Høringssvar fra Kåfjord kommune Gáivuona suohkan Kaivuonon komuuni

Dato: 15.11.2021

Behandlet:

Samepolitisk utvalg 18.10.2021, sak 28/12

Kåfjord formannskap 01.11.2021, sak 106/21

Kåfjord kommunestyre 12.11.2021, sak 88/21

Vedtak:

Kåfjord kommune har følgende innspill til endringer i sameloven (samelovens språkregler):

Kåfjord kommune mener det er positivt at departementet følger opp Hjertespråket forslag til endringer i samelovens språkregler, og har følgende innspill til forslagene i høringsdokumentet:

Begrepet «samisk språk»Kåfjord kommune støtter departementets forslag om at alle samiske språk i Norge er likeverdige med norsk. Det er viktig at alle samiske språk, også de mindre språkene, synes både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet ellers.

Det vurderes også som riktig at det klargjøres at loven omfatter både lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. Det er viktig å synliggjøre dette i lovs form.

Begrepsbruk – lokale offentlige organ, regionale offentlige organ og offentlige organ

Kåfjord kommune har ingen innvendinger mot dette.

Organisering av språkområdet – rett til svar på samiskDepartementet foreslår ny organisering av språkområdet i tre kommunekategorier:
· Språkutviklingskommuner
· Språkrevitaliseringskommuner
· Bykommuner

I mange sammenhenger er det blitt nevnt at det er viktig å ta hensyn til at kommunene har ulikt ståsted og utfordringer i tilknytning til forvaltning og utvikling av samisk språk. Det er forskjell er mellom kommunene med tanke på språksituasjonen og språkutvikling. Kåfjord kommune er enig i at kommunene må differensieres og dermed at det knyttes ulike vilkår til dette.

I videreføring av dette diskuteres det hva dette skal innebære av plikter, spesielt i forhold til retten til skriftlig og i særdeleshet, muntlig svar på samisk til samiske språkbrukere i språkområdet.

Med departementet sitt forslag vil dagens ordning hvor retten til både skriftlig og muntlig svar på samisk, gjelde for språkutviklingskommuner og «gamle» språkrevitaliseringskommuner, jfr. alternativ 2. I departementets alternativ 1 for språkrevitaliseringskommuner kan kommunene selv avgjøre hvor i organisasjonen rett til muntlig svar på samisk skal tilbys. Nye kommuner som innlemmes i språkområdet og bykommuner skal selv kunne avgjøre hvor i organisasjonen muntlig svar på samisk skal tilbys eller også avgjøre om det skal tilbys i det hele tatt, jfr. alternativ 2 for nye revitaliseringskommuner og alternativ 1 for bykommuner.

Når det gjelder språkutviklingskommuner så videreføres både skriftlig og muntlig svar på samisk. Noe som synes naturlig i og med at disse kommunene er kommuner hvor samisk språk er, som departementet sier, et samfunnsbærende språk.

Kåfjord kommune mener imidlertid at alle revitaliseringskommuner og bykommuner skal gi skriftlig svar på samisk. Differensieringen av muntlig svar på samisk vil være i språkrevitaliseringskommuner og evt. bykommuner. Blir det differensiert mellom gamle og nye revitaliseringskommuner, samt bykommuner, kan det synes å bli mange kommunekategorier hvor språkrettigheter er ulik fordelt. Skal noen kommuner kunne knytte seg til en såkalt «light versjon» må dette også kunne medføre at det innen samme kategori også differensieres mht økonomisk kompensasjon.

Kåfjord kommune er av den mening at det ikke skal skilles mellom gamle og nye språkrevitaliseringskommuner når det gjelder muntlig svar på samisk. I denne kategorien bør samiske språkbrukere ha de samme rettighetene til svar på samisk i samtlige kommuner. Om en skal differensiere mellom gamle og nye kommuner vil det være mer naturlig å lage en egen 4. kommunekategori.

Språkkompetanse er en knapp ressurs og det er stor konkurranse om denne ressursen. Vi tenker at denne utfordringen vil vedvare. Kåfjord kommune er en kommune som selv har store utfordringer med å skaffe samiskkompetanse. Det gjelder på alle våre virksomhetsområder. På bakgrunn av det ser vi absolutt fordelen med at vi selv kan avgjøre på hvilket virksomhetsområde/sektor hvor vi skal bygge opp og styrke kompetansen i samisk språk. Det vil gi større fleksibilitet i forhold til den språksituasjonen vi er i.

Samtidig ved å ha en større fleksibilitet gjennom selv å avgjøre hvor i organisasjonen muntlig samisk skal tilbys, vil språkbrukere miste retten til å bli betjent på samisk i andre av kommunens virksomhetsområder. Det betyr at retten til muntlig samisk i kommunal forvaltning innskrenkes for den enkelte språkbruker.

Kåfjord kommune har vært innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk siden 1992. Selv om vi har utfordringer når det gjelder å ha god nok samiskkompetanse i den kommunale forvaltning og ofte oppleve at vi ikke klarer å oppfylle samelovens intensjon med muntlig svar på samisk, kan det likevel kunne oppleves som et tap av en rettighet for de som har denne retten og videre en svekkelse av rammebetingelsene for å kunne utøve denne retten.

Kåfjord kommune mener at språkrevitaliseringskommunene også skal tilby muntlig svar på samisk, selv om det er en utfordring å oppfylle dette i dag. Det vil oppfattes som et tilbakeskritt å begrense muligheten til å bruke samisk språk i alle av kommunens virksomhetsområder, samtidig vil det kunne bidra til å øke bevisstheten rundt samisk språk blant ledere og ansatte i kommunen.

