Høringssvar fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Dato: 11.03.2022

Vi viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedrørende endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak. Nedenfor følger innspillene til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å innføre personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler ved oppstart av arbeidsmarkedstiltak i ordinære virksomheter. Avtalene blir i tillegg digitale og vil gjelde for tiltakene arbeidstrening, mentor, tilskudd til sommerjobb, inkluderingstilskudd, midlertidig og varig lønnstilskudd. Innholdet i avtalene skal tilpasses innholdet i de ulike tiltakene og avtalepartenes behov. Det skal fremgå av avtaleverket for de ulike tiltakene hvilken tilrettelegging og oppfølging tiltaksdeltakeren skal gis.

Forslaget er en del av digitaliseringen av NAVs tjenester, herunder digital kommunikasjon og oppfølging av tiltaksdeltakere og arbeidsgivere. Digitalisering av NAVs tjenester er i samsvar med tilrådingen fra sysselsettingsutvalget (NOU 2021: 2) om å utvikle tilgjengelige digitale løsninger som bidrar til mer sømløs saksbehandling for aktuelle parter.

Tidligere var ordningen hovedsakelig forbeholdt personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne. Med de foreslåtte endringene antar departementet at vesentlig flere enn i dag få en slik avtale. Som en konsekvens av forslaget om å innføre personlige tilretteleggings- og oppfølgingsavtaler, foreslår departementet endringer i § 11-2 andre ledd som regulerer målgruppen for inkluderingstilskudd.

Bakgrunnen for forslagene er at endringene skal bidra til å oppfylle målene i Hurdalsplattformen om at flere personer i utsatte grupper blir inkludert i arbeidsmarkedet, og at NAV blir mer tilgjengelig både fysisk og digitalt, med en styrket førstelinje. Avtalene som foreslås av Departementet skal stimulere til økt bruk av tiltaksplasser innenfor ordinære virksomheter, og gi økt sannsynlighet for overgang til arbeid.

HK-dir stiller seg positivt til forslag som bidrar til at flere personer i utsatte grupper blir inkludert i arbeidsmarkedet. Arbeid bidrar til inkludering og selvforsørging, og motvirker fattigdom. Vi ønsker å fremheve at arbeidslivet i tillegg er en viktig læringsarena for voksne.

Kompetanseutvikling som virkemiddel for varig deltakelse i arbeidslivet

Kompetansepolitikken har vært sentral på den politiske agendaen de siste årene. I Nasjonal Kompetansepolitisk Strategi (2017-2021) er målet at enkeltmennesker og virksomheter har kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig forvaltning og at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Kompetansereformen «Lære hele livet» (2020) har som mål at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse, og å tette kompetansegapet mellom det arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Norge har et høyproduktivt arbeidsliv som preges av raske omstillinger som følge av teknologisk utvikling, automatisering og digitalisering, og arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser forsvinner eller endres.

HK-dir mener at det ikke bare bør fokuseres på at tiltaksdeltakerne skal skaffe seg lønnsarbeid. Innføringen av tilretteleggings- og oppfølgingsavtalene bør benyttes som et middel til kompetanseutvikling for å øke sannsynligheten for en varig tilknytning til arbeidslivet.

Målgruppen som omfattes av arbeidsmarkedstiltakene vil være sammensatt når det gjelder alder, tidligere arbeidserfaring og kompetanse. Arbeids- og samfunnsliv er i rask endring, og de de fleste voksne vil ha behov for påfyll av kompetanse for å kunne mestre omstilling og være lenge i arbeidslivet. Både helse og ferdigheter har betydning for arbeidsmarkedsdeltakelse, og mange av de som mottar helserelaterte ytelser, har lite utdanning og mangler etterspurt kompetanse. Lite kompetanse og lav utdanning gir høyere risiko for arbeidsledighet og ustabil tilknytning til arbeidslivet, som igjen kan gi helseutfordringer. Voksne med lite formell utdanning, deltar mindre i etter- og videreutdanning enn andre. Personer med ustabil tilknytning til arbeidslivet deltar mindre i kompetansehevende tiltak enn personer som har fast ansettelse og hele stillinger (Kompass 2020). HK-dir mener at det er viktig at personer i målgruppen for de nevnte arbeidsmarkedstiltakene får mulighet til å skaffe seg etterspurt kompetanse for å være bedre rustet for omstillinger og stå lenger i arbeid.

Det finnes flere ordninger der det er mulig for voksne å ta utdanning i kombinasjon med jobb. HK-dir forvalter ulike tilskuddsordninger, og i dette høringssvaret nevner vi spesielt treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling og Kompetansepluss-ordningen. Gjennom bransjeprogrammet tilbys det korte og fleksible kompetansetilbud på alle utdanningsnivåer som arbeidslivet har behov for og som kan gjennomføres i kombinasjon med tilnærmet full jobb. Tilbudene er gratis for deltakerne. Det er partene i arbeidslivet som beslutter hvilke kompetansebehov og målgrupper som skal prioriteres. Dette gjør at kompetansetilbudene bedre treffer virksomhetenes kompetansebehov, og at deltakerne kan utvikle kompetanse som er relevant og etterspurt i arbeidslivet.

Kompetansepluss er en tilskuddsordning for å gi den voksne befolkningen opplæring i grunnleggende ferdigheter. Virksomheter og frivillige organisasjoner kan søke om penger gjennom ordningen for å gi voksne opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlig, ikt og norsk eller samisk. Gjennom Kompetansepluss fagopplæring er det mulig å kombinere teoriopplæring for praksiskandidater med opplæring i grunnleggende ferdigheter eller norsk/samisk. Undersøkelser viser at det er et stort antall voksne som har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter for å komme inn i arbeidslivet eller for å forhindre at de faller ut av arbeidslivet. Gode grunnleggende ferdigheter er også viktig for videre læring og utdanning.