Høringssvar fra Amalie Meling Vikse

Antibes, Frankrike 27.11.2020

Høring – forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene

Jeg viser til høringsbrev publisert 25. november 2020

Som borteboende, norsk statsborger og freelancer under koronapandemien er det to punkter som bekymrer meg spesielt mye, utover min personlige sorg over å muligens ikke se mine kjære i julen. Disse er økonomisk ulikhet i loven og psykisk helse.

1. Økonomisk ulikhet i loven: Arbeidsledighetstallene i Norge, og resten av Europa har nådd nye, dystre milepæler. Mange, inkludert meg selv, har opplevd en nedgang i inntekt og en ny økonomisk hverdag. I tillegg bør det påpekes at mange, spesielt yngre, som jobber i utlandet allerede har lavere lønninger enn det som er vanlig i Norge. Å betale 5000 kroner i årets dyreste høytid er ikke et alternativ for alle. Dersom karantenehotellene blir videreført skapes et økonomisk skille mellom hvem som får komme hjem i julen og hvem som må bli der de er (kanskje alene), slik bør ikke Norge være.
2. Psykisk helse: Det er ennå ikke klart hvordan koronartiltakene påvirker vår psykiske helse, men det er liten tvil om at ensomhet, økonomisk usikkerhet og frykt ikke er bra. For meg personlig har håpet om familietid og julefeiring vært en viktig livbøye i disse tider, og jeg tror nok mange andre nordmenn, og familie av nordmenn, i utlandet føler på det samme. Det å sitte alene på et hotell i ti dager er ikke noe alle orker. Dermed skapes det igjen et skille, denne gangen mellom dem som har psykisk helse og optimisme nok igjen til denne type isolasjon og dem som ikke har det.

Det er ingen tvil om at koronapandemien må tas på alvor, og det er viktig med sterke tiltak, men de tiltakene må ha grunnlag i klare tall og gode erfaringer. Det har ikke karantenehotellordningen. I punkt 4.4.3 i høringsnotatet gjøres det klart at smittesporingen ikke er god nok til at man kan fastslå hvor mye av nåværende smitte som er importsmitte:

“Det forelå ikke tall på hvor mange personer som var blitt smittet av personer som selv var smittet i utlandet, men helsemyndighetene mente det var rimelig å anta at importsmitte hadde medført betydelig sekundærsmitte.”

Det er viktig å påpeke at andre land også har strenge tiltak for å bekjempe smittetallene. Den andre bølgen av smitte blir tatt svært alvorlig i hele Europa, ikke bare i Norge. I Frankrike, hvor jeg håper å reise hjem til jul fra, sitter vi alle i lock down. Det er maskepåbud på alle offentlige steder. Butikker og serveringssteder er stengt, og det videreføres sterke restriksjoner i adventstiden. Med andre ord, vi nordmenn er ikke alene om dette. Norge er ingen øy, vi er et lite land i en verdensdel med sterkt samarbeid. Det synes jeg vi skal oppføre oss som, og la folk få lov å komme hjem til jul.

Mvh,
Amalie Meling Vikse