Høringssvar fra Henrikke Emilsson

Dato: 27.11.2020

Jeg er norsk statsborger, bosatt i England. Jeg har ikke egen bolig, men egnet oppholdssted i Norge hvor jeg helst vil være under karantenetiden. For meg er det viktig at regler om karantenehotell sees i forhold til hvilke tiltak som er nødvendig for å redusere importsmitte. FHIs anbefaling av 3. november om innføring av strengere tiltak, inneholdt anbefaling om krav om at karantene gjennomføres på egnet sted, og hvis det ikke var mulig, kunne bruk av karantenehotell vurderes. Det som ble innført var at personer i min situasjon må på karantenehotell. Jeg mener at karantenehotell ikke burde bli brukt som en en smitteverns-metode da det blir sett på som frihetsberøvelse for de som blir sendt dit. Om man ikke følger politiet/sivilforsvaret fra passkontrollen til hotellet blir man anmeldt og risikerer store bøter og politianmeldelse. Dette skjer selv om man har tilgang til et annet egnet oppholdssted eller en bopel hvor man kan sitte i 10 dagers forsvarlig karantene, distansert fra andre. I tillegg er det store, unødvendige utgifter for individer og staten knyttet til karantenehotellene da mange av de som blir sendt på karantenehotell har tilgang til et annet egnet oppholdssted (for eksempel familien’s kjellerleilighet, hybel, hytte osv.) hvor de kan oppholde seg gratis i karanteneperioden.

Det fremheves i mange sammenheng at det norske samfunnsystemet er basert på tillit og at tilliten er viktig for demokratiet. Regjeringen ønsker tillit fra folket, men i dette tilfellet virker det ikke på meg som om regjeringen har tillit til oss. I stedet for å bruke ressurser på karantenehotell burde man bruke ressurser på å sjekke at de som ankommer Norge har et forsvarlig, dokumentert sted å oppholde seg i karanteneperioden. Om problemet er at regjeringen ikke tror at individer befinner seg der de har sagt de skal være, burde de bruke politi og sivilforsvar til å ta stikkprøver for å undersøke at individer sitter i karantene på riktig sted, og bøtelegge de som ikke gjør det. Man kan varsle om at man kommer til å ta stikkprøver, i passkontrollen.

Ordningen med plikt til opphold på karantenehotell ble innført etter råd fra Helsedirektoratet. Før endringene som trådte i kraft 9. november var hovedregelen etter forskriften § 5 at personer i smitte- eller innreisekarantene var pålagt å oppholde seg i eget hjem, eller på annet egnet oppholdssted under karantenetiden. De som ikke var bosatt i Norge, måtte kunne dokumentere at de hadde et egnet oppholdssted hvor de kunne oppholde seg under hele karantenetiden. Dokumentasjonskravet kunne oppfylles ved bl.a. å fremvise en SMS eller en epost, så lenge denne bekreftet en bestilling av, eller avtale om, et sammenhengende opphold på samme adresse i hele karantenetiden, jf. rundskriv G-23/2020. Mitt ønske er at denne bestemmelsen blir gjeninnført.

Jeg har spurt men ikke fått svar på om ordningen medkarantenehotellene fungerer. Jeg har informasjon om at ordningene ikke har fungert i andre land; i Melbourne var hotell en kilde til større spredning av covid-19. Svaret fra regjerings-representanter på om karantenehotellene i Norge har fungert så langt, har fokusert på at det blir brukt som et «avskrekkende middel». De viser til analyser som viser at det nå er færre reisende til Norge. Jeg vil påpeke at det kan også være andre forhold som har ledet til at færre velger å reiser til Norge, for eksempel:

- Dette er bare ett av smitteverns-tiltakene regjeringen innførte i samme periode.

- Andre land har også innført strengere regler rundt å reise utenlands i samme periode.

- Norwegian Air har i seneste tid kansellert mange reiser til Norge.

Det er ikke blitt gjort noen forskning eller undersøkelser rundt hva som er hovedårsaken til at færre velger å reise til Norge.

Jeg mener at pålegget om å være på karantenehotell er innført forhastet. Jeg er redd for at det ikke har vært tilstrekkelig opplæring av hotellpersonell og grensepoliti. Personer som har bodd på karantenehotell har fortellinger om ansatte på hotellene som ikke følger smittevernreglene. Det er også eksempler på at personer med samme bakgrunn får forskjellig behandling avhengig av hvem de møter i grensekontrollen. Senest 24. November ble det skrevet i VG om ekteparet Flattum som først ble sent til karantenehotell på Gardermoen, men da de valgte å fly tilbake til Danmark for så å kjøre bil til Norge gjennom Svinesund fikk de komme inn i Norge uten å måtte oppholde seg på karantenehotell. Det er også mange som oppholder seg på karantenehotellene som har beskrevet hvordan de har blitt fratatt passene sine, noe som er ulovlig.

Jeg støtter oppfordringen fra Gruppen Slipp oss inn som har respekt og forståelse for behovet for retningslinjer som holder smitten lav i Norge, men håper på en løsning hvor familie og kjærester kan tilbringe julen ved å bli klassifisert ved avskaffelse av karantenehotellordningen, eller innføring av unntaksgruppe for familie og kjæreste. Forslag til oppfølging av gruppen og smittevern:

• 10 dagers karantene utført i dokumentert bolig/fritidsbolig. Stikkprøver kan tas for å kontrollere at karantenebestemmelse blir ivaretatt. Denne ordningen blir brukt i land som Danmark med gode resultater[7]. Bosted som disponeres av norsk statsborger eller beboer, men behøves ikke å eies av sistnevnte. Karantene bør være tillatt i bolig/fritidsbolig som; 1) leies av reisende, 2) eies eller leies av familie eller kjæreste i Norge, 3) bor sammen med familie, med full eller delvis karantene for dem som bor i samme husstand, slik som karanteneplikten i Norge allerede tilsier.

• Obligatorisk negativ COVID-19-test ved innreise, med mulighet for testing xx antall dager etter innreise. For å forenkle smittesporingsarbeidet og identifisering av smittebærere.

• Mulighet for at privatpersoner på lik linje med arbeidsgivere kan garantere for familie og kjærester, ved bruk av garantiskjema slik som kjæresteerklæring.

• Klarere kommunikasjon rundt konsekvenser for brudd på karanteneplikten inkl. bøteleggelse og anmeldelse av både innreist familie/kjæreste og den som garanterer for vedkommende.

• Kjærester og familie som reiser sammen kan også gå i karantene sammen. Med dagens regler vil f.eks. et studerende kjærestepar som bor sammen i utlandet og reiser hjem til jul sammen bli separert på grensen. Dette oppleves som irrasjonelt ettersom de bor og reiser sammen, men ikke kan gå i karantene sammen.

• Elektronisk oppfølging av de innreisende i form av app, QR, telefon, elektronisk armbånd o.l. Land som Polen, Canada, Japan, Sør-Korea og Tyskland bruker elektronisk oppfølging. Tiltaket har gitt et tids- og ressursbesparende resultat, samtidig som det begrenser smittespredning fra utlandet.

Hovedmålet til gruppen er å sikre samvær mellom familier og kjærester på tvers av landegrenser, samtidig som smittevern blir ivaretatt. Håper regjeringen vil vurdere en avvikling fra dagens karantenehotellordning, eller innfører en unntaksgruppe for familie og kjærester.