Høringssvar fra Folkehelseinstituttet – forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene

Oppdragstekst

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til midlertidige endringer i smittevernloven. Det foreslås i hovedsak en hjemmel som gir Kongen kompetanse til å gi forskrift, om hvor personer med plikt til å oppholde seg i karantene for å motvirke spredning av covid-19, skal gjennomføre karantenetiden. Forslaget vil gi en hjemmel for å videreføre reglene om karantenehotell fastsatt i forskrift 6. november 2020.

Reglene om karantenehotell ble fastsatt med hjemmel i smittevernloven § 7-12. Slike forskrifter skal, såfremt bestemmelsene ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget, «snarest mulig» legges fram som lovforslag, jf. beredskapsloven § 3 tredje ledd.

Fristen for å sende inn høringssvar er derfor 27. november 2020.

Det er kun forslaget til lovhjemmel som nå sendes på høring. Det tas sikte på at forskriftsbestemmelsene som regulerer plikt til opphold på karantenehotell, sendes på en egen høring neste uke. Eventuelle høringsinnspill som knytter seg til den konkrete utformingen av ordningen med karantenehotell, vil derfor bli vurdert i forbindelse med denne prosessen.

Folkehelseinstituttets innspill

Ordningen med karantenehotell var ment å sikre god etterlevelse av karantene for grupper som i mindre grad kan forventes å ha et egnet sted å gjennomføre karantenen. Karantene er et viktig virkemiddel for å hindre spredning av smitte før den smittede selv har merket symptomer, og god etterlevelse av karantene er vesentlig for å stanse epidemien.

Folkehelseinstituttet er positive til den foreslåtte endringen i lovhjemmel, men mener at den ordningen som følger av nåværende forskrift ikke innfrir opprinnelige intensjoner.

Som beskrevet i høringsnotatet, ble beslutningen om å innføre en ordning med karantenehotell basert på problemer knyttet til importsmitte og etterlevelse av karantene i noen grupper.

Folkehelseinstituttet pekte i sine innspill på utfordringer knyttet til smitte i karantenetida, og at problemet var særlig stort der mange personer bor tett, for eksempel personer som bor tett i brakkebyer og lignende. Vi viser til oppdrag 208 av 3 november, som det også vises til i høringsnotatet, der vi skrev «Mange kommuner har de siste ukene hatt smittetilfeller og utbrudd knyttet til arbeidsreisende, og flere utbrudd er rapportert tilknyttet arbeidsplasser og bedrifter. Vi er bekymret for om karantenereglene overholdes”. Vi la også vekt på at det var store mangler med informasjon til innreisende, og at mer kunne vært gjort for å sikre at alle nyankomne forstår karantenereglene ved ankomst.

Folkehelseinstituttet støttet ikke karantenehotell som en hovedregel. Vi foreslo at det tidlig i rundskrivet tydelig ble definert hva som egnet karantenested og at karantenehotell kunne være et alternativ der dette ikke kan dokumenteres. Med egnet karantenested forstår vi enten i eget hjem eller et sted der det det er mulig å holde tilstrekkelig avstand til andre voksne i hele karantenetida. For de som skal bo i brakkebyer har FHI spesifisert at den som skal være i karantene bør ha eget rom og toalett og enten matservering eller unik tilgang til kjøkken.

Vi pekte også på at regimet på karantenehotellet med vakthold ved uniformert personell lå an til å bli strengere enn karantene andre steder. Vi pekte særlig på at dette sto i kontrast til at arbeidsgivere som tar ansvar for å stille egnet karantenested kun avkreves å stille med enerom uten at det stilles andre krav. Vi stilte også spørsmål ved om det var riktig å anta at asylmottakene stiller med egnet karantenested gitt at ankomstmottakene er bygget slik at svært mange bor tett og deler fasiliteter.

Ordningen ble gjennomført svært raskt og kan ha fått utilsiktede konsekvenser ved at den ikke bidrar til å håndtere de gruppene som i utgangspunktet skapte bekymring. Blant annet har det oppstått et skille mellom leid og eid husvære for besøkende som ikke er smittevernfaglig begrunnet.

