Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Høring - forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene

Det vises til høringsbrev av 25. november 2020.

Det anses som svært bekymringsverdig at en forhastet midlertidig løsning nå foreslås gitt hjemmel i smittevernloven.

De midlertidige reglene om karantenehotell har medført en sterk frihetsberøvelse for norske statsborgere som eier bolig. Selv om personer i karantenehoteller har mulighet til å bevege seg som andre i innreisekarantene, så fremt man kan overholde regler om distanse, er man i praksis begrenset av omgivelser. Omgivelser som flyplasser eller industriområder, hvor man ikke selv har valgt å oppholde seg, kan ikke anses som frie og vil forsterke følelser av ufrihet og isolasjon. Selv om en må overholde reglene for innreisekarante vil en gjennomførelse i et område og en bolig man selv har valgt og har tilhørighet og kjennskap til medøfre en betraktelig høyere frihet.

Denne ufriheten forsterkes i en situatsjon hvor man er borte fra hjemmed med mangel på kommunikasjon om rettigheter, klagemuligheter og plikter. Mange vil i en slik situasjon ha begrenset mulighet til å forsvare sin frihet.

Personer som leier bolig vil ofte være dårligere stilt enn de som eier bolig, noe som forsterker urettferdigheten i reglene.

I tillegg til å begrense friheten til norske statsborgere i innreisekarantene, medfører ordningen en sterk begrensing i friheten til å reise inn i landet, basert på forskjeller i inntekt, ressurser og mental helse.

En rekke kostnader som ofte ikke kan dekkes av forsikring utgjør i praksis at norske statsborgere som bor i utlandet er nektet adgang til hjemlandet basert på økonomisk kapasitet. Dette omfatter kostnader tilknyttet hotellopphold, oppdelte flyreiser, kjøp av nye flybilletter ved avbrutt reise (hvor mellomlanding utgjø grensekrysning), tapt inntekt og konsekvenser for mental helse ved isolasjon og ensomhet.

Det vises også til uttalelse fra Helsedirektør Guldvog om at tiltaket er et "avskrekkende middel" (NRK Debatten 24. November). Dette antyder at tiltakene med overlegg er overdrevet for dette "avskrekkende" formålet, heller enn at det er en smittefaglig nødvendighet. Dette forsterkes videre ved at arbeidere fra utlandet er untatt ordningen, selv om disse også står for importsmitte.

Dette er særlig uakseptabelt siden den urettferdige berøvelsen av frihet fra en sårbar gruppe fremstår som en uærlig overdrivelse.

Konsekvensen av disse reglene er at heller enn et avskrekkende middel, er det blitt en luksusordning, hvor velstående personer kan ta seg nytte av ordningen, mens gjennomsnittlige nordmens frihet vil begrensens uproposjonelt.

Disse reglene burde derfor ikke lovfestes, men momentant oppheves og erstattes av en løsning hvor alle borgere kan reise inn i landet og lovlig gjennomføre innreisekarantene fri fra diskriminering og i lik grad av frihet.