar tid når man ikke ser hverandre så ofte.
Med en slik lovendring vil jula reddes for mange.
5000 er en formue for veldig mange. Joda, prisen er EGENTLIG mye høyere, men høy nok for veldig mange andre land. Dere stoler visst ikke på oss når vi sier vi har egnet karantenested. Dere gir oss ansvaret for å smittesituasjonens negative utvikling, når det egentlig er en rekke faktorer som påvirker, først og fremst arbeidere uten karanteneplikt og norske statsborgere som ikke har overholdt karantene. Vi fortjener en begrunnelse for at det er kun oss med familie og kjæreste i utlandet som skal ta byrden. Ja, det er en tid som er tung for alle, men for oss som kanskje ikke en gang får muligheten til å se våre kjære i jula, vil vi påstå er ekstra tung. Når blir neste gang, undrer vi. Flere av oss har ikke nok fridager før til sommerferien.
Så er det valget om å kunne isolere seg med en kjær person. Enten på hotellet, eller i egnet karantenested. Vi føler dere behandler oss som om vi ikke forstår alvoret i smittesituasjonen. Ha litt tillit. Det er alt vi ber om. La oss kunne velge selv om vi skal enten isolere oss med en kjær person når det er forsvarlig. Ja, situasjonen er alvorlig. Ja, det er en kritisk tid. Men ha tillit til at vi tar dette såpass alvorlig, at når vi sier vi har passende sted, at vi frivillig isolerer oss sammen med våre kjære, at dette skal vi overholde. Noen drar nå til kjærestens mellomlanding utenlands for å kunne tilbringe karantenetiden sammen på hotellet. Så dette er altså mer forsvarlig?
En lovendring er alt vi ber om. For Norge og smittesituasjonen vil det ikke utgjøre mye om karantenehotellplikten endres. Men for oss vil det bety mye. Vi lover å gjennomføre isolasjonen slik vi skriver under på. Gi oss muligheten.
I juli tillot dere kjæresteinnreise. Nå er vi nærmest tilbake i tid igjen. Ha tillit til at vi overholder de reglene dere setter for oss.
Det er alt vi ber om.
Takk for oppmerksomheten.