Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Som reglene er nå, må alle (med noen få unntak) som ikke eier bolig i Norge eller er folkeregistrerte i Norge, på karantenehotell. Dette inkluderer norske statsborgere.

Ifølge både Grunnloven og menneskerettighetene kan ikke norske statsborgere nektes adgang til riket.

I praksis er det imidlertid det som skjer når det kreves egenandel av norske statsborgere på karantenehotell. Hvis man ikke har råd til å betale 5000 kr for et opphold på karantenehotell (mer hvis man har barn over 10 år), blir norske statsborgere nå nektet å reise inn i sitt eget hjemland hvis de ikke eier bolig i Norge. Professor i rettsvitenskap Anna Nylund har uttalt til NRK:

« Norske statsborgere har rett til å komme til Norge. Om man må betale 5000 kroner for et hotell i en kort periode, kan man stille spørsmål ved hvor reell den retten er.» ( https://www.nrk.no/norge/justisdepartementet-vurderer-endringer-i-karantenehotell-ordningen-1.15258375 )

og

“– Fordi det er et så stort inngrep må klageretten og vurderingen av om det er et forholdsmessig inngrep være reell. I dag finnes det ingen annen klagemulighet enn at man saksøker staten for brudd på menneskerettighetene, og det er ikke en reell mulighet.”

Det henvises til at prisen på karantenehotell ikke må bli så lav at den får flere til å reise til Norge. Det er ytterst problematisk, da man i praksis nekter norske statsborgere med dårlig økonomi adgang til riket. For å overholde karantenen, må man også betale for ti dagers ekstra fri fra jobb, noe som i seg selv avskrekker de fleste fra å reise til Norge.

Man må ikke vise negativt prøvesvar som norsk statsborger. Dette fordi de ikke kan nektes adgang til riket, men når man krever 5000 kr eller mer for opphold på karantenehotell, blir det ofte det samme som å nekte adgang.

Hvis karantenehotellordningen skal fortsette for norske statsborgere, må den bli gratis for norske statsborgere for å unngå brudd på Grunnloven og menneskerettighetene.

Dessuten vil et opphold på karantenehotell være svært vanskelig å gjennomføre hvis man har små barn. Det tilbys tre måltider om dagen, men det er ikke nok for barn. Dessuten må man selv ha med seg alt av babyutstyr, etc. Det er i ikke mulig i praksis hvis man ankommer med fly. For større barn vil bevegelsesfriheten bli forhindret i stor grad, også selv om man i følge forskriften har lov til å gå utenfor. Som mor vil jeg være bekymret for at barna mine tar på dørhåndtak, trappegelender, osv., som en koronasmittet også har tatt på, hvis vi skulle inn og ut av hotellet. Det ville vi kunne unngå ved å være i karantene i f.eks. en lånt hytte.

Et konkret eksempel på en norsk statsborger som blir hindret i å reise inn i Norge er en norsk statsborger og student bosatt i Danmark. Hun vil til Norge i julen sammen med mann og baby. Fordi hun er student, må hun i karantene hjemme hos foreldrene sine. Mannen og babyen må på karantenehotell. Hun har spurt politiet om hun kan komme på karantenehotell sammen med mann og baby, da babyen er liten og avhengig av å bli ammet, men det får hun ikke lov til.

Vedrørende eie kontra leie:

Eiere av bolig i Norge slipper karantenehotell, og det er ikke krav om at de må oppholde seg på egen eiendom så lenge de oppholder seg på egnet karantenested. Man stoler med andre ord på at boligeiere oppholder seg på et egnet karantenested uansett om det oppholder seg på egen adresse eller ei. Hvis man ikke eier bolig eller er folkeregistret, må man på karantenehotell uansett hva. Det gir ikke mening. Mange som ankommer Norge, især norske statsborgere, har adgang til å låne tomme hytter, hus og lignende. Noen leier egen bolig. Det må på alle måter være mer sikkert enn karantenehotell. På hotell kan man ikke unngå å ta på samme heisknapp, dørhåndtak, trappegelender, osv. som mange andre. Man unngår dessuten å støte inn i andre i karantene.

Forslag:

Ingen som kan vise til et egnet karantenested (hvor man ikke deler rom, bad eller kjøkken med andre enn sin egen husstand) bør henvises til karantenehotell.