Når det gjelder bykommuner mener Kåfjord kommune at de også må ha krav til bruk av muntlig samisk, og mener at her kan kommunen selv avgjøre hvor i organisasjonen det skal tilbys. Som departementet er inne på er denne kategorien etablert nettopp på grunn av dagens flyttemønster fra bygd til by - som også omfatter kommunene som er i forvaltningsområdet. Det bør derfor stilles språklige krav til bykommuner på lik linje med språkutviklings- og språkrevitaliseringskommuner.

Innlemmelse av nye kommuner i språkområdetKåfjord kommune mener at innlemming i språkområdet må være en sak som kommunen selv tar stilling til.

Innlemmelse av nye fylkeskommuner
Kåfjord kommune mener at når en kommune innlemmes i språkområdet følger fylkeskommunen automatisk etter. Dette på bakgrunn av at fylkeskommunen, som et regionalt organ, har forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver som også omfatter den samiske befolkningen som bor i kommunen som innlemmes i språkområdet.

Når det gjelder spørsmålet om fylkeskommunene skal kunne søke på et selvstendig grunnlag om innlemmelse i språkområdet, ser Kåfjord kommune ikke noe problem med at en slik praksis kan etableres. Det vil bety at en fylkeskommune eks. Oslo som fylke kan innlemmes i språkområdet gjennom søknad selv om Oslo kommune ikke er en del av språkområdet. Noe som igjen betyr at Oslo sine samiske språkbrukere har språkrettigheter hos Oslo fylkeskommune iht samelovens kap. 3.

Offentlige organ med landsdekkende funksjonerKåfjord kommune har ingen innvendinger i forhold til dette.

Informasjonsplikt
Kåfjord kommune har ingen innvendinger. En slik informasjonsplikt vil som departementet sier bidra til å bedre å informere om og synliggjøre språkrettigheter nedfelt i sameloven. Det vil også kunne bidra til større bevissthet hos det offentlige om samiske språkrettigheter.

Oversettelse av regler og offentlig informasjon
Kåfjord kommune mener det er viktig og riktig å spesifisere hvem som har ansvaret for å oversette hhv lover, forskrifter, kunngjøringer, skjema og selvbetjeningsløsninger.

Samisk i bruk i den offentlige forvaltning
Kåfjord kommune har ingen innvendinger mot differensieringen som departementet foreslår.

Plankrav
Kåfjord kommune er enig i at utfordringene for samisk språk løftes og drøftes i kommunal planstrategi. Vi ser viktigheten med og nødvendigheten av at kommunene fastsetter overordnede mål og strategier om utvikling og styrking av samisk språk i eget planverk.

Rekruttering
Kåfjord kommune er enig i at det tydeliggjøres i sameloven muligheten for å sette samiskkunnskaper som nødvendig eller ønsket kvalifikasjon ved ansettelser.

Utdanning - kompetanse i samisk språk
Kåfjord kommune har ingen innvendinger mot dette.

Organisering
Kåfjord kommune har ingen innvendinger mot å endre på kravet om at Sametinget skal levere en rapport til Kongen om situasjonen for samiske språk i Norge hvert fjerde år.

Økonomi
Departementet henviser i høringsnotatet til sametinget når det gjelder finansiering av språkområde - tildeling av tospråklighetsmidler.

Ved ny kategorisering forutsettes det også at det følger med økte midler. Ordningen er allerede i dag underfinansiert. For å sikre en god utvikling i alle språkkommuner må den totale rammen til tospråklighetsmidler økes, særlig med fokus på barn og unge slik at tiltak særlig kan innrettes mot denne gruppen.

Annet:
Grunnskolepplæring:
Kåfjord kommune ønsker at det skal åpnes for at kommunene skal utvide tilbudet for samisk som andre språk i grunnskolen. Per i dag omfatter samisk som andre språk kun språkopplæring i samisk, uten at dette er tilstrekkelig for å gi god nok opplæring som gir sterke språkbrukere. Kravene som stilles til elever som har samisk som første språk oppleves som høye i forhold til språksituasjonen lokalsamfunnet befinner seg i, og dette medfører at elever velger bort samisk som førstespråk. Denne ordningen burde tilbys i revitaliseringskommuner, som Kåfjord kommune, der behovet for et språklig tilbud er utvidet og styrket, og man åpner opp for tilbud om samiskundervisning på samisk i flere fag enn bare samisk. Eksempelvis at 70% av undervisningen er på samisk.

Barnehage:Kåfjord kommune ser at det er et stort behov for å utdanne flere barnehagelærere med samisk kompetansefor å styrke den språklige situasjonen i barnehagen. I dagens situasjon er det mangel på kombinasjonen av samiskspråklig kompetanse og pedagogisk kompetanse, og det er et akutt behov for virkemidler for å styrke den språklige siden i barnehagehverdagen. Inntil det er utdannet tilstrekkelig med pedagogisk personell med samisk språklig kompetanse, er det behov for personell på topp i barnehagen, uavhengig av utdanning som bruker samisk språk aktivt i barnehage-hverdagen. For eksempel kan det åpnes for samiske språkressurser som bidrar i den daglige aktiviteten og dialogen i barnehagen sammen med pedagogisk personell.

Opplæring og rekruttering:
Opplæring i samisk språk er ressurskrevende for kommunene, og det må åpnes for kompensasjon for ansatte som tar samisk utdanning. I forbindelse med rekruttering burde det opprettes en rekrutteringspakke som gir rett til permisjon for utdanning i samisk slik at flere tar utdanning i samisk. Dette vil gjøre det enklere for kommunene å utdanne samiskspråklig personell. Rekrutteringspakken må være et samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter, og i første omgang blant annet inneholde kompensasjon for permisjon av ansatte og vikar i permisjonstiden. Det burde også opprettes grenseoverskridende samarbeidsstrukturer i hele Sápmi på tvers av landegrensene