Høringssvar fra Hannah Zakariassen

Jeg bor i Danmark med min Canadiske ektemann og vår 6 måneder gamle sønn. Vi har begge fulltidsjobber i Danmark. Vår sønn ble født under første "bølge" av Corona i mai måned, og det gikk noen måneder før familien i Norge hadde leilighet til å møte han. Dette var selvfølgelig vondt, men vi hadde full forståelse fra den danske og norske regjerings side at det var nødvendig med strenge tiltak ved en påbegyndede pandemi. Nå har min familie ikke møtt vår sønn siden august måned. Min manns familie har ennå ikke hatt leilighet til å møte vår sønn.

Gjennomføring af 10 dagers opphold på et hotell rom med et spedbarn på 6 måneder hvor man skal sterilisere flasker og gi trygg barnevennlig fast kost er mildt sagt urealistisk. Dermed er vi nå isolert fra familie i både Norge og Canada. Jeg bekymrer meg for min sønns utvikling, især hans evne til å få tillit til andre mennesker enn mor og far da besteforeldre og annen familie ikke har mulighet til å passe og vise omsorg.

Videre ser man i Danmark at det er folk i alderen 20-29 år, hvilket omfatter de fleste studenter, som har den største forekomst av Corona virus smitte på nåværende tidspunkt. Det gir derfor ikke mening fra et folkesunnhetsperspektiv å kun gi fritak fra karantenehotell til studenter, og ikke almindelige arbeidende som fx er på barsel eller har hjemmekontor (med et relativt lite nettværk og relativt lav smitteforekomst).

Konsekvensen av den nåværende regelen om tvungen karantenehotell opphold rammer skjevt, hvor især småbarnsfamilier og mennesker/familier med mindre økonomiske midler til rådighet blir avskåret fra familie i Norge. Min holdning er at man skal kunne slippe tvungen karantene hotell ophold hvis man kan dokumentere at man kan disponere en egnet bolig til 10 dagers isolasjon (fx. foreldres leilighet, hytter osv).