Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Hei,

jeg skriver på vegne av unge voksne som etter endt studie har fått jobb i utland. I mitt tilfelle bor hele familien i Norge og etter et tøft år med sykdom og dødsfall i nær familie i tillegg til andre utfordringer relatert til isolasjon over lang tid og pandemi, så vi frem til at jeg kunne komme hjem til jul. Jeg har i praksis sittet i karantene før avreise, da jeg i grunn er låst inne på et enkelt rom hele dagen under lockdown der jeg bor til daglig. Jeg har ordnet med flere mulige karantenesteder i Norge, en av dem har jeg brukt før uten problemer, med test både på flyplass og ved endt karantene for sikkerhetsskyld. Jeg har ordnet med jobben i utlandet slik at jeg kan reise til Norge i god tid for å fullføre karantene før jul. Jeg har også planlagt å teste meg på slutten av karantene, for sikkerhetsskyld. Jeg har med andre ord gjort alt jeg kan for å sikre at mitt besøk er trygt for alle, så hvorfor vises jeg ikke samme tillit som utenlandske arbeidere som kommer til Norge for jobb og får ha karantene "på egnet sted" organisert av arbeidsgiver? Hvorfor stoles de på mer, som kommer til Norge for å jobbe, mens jeg som kommer for å besøke syke eller gamle familiemedlemmer, og støtte (og bli støttet av) nær familie i en vanskelig tid ikke vises samme tillit? Jeg har da en mye sterkere motivasjon til å ikke ta med smitte hjem til Norge enn arbeiderne for eksempel?

Vi er mange som føler oss glemt, og som lurer på hvorfor for eksempel studenter får ha karantene hos foreldre, mens de som har avsluttet studier og for eksempel vært heldige nok til å få seg et lavt lønnet internship etter studie, plutselig er så mye mer smittefarlige at de må på hotell. Lønninger på slike jobber i utlandet er såpass lave at mange faktisk har bedre råd som student enn arbeidstaker. 5000 kroner for et hotell som i tillegg føles mer utrygt enn andre egnede steder, er derfor en ekstra utgift og risiko som gjør at mange som allerede sliter mentalt og økonomisk ikke har mulighet til å reise hjem til jul. Dette gjør nok også at flere familiemedlemmer velger reise ut av Norge til jul, som jo betyr økt reiseaktivitet.

Jeg forstår selvfølgelig at det strammes inn, og sier ikke at man skal avvikle karantene. Men, det må være litt logikk i reglene som lages, ellers ender det bare med mistillit og frustrasjon. For eksempel, Ikke gå ut i media og si at det å reise hjem til jul er en "nødvendig reise", for så å i praksis gi oss innreiseforbud. Ikke si at hotellkarantene er nødvendig av smittevernshensyn for familiemedlemmer, mens arbeidere slipper unna når det er den gruppen som statistisk sett tar med mest smitte. Ikke gjør unntak for studenter og ikke unge arbeidstakere, når disse faktisk som regel bor på like liten hybel som studentene, har like dårlig råd, og risikerer en like ensom og mentalt utfordrende jul i utlandet siden hele familien bor i Norge og de ikke har råd eller psykisk helse til å bo på hotell og ikke får lov til å bruke andre "egnede steder" for karantene.

Behold for all del hotellene for dem som ikke kan vise til egnet oppholdssted. For dem som kan, sjekk gjerne at de følger reglene hvis det er det som skal til. Gi dem en app eller armbånd som sjekker at de ikke forlater karantenested for eksempel. Vi er mange i sosiale medier som er positive til dette, og det har fungert bra i andre land med vesentlig mange flere innbyggere enn Norge. Eventuelt kan man velge hotell dersom man ikke ønsker å delta på en slik ordning.

Historier fra hotellene så langt forteller om alt fra sjokolade og snusrester fra tidligere gjester på rommet (ergo hvor godt vaskes disse rommene?), vakter uten munnbind, og at man møter opptil 20 folk bare den første dagen. Det må da være, med hensyn til smittevern, bedre at man testes på flyplassen og drar rett i karantene for seg selv hvis man kan?