Pengene man sparer på vakthold og opphold på karantenehotell kan brukes til å foreta stikkprøver om at folk i karantene overholder karantenen. Det vil avskrekke de fleste fra å bryte karantenen, også folk i smittekarantene. Slik vil kommunene også få ressurser til å sjekke at folk overholder karantenen, uansett om det er smittekarantene eller reisekarantene. Stikkprøvekontroll for å holde øye med at folk overholder karantene, brukes i flere andre land.

Som det er nå kan arbeidstakere unngå karantenehotell hvis arbeidsgivere kan garantere egnet oppholdssted med enerom. Denne tillitten bør også gis til privatpersoner. Reisende som skal på familiebesøk har ikke samme interesse i å bryte karantenen som arbeidstakere og deres arbeidsgivere. I følge FHI er det arbeidstakere og nordmenn i hjemmekarantene som oftest bryter karantenen. Familiemedlemmer på besøk er ikke nevnt.

Andre alternativer til karantenehotell kan være mer testing. England, som har strengere restriksjoner enn Norge, vil fra 15. desember tillate at man stopper karantenen etter fem dager hvis man tar en negativ test ( https://jyllands-posten.dk/international/europa/ECE12582447/england-vil-forkorte-karantaenen-for-tilrejsende-med-test/ ).

I Danmark bruker de samme metode for smittekarantene. Man skal teste seg på dag 4 og 6 etter å ha blitt utsatt for smitte. Barn under 12 år kan unngå å bli testet hvis de er i karantene i 7 dager. Avhengig av hvor nær kontakt man er, kan man avbryte karantenen etter dag 4 eller 6 hvis test(ene) er negativ(e). ( https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2020/Corona/Test/Naer-kontakt-pjece.ashx?la=da&hash=94E99D2A8F410BDF03C44BF92058D9D3A7ABEA2E ) Smittetallene er høyere i Danmark enn i Norge, men en del av forklaringen på dette er at det blir testet flere i Danmark. Daglig antall tester er omkring 70-85 000. Positivprosenten er omkring 1,4-1,8 % om dagen, i motsetning til Norge, som har en positivprosent på 2,92 % i uke 47 ( https://www.fhi.no/publ/2020/koronavirus-ukerapporter/ ). Erfaringene fra skole- og barnehageområdet er at test på dag 4 og 6 er nok til å stoppe smittespredningen.

Norge lar dessuten arbeidstagere med kritiske funksjoner slippe med fritidskarantene hvis de tester seg. https://www.nrk.no/mr/fedrar-kritiske-til-smittevernreglane-pa-fodeavdelinga-1.15240102 Dette er personer som møter mange i løpet av en dag på jobb og ikke kan holde avstand til sårbare pasienter. . I følge Helse Møre og Romsdal er det godt nok.

Regjeringen viser til at reglene må være enkle å forstå. Det er de ikke. F.eks. har Studentsamskipnaden i Oslo sendt beskjed til sine utenlandske studenter om at de må på karantenehotell hvis de reiser utenlands i julen selv om de er folkeregistrerte i Norge. Det er flere eksempler på at flyplasspersonale misforstår reglene. F.eks. en mor som personalet på Gardermoen vil tvinge på karantenehotell selv om hun har med seg en skriftlig samværsavtale. Først da hun fikk en jurist til å uttale seg på hennes vegne (i telefonen), lot flyplasspersonalet henne gå.

Regjeringen viser også til at mange koronasmittede har ukjent smittested og at disse må ha blitt smittet i utlandet. Dette er bare gjetting. Hvis man blir smittet på bussen, i butikken, av en person uten symtomer som ikke vet at han/hun har korona, vet man heller ikke hvor man har blitt smittet.

De konkrete eksemplene i dette høringssvaret er hentet fra Facebookgruppen Oss med familie eller kjæreste i utlandet under covid-19 2020 og fra mine egne personlige erfaringer.

Til slutt vil jeg minne om at FHI sier at det å reise hjem til jul kan være en nødvendig reise. Det må også gjelde norske statsborgere og familiemedlemmer i utlandet. De går gjerne i karantene, men karantenehotell er en umulighet for mange.https://www.nrk.no/norge/fhi_-a-reise-hjem-til-jul-kan-vaere-en-nodvendig-reise-1.15244145