Høringssvar fra Akademikerforbundet

Dato: 24.02.2022

1. Innledning

Akademikerforbundet har mottatt høring fra Arbeids- og sosialdepartementet om forslag om å innføre personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler ved oppstart av arbeidsmarkedstiltak i ordinære virksomheter og forslag om endring av § 11-2 Inkluderingstilskudd i forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Det er sendt ut to høringsnotater fra departementet, og disse behandles hver for seg nedenfor. Akademikerforbundet har til sammen om lag 570 medlemmer fordelt på ulike deler av NAV, blant annet NAV-kontor, hjelpemiddelsentralene og arbeidslivssentrene. Medlemmene er både statlig og kommunalt ansatt.

2. Forslag om å innføre personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler ved oppstart av tiltak i ordinær virksomhet

2.1 Departementet mener

Det er i høringsdokumentene oppgitt flere grunner til at departementet foreslår å innføre personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler ved oppstart av tiltak i ordinær virksomhet.

Generelt er det henvist til at regjeringen har som mål at flere personer i utsatte grupper blir inkludert i arbeidsmarkedet. I den forbindelse er det henvist til bestemte punkter i Hurdalsplattformen. Det kommer videre frem at det er et mål å forbedre tilbudet til personer som deltar i ordinært arbeidsliv, men samtidig har et større tilretteleggingsbehov enn det loven krever at arbeidsgiver legger til rette for.

Det har vært brukt en papirbasert avtale tidligere, men innføringen av digitale og personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler ved oppstart av tiltak i ordinær virksomhet vil, slik departementet ser det, kunne føre til økt bruk av slike avtaler.

2.2 Akademikerforbundet mener

2.2.1 Bør det inngås personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler og hvordan bør avtalene utformes?

Akademikerforbundet er positive til intensjonen bak forslaget om å innføre personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler og at regjeringen setter fokus på å inkludere flere personer i utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Etter Akademikerforbundets mening vil slike avtaler kunne sikre mer forutsigbar og tettere oppfølging av arbeidsgivere og deltagere, og vil samtidig kunne forplikte alle parter. Det er videre sentralt at avtalene utformes på en slik måte at samarbeid på tvers innad i NAV ivaretas, og at det er avklart hvordan samarbeidet skal foregå. I den forbindelse er det også viktig at det foreligger gode interne rutiner i NAV. Brukere må for eksempel få avklart sitt tilretteleggings- og hjelpemiddelbehov før oppstart på arbeidsstedet. Hvis den enkelte har behov for hjelpemidler for å kunne delta i arbeidsrettet tiltak bør dette tas inn i planen. God tilrettelegging før oppstart i et tiltak er viktig. Tettere oppfølging av deltakere, gjennom en slik tilretteleggings- og oppfølgingsavtale, vil kunne bidra til mer treffsikker og målrettet bistand gjennom hele tiltaket, samt at man utbetaler tilskudd ut fra det behovet den enkelte har til enhver tid, og at utbetalinger ikke fremstår som vilkårlige.

Det er videre viktig at det sikres at de som får en slik avtale alltid har en fast kontaktperson i NAV, og at dette oppdateres ved eventuelt skifte av veileder. Det er det enkelte NAV-kontor som bør koordinerer avtalene internt i NAV.

Som det fremkommer ovenfor er Akademikerforbundet i utgangspunktet positive til endringene som er foreslått av departementet, men vi ser det samtidig slik at avtalene må utformes på en gjennomtenkt måte, for at de skal kunne fungerer etter sin hensikt og intensjon, og dermed bli brukt i praksis. Det er derfor flere forhold, i den forbindelse, som vi ønsker å bemerke.

Vårt inntrykk er at det ved enkelte NAV-kontor er noe dårlige erfaringer knyttet til de tidligere papirbaserte tilretteleggings- og oppfølgingsavtalene, og det er ut fra dette stilt spørsmål ved om denne typen avtaler rent faktisk bidrar til rask saksbehandlingstid og kontinuitet. Om slike avtaler skal innføres må de ha en merverdi og blir brukt aktivt, og ikke kun innebærer merarbeid i oppfølgingen av deltakere og merarbeid for arbeidsgivere.

Per i dag finnes det også flere skjemaer der de samme opplysningene skal fylles inn. Dersom departementets foreslåtte endringer får gjennomslag, skal enkelte av disse opplysningene også tas inn i de nye tilretteleggings- og oppfølgingsavtalene. Det at NAV og arbeidsgiver allerede fyller ut den samme informasjonen flere ganger oppleves som uprofesjonelt og unødvendig tidkrevende. Akademikerforbundet ser det derfor som hensiktsmessig at en slik tilretteleggings- og oppfølgingsavtale innlemmes i avtalen om tiltak i ordinær virksomhet, og ikke fungerer som enda en avtale.

