Høringssvar fra Landbruksdirektoratet

Høringsuttalelse fra Landbruksdirektoratet om forslag til endringer i forskrift 30. april 2015 nr. 426 om tilskudd til veterinærreiser

Landbruksdirektoratet viser til høringsnotat og forslag til endringer i forskrift 30. april 2015 nr. 426 om tilskudd til veterinærreiser med høringsfrist 13. desember 2021.

Direktoratet stiller seg i hovedsak positivt til de foreslåtte endringene og mener de vil gjøre at vi får et klarere og mer oversiktlig regelverk. Vi har imidlertid noen bemerkninger til forslaget til ny § 4, nærmere bestemt regelen i tredje ledd. I tillegg vil vi peke på at det er behov for å justere dispensasjonsbestemmelsen i § 7 andre ledd med bakgrunn i forslaget om å oppheve § 5 første ledd.

§ 4 Reisetilskudd

Landbruksdirektoratet er i tvil om forslaget til regel og ordlyd i tredje ledd er tilstrekkelig tydelig til å oppnå det vi oppfatter er hensikten: Å få et klart skille mellom de reisene der veterinæren bør få tilskuddet beregnet etter reglene og satsene for kjøpt transporttjeneste og andre tilfeller.

Tanken bak dette skillet er at det er behov for å kunne gi høyere tilskudd når veterinæren må kjøpe transporttjeneste av andre for å komme seg til rekvirenten, fordi det ofte er høyere kostnader forbundet med slike reiser.

En utfordring med den foreslåtte regelen er at det kan være vanskelig å kontrollere hvorvidt et foretak faktisk utfører transporttjenester for allmenheten og ikke bare tilbyr dette pro forma. Hvis veterinæren ikke selv er eier eller deleier av foretaket som har utført transporten, ser vi utfordringer ved å pålegge ham eller henne å skaffe slik dokumentasjon.

Dersom veterinæren dokumenterer at transportforetaket har utført transport også for andre, så sier forslaget videre ikke noe om hvor stor andel av de utførte transporttjenestene dette må gjelde for at vilkåret skal anses oppfylt. Det kan gjøre det krevende for forvaltningen å følge opp intensjonen med regelen. Det er ikke hensikten at reisetilskuddet skal finansiere veterinærens egne driftsmidler eller sørge for overskudd i transportvirksomheten til foretak som veterinæren eller dennes nærstående selv eier. Direktoratet foreslår derfor at det ikke bør gis tilskudd for kjøpt transporttjeneste hvis transporten er kjøpt fra en «virksomhet» eller et foretak som i hovedsak har veterinæren som kunde og veterinæren ikke bare har sporadisk behov for denne typen transporttjeneste. I slike tilfeller er det naturlig at tilskuddet skal beregnes på grunnlag av ordinær sats (frem til nå kalt sats for eget fremkomstmiddel) eller satsen for egen båt – akkurat på samme måte som det legges opp til at disse satsene skal benyttes hvis veterinæren leier eller leaser en bil eller båt for kortere eller lengre tid.

Ved å «kjøpe» transporttjeneste fra egen eller nærståendes virksomhet, kan tilskuddsutbetalingen bli langt høyere enn om veterinæren anskaffet og benyttet seg av eget transportmiddel, for eksempel båt. Slike tilfeller vil fremstå som en uønsket tilpasning til regelverket. Når det er nær identifikasjon mellom veterinæren og foretaket som har solgt transporttjenesten, vil det også bevismessig være vanskelig å fastslå hvem som faktisk har ført transportmidlet. For slike tilfeller kan det fort oppstå tvil om det er en faktisk transporttjeneste som er kjøpt, eller om det i realiteten dreier seg om leie av transportmiddel.

Landbruksdirektoratet foreslår derfor å utvide § 4 tredje ledd med en regel som avgrenser mulighetene for at det kan gis tilskudd for kjøpt transporttjeneste der veterinæren eller noen av dennes nærstående har eierinteresser eller lignende i foretaket som har fakturert veterinæren for transporttjenesten.

§ 7 Administrasjon, dispensasjon og klage

I høringsnotatet foreslår departementet å oppheve § 5 første ledd, mens de øvrige bestemmelsene i § 5 videreføres. Nåværende andre ledd blir nytt første ledd og så videre. Landbruksdirektoratet gjør oppmerksom på at foreslåtte endring medfører behov for å justere § 7 andre ledd til:

Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan dispensere fra reglene i § 5 første ledd, og i særlige tilfeller fra § 6 andre ledd.