Folkehelseinstituttet bistår med smitteoppsporinger i kommunene og ser flere eksempler på omfattende smitte i slike sammenhenger, både de som er omtalt i mediene (for eksempel på Hyllestad) og mindre omtalte. Problemet med smittespredning blant arbeidstakere som bor tett i karantenetida er ikke blitt mindre siden karantenehotell kom i stand med flere rapporterte utbrudd. De siste dagene har det også vært meldt om omfattende smitte forbundet med mannskapsbytte til sjøs, der innreisende mannskap har gått rett om bord i skip og bodd tett med andre.

Et ganske typisk eksempel fra i dag er en kommunelege som ringer om mye smitte i bolig med arbeidere som har reist inn til Norge fra et land med høyt smittenivå. Så langt har 13 av 39 beboere testet positivt, og kommunelegen forventer flere positive. Disse har 39 enkeltrom, to kjøkken og ett toalett pr 5 rom. Hver dag en ny person tester positivt, starter 10-dagers-tellingen for karantene på nytt for øvrige. Tiden i karantene kan dermed bli svært lang for enkelte, og utgjøre en betydelig psykisk byrde. Dette gjelder særlig personer som sitter på enerom uten TV, internett, bøker eller tilgang til andre adspredelser og uten mulighet for å være på fellesrom.

For tilreisende arbeidstakere kunne dette for eksempel vært ordnet slik at arbeidsgivere som ønsker å ta ansvar for å sørge for egnet karantenested for sine arbeidstakere, og slik unngå å betale for karantenehotell, må få karantenestedet godkjent av kommunen eller annen instans i henhold til en vel definert sjekkliste. Arbeidstakeren måtte så fremvise denne godkjenningen ved ankomst eller alternativt være i karantenehotell. En slik ordning ville også bidratt til å ansvarliggjøre arbeidsgiverne. Et slikt godkjenningskrav ville føre til noe merarbeid for kommunen eller den som skulle gjøre godkjenningen, og det måtte i tilfelle klargjøres at de er villige til å ta på seg oppgaven. Samtidig ville kommunene få mindre arbeid enn ved smitteutbrudd.

Ordningen har også, til nå, vært lite fleksibel. Personer i karantene er i utgangspunktet friske, men har økt risiko for å være smittet. Ved sterke menneskelige hensyn, som for eksempel besøk til syke slektninger eller begravelser, tilsier prinsippet om forholdsmessighet at tilreisende bør kunne få unntak fra både karantene og karantenehotell. Det er viktig at det finnes et kontaktpunkt til noen i sentrale myndigheter som kan bidra til lovfortolkning og kan gi slikt fritak både i og utenfor arbeidstida.

Uavhengig av hvor karantenen skal gjennomføres bør det sikres at den innreisende er klar over at de er blitt satt i karantene. Dette kunne for eksempel skje ved at de får skriftlig informasjon der adressen til avtalt karantenested framkommer. Det må også tydeliggjøres skriftlig og evt muntlig hva som er begrunnelsen for innreisekarantene og hva det innebærer.

Oppsummert mener altså Folkehelseinstituttet at

• karantenehotell ikke bør være hovedregelen men et det kan være et nyttig og forholdsmessig tiltak når det ikke foreligger egnet karantenested
• egnet karantenested bør defineres tydelig i rundskrivet
• egnet karantenested er eget hjem eller et sted der det er mulig å holde avstand til andre voksne i hele karantenetida.
• arbeidsgivere som vil ta ansvar for å stille karantenested må få dette godkjent i henhold til definerte krav
• det bør være mulig å få unntak, og at det bør være et kontaktpunkt med slik myndighet, også utenfor arbeidstid
• den som settes i karantene må få tilstrekkelig informasjon og må binde seg til å være på et angitt, egnet karantenested i hele karantenetida.

Se også kommentarer i selve høringsnotatet (vedlegg).