Høringssvar fra Eilind Karlsson

La meg bare starte med å si at jeg virkelig forstår innføringen av karantenehotell og støtter opp om hensikten med å minske importsmitten i Norge.

Det jeg derimot ikke forstår er hvordan unntakene er bestemt og hvor urettferdig og uhensiktsmessig det i noen tilfeller slår ut. Jeg er PhD-student i Tyskland, og vil selvfølgelig veldig gjerne reise hjem til jul. Den siste som vil komme inn i Norge og smitte kjente og kjære er meg, og jeg er smertelig klar over at sjansen for det er større iom at det er mye smitte her jeg bor. Derfor hadde jeg allerede lagt en plan som inkluderer å kjøre egen bil til ett eget tomt hus som mine foreldre eier der jeg kan gjennomføre karantenen alene. Alternativt har jeg også tilgang på en hytte gjennom mine foreldre. Men med dagens regler faller jeg gjennom unntakene fordi jeg bor fast i Tyskland og ikke eier disse eiendommene selv. Jeg må med andre ord bruke 5000kr på karantenehotell og en karantenetid som inneholder langt mer kontakt med mennesker enn om jeg kunne organisert dette selv. Både ut i fra ett menneskelig og smittevern-hensyn gir dette ingen mening for meg. Selvfølgelig skal dere ha regler som er enkle å håndheve, men til hvilken pris?

Dette tiltaket bærer preg av å være lite gjennomtenkt og hasteinnført. Det gjør det vanskeligere å akseptere at det slår så urettferdig til når unntakene i stor grad føles tilfeldige, i det minste når det kommer til smittehensyn. Hvordan er en student fra Norden mindre smittefarlig enn en arbeidstager fra samme land? Eller hvorfor skulle viruset bry seg om hvem som eier stedet du kan gjennomføre karantenetiden?