Høringssvar fra Stig H. Eidem

Regjeringen har ved sin praksis rundt innføringen av plikt til karantenehotell vist at den har latt seg presse til en lang rekke unntak fra hovedregelen. Disse er så vilkårlige at de i seg selv underminerer folks tillit til alle vedtak regjeringen har innført og skal innføre. Når familier blir holdt adskilt i 9 måneder eller mer, der selv ikke ektefeller eller kjærester i praksis får treffe hverandre, eller barn i praksis ikke får treffe foreldre eller vice versa, provoserer det veldig at regjeringen har gitt nærmest grønt lys for all arbeidsinnvandring, og da uten plikt til karantenehotell der arbeiderne i større grad kan kontrolleres enn hva tilfellet er nå. Og dette spesielt siden importsmitten i all hovedsak har kommet med arbeidsinnvandrere og ikke med ektefeller og kjærester. FHI bør utarbeide og publisere en oversikt over kjent importsmitte som fordeler smitten på disse to kategoriene, det vil sette nåværende karanteneregler i et grelt lys.

Men det er ikke bare unntaket for utenlandske arbeidere som skurrer. Å unnta studenter fra hotellkarantenen, men kreve slik for andre nordmenn som arbeider i utlandet, virker helt ulogisk. Studentene kan dra hjem til sitt barnerom, men vil i all hovedsak dele resten av boligen med andre familiemedlemmer. Eldre nordmenn med bedre inntekt vil i større grad være i stand til å skaffe seg en mer adskilt boenhet for karantenen. Hvis jeg har lest riktig, var studentene ikke unntatt da forskriften kom, det skjedde først dagen etterpå. Det kan umulig ha skjedd noe smittevernmessig som begrunnet unntaket, dette må ha kommet alene som resultat av press mot regjeringen.

Og det finnes en rekke andre unntak som gjør at de som faktisk må 'sone' på hotell, nærmest føler seg mobbet av myndighetene. Mens fotballspillere, håndballspillere og fredsprisvinnere glatt har fått unntak, så må personer med færre lobbyister avskjæres fra sin nærmeste familie. Når en ser at myndighetene ikke bare lar fotballspillere skyte ballen i mål, men endog klapper og klemmer som om covid-19 ikke eksisterer, så har regjeringen ikke vist god dømmekraft. Ikke fordi noen spillere kan bli smittet, men fordi alle seerene som bivåner den helt unødvendige omfavnelsen etter hvert mål, ikke blir minnet om alvoret vi er midt oppe i.

I forhold til denne første høringen om hvorvidt regjeringen skal få ny hjemmel fra Stortinget til å lage nye/reviderte forskrifter, har jeg ikke direkte innsigelser. Men jeg mener Stortinget like fullt bør gi slike føringer at de nye forskriftene ikke oppleves like hårreisende urimelig som de nåværende. Konkret foreslår jeg at de nye reglene bør gi adgang til karantene på privat adresse, men slik at det foretas stikkontroller og at brudd på karantenereglene straffes med NOK 20.000 eller mer.

Om regjeringen like fullt går for å beholde ordningen med hotellkarantene, foreslår jeg at det gjøres et viktig unntak for en forelder som ankommer Norge sammen med sitt barn. Det er åpenbart at det er veldig belastende for små barn å bli holdt inne på et så lite rom i 10 døgn. Et slikt unntak er veldig lett å administrere. Man må bare definere hvilken aldersgrense man skal sette for å falle inn under unntaket. Den bør fagfolk på dette uttale seg om. (For egen del har jeg en stesønn på 3 år i utlandet, han risikerer nå 10 døgn på Gardermoen før julaften, og så nye 10 døgn når moren og han returnerer til Norge medio januar etter at hun har hatt sin siste eksamen i hjemlandet sitt).

Med vennlig hilsen

Stig H. Eidem