Videre vil Akademikerforbundet bemerke at det i utformingen av forskriftsbestemmelsene må være fokus på å ivareta verdigheten til de som deltar på arbeidsmarkedstiltak. Akademikerforbundet har fått innspill om at enkelte veiledere erfarer at noen brukere føler seg «solgt inn i arbeidslivet» med sitt tilretteleggingsbehov. Dette kan oppleves som stigmatiserende og utfordrende for sårbare brukere.

2.2.2 Avtalen må være dynamisk

I noen tilfeller vil det være vanskelig å ha utredet alle tilretteleggingsbehov allerede når avtalen inngås, og enkelte deltakere kan vegre seg for å si hva de har behov for. Et tilretteleggingsbehov viser seg også noen ganger først etter at den enkelte er mer inn i arbeidet som skal utføres. I tillegg kan et tilretteleggingsbehov være avhengig av typen oppgaver den enkelte skal gjøre. Noen ganger er det videre behov for at oppgaver prøves ut før man eventuelt kommer frem til hvilken tilrettelegging det er behov for.

Ut fra dette mener Akademikerforbundet at tilretteleggings- og oppfølgingsavtalene må kunne oppdateres kontinuerlig, etter hvert som man får mer utfyllende informasjon. Vi oppfatter at det er i samsvar med departementets forslag at avtalene må være «dynamiske».

2.2.3 Digital avtale

Akademikerforbundet ser det som sentralt at avtalene gjøres digitale, i samsvar med departementets forslag. Tilretteleggings- og oppfølgingsavtalen bør også kobles opp mot aktivitetsplanen til den enkelte med automatisk påminnelse om oppfølging.

Selv om Akademikerforbundet mener avtalene må gjøres digitale har det også kommet innspill om at noen deltakere/brukere har problemer med å benytte seg av de digitale løsningene i NAV. Dette gjelder spesielt de med kognitive utfordringer. For disse er det viktig å ha mulighet for å få hjelp av pårørende eller andre nærpersoner, eventuelt at de sikres nødvendig bistand på annen måte. De digitale løsningene må være til nytte for bruker og ikke til hinder for dem.

I tillegg har der kommet innspill om at de som følger opp bruker/ansatt i firmaene ikke alltid har tilgang til Altinn, noe som kan føre til problemer og forsinkelser. Tilgangen ligger ofte kun hos hovedkontoret og er ikke delegert, noe som gjør at mange fortsatt bruker papirsøknader.

2.2.4 Nok ressurser

Det er ikke en uvilje i NAV til å følge opp brukere tett, men det må sikres nok ressurser i oppfølgingen, særlig i en tidlig fase, slik at arbeidet med de nye personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtalene kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, dersom de innføres.

3. Forslag om endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 11-2 som regulerer målgruppen for inkluderingstilskudd

3.1. Departementet mener

Departementet gir i høringsdokumentene uttrykk for et ønske om å tydeliggjøre målgruppen for inkluderingstilskudd.

3.2. Akademikerforbundet mener

3.2.1 Bør målgruppen for inkluderingstilskuddet presiseres og utvides?

Departementets forslag til endring innebærer at målgruppen for inkluderingstilskudd utvides til også å gjelde personer som har skaffet seg jobb på egen hånd og personer som har nedsatt arbeidsevne og ønsker å bytte jobb. Akademikerforbundet støtter disse endringsforslagene, og mener endringene vil gi NAV flere muligheter til å bidra mot at flere personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Akademikerforbundet er likevel noe usikker på hvor lett det vil være for de som har funnet jobb på egenhånd å benytte seg av ordningen i praksis, når det samtidig kreves at tilretteleggingsbehovet må avklares i forkant eller i forbindelse med ansettelsen.

Samtidig beskrives det i høringsdokumentene at dersom tilretteleggingsbehovet oppstår etter ansettelse, kan en vurdere om tilretteleggingsbehovet går utover arbeidsgivers tilretteleggingsplikt (for eksempel i forbindelse med skade og sykefraværsoppfølging) og om inkluderingstilskudd vil kunne bidra til at vedkommende kan beholde sitt arbeid. Dette handlingsrommet var det før også, men har blitt praktisert svært ulikt mellom NAV-kontorene. Ved ønske om endring i praksis kan det være behov for å understreke dette handlingsrommet tydeligere enn i nåværende høringsdokumenter, for eksempel at det tydeliggjøres i rundskriv.