Høringssvar fra Diskrimineringsnemnda

Dato: 03.11.2021

Svartype: Med merknad

Vi takker for invitasjonen til høringen. Diskrimineringsnemnda ønsker å komme med innspill til noen av forslagene i utkastet til lov- og forskriftsendringer.

Diskrimineringsnemnda er positiv til forslaget om at visse navngitte landsomfattende organer skal kunne svare på hhv. nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk om organet får henvendelser på ett av de ulike samiske språk. Diskrimineringsnemnda er ett av organene som etter forslaget vil omfattes av denne svarplikten.

Nemnda ser for seg at en slik plikt på sikt vil kunne være med på å styrke de samiske språkene og bruken av disse. En større grad av likestilling mellom de ulike offisiselle språkene i Norge vil være positivt.

For nemndas vedkommende, har nemnda pt. ikke på plass personell som kan håndtere en slik fortløpende svarplikt. Det er vanskelig å forutse hvor ofte og når en henvendelse vil kreve svar og videre oppfølgning på ett av de samiske språkene. Dette er noe både nemnda, og andre organer som vil bli omfattet at regelendringene, må få på plass en god ordning for. Denne ordningen må, for å ikke bryte likebehandlingsprinsippet, tilfredsstille de ordinære reglene i forvaltningsloven. Nemnda ser for seg at dette enten må løses med eget personell som fortløpende kan behandle sakene på samisk i tråd med regelendringene, evt. gjennom en tjenestekjøpsavtale som nemnda fortløpende kan benytte ved behov. Dette vil etter nemndas syn, gjelde alle organer som omfattes av de aktuelle regelendringene. Ved tjenesteavtale, er det viktig at markedet kan tilby et tjenestekjøp som gjør at forvaltningsorganene kan overholde de ordinære saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, herunder relevante tidsfrister.

Innhenting av kompetanse i samisk, enten ved ansettelse eller tjenestekjøp, vil føre til økte kostnader for de organer som omfattes av regelendringene, herunder Diskrimineringsnemnda. Dersom forslaget vedtas, er det essensielt at departementet utreder hvilket økt ressursbehov dette nødvendiggjør og sørger for at de omfattede organene mottar nødvendige tilleggsbevilgninger. Ellers er det fare for at ikke de landsdekkende forvaltningsorganene klarer å oppfylle de nye regelforpliktelsene, noe som igjen vil innebære at regelendringene ikke får den ønskede effekt. Det er i første omgang kanskje mest relevant å vurdere kostnadene med et tjenestekjøp, samt kostnadene ved å oversette tilgjengelig informasjon til de aktuelle samiske språkene. Altså både selve kostnadene ved å leie inn kompetanse til å svare på de tre omfattede samiske språkene, og kostnader knyttet til å gi informasjon om retten til å få svar på samisk, jf. forslaget til § 3-3a. Nemnda ser for seg at slik informasjon ut typisk vil kunne gis på nemndas nettside, og som et punkt i nemndas informasjonsskriv til partene i en klagesak.

Om henvendelsene på de ulike samiske språkene fordrer at nemnda har eget ansatt personell til å håndtere disse, tenker nemnda at bestemmelsen i forslaget til § 3-14, hvor det foreslås at offentlige organer kan stille krav om samisk språkkompetanse ved stillingsutlysninger, er viktig. Diskrimineringsnemnda er også positiv til at ansatte gis rett til permisjon med lønn for å lære samisk dersom organet har behov for det, jf. forslaget til § 3-7.

Oppsummert er nemnda altså positiv til de foreslåtte regelendringene og den viktige styrking og bruk av de samiske språkene endringene må antas å medføre. Nemnda understreker også viktigheten av at de landsomfattende forvaltningsorganene tilføres nødvendige tilleggsbevilgninger for å kunne gjennomføre regelendringene på en god måte i tråd med regelendringenes intensjon.