Høringssvar fra Norges Blindeforbund

Dato: 11.03.2022

Høringssvar, forslag om endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 11-2 som regulerer målgruppen for inkluderingstilskudd

Norges blindeforbund er glade for at inkluderingstilskuddet nå skal gjøres tilgjengelig for personer som trenger dette i en jobb de har fått uten hjelp fra NAV, slik vi har pekt på.

En av tersklene for å komme inn i, eller å kunne stå i arbeidslivet for mennesker med funksjonsnedsettelse, er at det kan innebære ekstraomkostninger for arbeidsgiver. Noe som i all hovedsak skyldes manglende universell utforming av blant annet IKT, belysning, informasjon, ledesystemer, fargevalg og heis.

Det er derfor viktig at de som trenger tilrettelegging på arbeidsplassen på grunn av nedsatt funksjonsevne, får dette dekket gjennom inkluderingstilskuddet.

For at tilskuddet skal fungere etter hensikten og bidra til at de som har eller får en funksjonsnedsettelse fortsatt kan stå i arbeid, må forslaget til regler for tildeling av inkluderingstilskudd endres noe.

Endring av forslaget

I forslaget er det pekt på at også de som får nedsatt funksjonsevne mens de er i jobb, vil kunne ha behov for tilrettelegging av arbeidsplassen. Dette er riktig, og det er viktig at det ikke er en høyere terskel for å få tilskuddet i denne situasjonen. Det vil være et stort tap for både individ og samfunn om en person faller ut av arbeidslivet, hvis vedkommende kan fortsette i stilingen, eller annen jobb.

Det er også slik at man ikke alltid har full oversikt over hva som vil være tilretteleggingsbehovet, før man har stått i stillingen en stund. Det er derfor også viktig at tilskuddet kan gis etter at ansettelsen er gjort, selv om man var klar over behovet da ansettelsen skjedde.

En del funksjonsnedsettelser er progredierende som vil kunne gjøre at tilretteleggingsbehovet blir større eller endres over tid. Dette må også gå frem av bestemmelsen, slik at det er mulig å tilrettelegge for det som kommer til å skje. Denne muligheten er noe som går igjen i andre ordninger og tiltak, bl.a. ved innvilgelse av hjelpemidler. Det er f.eks. en stor fordel om man kan begynne å lære seg å bruke en tilrettelagt arbeidsplass før synet blir dårligere. Det gjør opplæringen enklere.

I forslaget er det understreket at det bare er tilretteleggingsbehovet, ut over arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, som dekkes av tiltaket. Dette er for så vidt noe vi kan være enige i. Det som er problematisk med understrekningen er at en del utgifter er i gråsonen for hva arbeidsgiver skal gjøre. Det er viktig at den som trenger tilretteleggingen ikke faller mellom to stoler, at NAV og arbeidsgiver ikke blir stående og peke på hverandre. Det må derfor være åpning for at tilskuddet kan gis i slike situasjoner.

Ny ordlyd til § 11-2 2. ledd:

«Tilskuddet kan også gis til virksomheter som ansetter eller har ansatt personer som har, får eller vil få et særskilt tilretteleggingsbehov i den konkrete jobben.»

Størrelsen på inkluderingstilskuddet

Selv om dette ikke er en del av høringen, ønsker vi å kommentere størrelsen på dagens inkluderingstilskudd. Det er viktig at inkluderingstilskuddet ligger på et nivå som gjør at arbeidsgiver ikke får ekstrautgifter ved å ansette en person med funksjonsnedsettelse.

Siden det pr. i dag ikke er et krav til universell utforming av arbeidslivet, der allmennheten ikke har tilgang, kan det å f.eks. tilrettelegge IKT-systemer, ledesystemer, informasjon, belysning og heis bli dyrere enn det som er grensen for inkluderingstilskuddet.

Norges Blindeforbund ber om at grensen for tilskuddet fjernes, da det allikevel gjøres en vurdering av hva behovet er. Det vil derfor ikke utbetales mer i tilskudd enn det som trengs for å sikre at arbeidsplassen er tilgjengelig.

Varighet på inkluderingstilskuddet

Erfaring fra vedtak om inkluderingstilskudd er at det kan være vanskelig å få tilskuddet over flere år og at det kun har blitt gitt for et år. Det er helt nødvendig at tilskuddet kan gis over flere år, da tilretteleggingsprosesser kan ta tid. Å utvikle en IKT‑løsning er tidkrevende og det vil sannsynligvis være behov for oppdateringer.

Det må gå tydelig frem av ordningen av den kan gis over flere år.

Hvem skal forvalte Inkluderingstilskuddet

I dag er det i stor grad hjelpemiddelsentralene som sitter med den synsfaglige kompetansen som NAV har, noe som også gjelder for flere grupper av funksjonshemmede. Det er også hjelpemiddelsentralen som har oppgaven med arbeidsrådgivning i NAV.

Vi mener derfor at inkluderingstilskuddet burde forvaltes av NAVs hjelpemiddelsentraler.

Informasjon om inkluderingstilskuddet

Norges Blindeforbund ber om at det settes inn ekstra tiltak for å gjøre inkluderingstilskuddet kjent, både internt i NAV og ut til de som trenger tilskuddet. Uten slike tiltak er det store sjanser for at mange som trenger tilskuddet, ikke får nyttiggjort seg av det.

Oslo, 10.2.22

Per Inge Bjerknes Stian Innerdal

Generalsekretær Nestleder interessepolitisk avd.