Høringssvar fra Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter

Dato: 15.11.2021

Styrevedtak sak 30/21 Høringsuttalelse- forslag om endringer i samelovens språkregler

Innledning og kapittel 1 i høringsnotatet.

Styret for Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter takker for at Árran er bedt om å gi en høringsuttalelse i saken.

Det er en gledelig utvikling hva angår vernet av samiske språk. Hans Majestet Kongen holdt 3. september 2021 statsråd, hvor det ble bestemt at vern av lulesamisk og sørsamisk blir styrket gjennom den Europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Lule- og sørsamisk omfattes nå også av del tre av pakten som innebærer styrkete tiltak for å utvikle regionale- eller minoritetsspråk i offentlig virksomhet. Dette styrkete vernet av lulesamisk gjenspeiles i høringsforslaget, hvor departementet foreslår at bestemmelsen i § 1-5 i sameloven endres til å slå fast at alle samiske språk er likeverdige, og at sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk skal være likestilte med norsk etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3.

Árran støtter dette forslaget og forventer at dette også følges opp i implementeringen av de nye bestemmelsene i samelovens språkregler, i Sametingets forskrift om tildeling av tospråklighetsmidlene til kommuner og fylkeskommuner og i øvrige budsjettmessige vedtak som har som formål å styrke arbeidet med samiske språk.

Árran har deltatt på møte med Sametinget og andre aktører i lulesamisk språkområde om dette høringsforslaget 7. oktober 2021. Vi ser av Sametingets høringssvar 5. november 2021 at noen av de momentene vi tok opp dekkes av deres innspill. Vi slutter oss derfor til Sametingets høringssvar, men ønsker å komme med noen tilleggsforslag og fremheve viktige punkter.

Loven omfatter «offentlige organ» som defineres som "ethvert organ for stat, fylkeskommune og kommune. Det er problematisk at lovforslaget ikke omtaler samiske institusjoner og organisasjoner. Árrans språkarbeid er forankret i vedtekter og strategiplan. Árrans vedtekter § 1 Formål: «Stiftelsens formål er å eie og drive Árran som en nasjonal samisk institusjon for derigjennom å sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv».

I strategiplanen Ájggomusá 2021-2023 heter det bl.a at:

Árran skal utvikles til å bli en samiskspråklig institusjon, og kommunisere på samisk, samt drive språksenter etter Sametingets definisjon, som blant annet omfatter språkarenaer og språkopplæring. Árran har mao. selv forpliktet seg til å kommunisere på lulesamisk og besvare henvendelser på lulesamisk både skriftlig og muntlig.

Lovforslaget åpner ikke for at samiske institusjoner kan tildeles tospråklighetsmidler for dermed ha kapasitet til å delta i det store nasjonale språkløftet som samelovens språkregler legger opp til. Det gjelder retten til svar på samisk skriftlig og muntlig omtalt i kapittel 3, offentlig informasjon og kunngjøringer omtalt i kapittel 5, samt likestilling av samiske språk i forvaltningen omtalt i kapittel 6. Videre bør det åpnes for at forslaget om å lovfeste at ansatte i offentlig forvaltning skal ha rett til utdanningspermisjon med lønn, også omfatter samiske institusjoner. Árran ber departement og Sametinget drøfte disse problemstillingene og sikre at dette tas med i utformingen av forskriften for tildeling av tospråklighetsmidler.

Kapittel 2:

Det foreslås å endre betegnelsen på forvaltningsområdet for samisk språk til det samiske språkområdet med en forvaltningsområdeordning med tre kategorier; språkutviklingskommune, språkvitaliseringskommune og bykommune med særlig ansvar for samiske språk. Departementets forslag innebærer at ingen lulesamiske kommuner vil bli definert som språkutviklingskommuner og at Hábmera suohkan - Hamarøy kommune foreslås definert som språkvitaliseringskommune.

28. oktober 2021 gjennomførte Árran et språkseminar i samarbeid med Hábmera suohkan - Hamarøy kommune hvor forslaget til endringer i samelovens språkregler også ble tatt opp og drøftet. Vi slutter oss til Hábmera suohkan - Hamarøy kommunes høringssvar om at samelovens språkregler ikke må være til hinder for en sterkere satsing på lulesamisk språk. Hábmera suohkan - Hamarøy kommune ønsker på sikt å bli definert som en språkutviklingskommune som kan få i oppdrag å være veiviser og språklig ressurs for øvrige kommuner i lulesamisk område, samt at landsdekkende funksjoner for lulesamisk språk også kan tilknyttes Hábmera suohkan – Hamarøy kommune. Det bør derfor vurderes om det bør nevnes i loven at med det samiske språkområdet eksplisitt omtaler § 1-5 andre setning, som slår fast at sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk er likeverdige.

Videre foreslås det at Sametinget får hjemmel til å fastsette forskrift om tildeling av tospråklighetsmidlene til kommuner og fylkeskommuner. En ny tilskuddsmodell for tospråklighetstilskudd må se ha som målsetning at tilskuddene er basert på behov og likeverdighet mellom de samiske språkene og ikke et kriterium om at enkelte kommuner har behov for større språkressurser fordi språkene står sterkere som samfunnsspråk i utgangspunktet. Dagens tildeling av tospråklighetsmidler er etter Árrans syn i for stor grad basert på antall språkbrukere (betjeningsdel) og ikke basert på reelle behov ut ifra prinsippet om like utviklingsmuligheter mellom de samiske språkene, og ikke minst ansvaret den enkelte kommune har.

Departementets forslag har konsekvenser også for Opplæringsloven, Barnehageloven og forskrift om stadnamn. Árran er eneaksjonær i eget datterselskap barnehagen Vuonak Mánájåroj. Det følger av barnehageloven § 10 tredje ledd at kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. Med "samisk distrikt" menes i det videre det samiske språkområdet, som definert i sameloven § 3-1. Árran mener det er behov for endringer i Barnehageloven hvor det bør slås fast at barnehagetilbudet ikke bare skal bygge på samisk språk og kultur, men ha som målsetning å styrke språk og kultur. Dette med henvisning til NOU 2016:18 Hjertespråket, som peker på barnehagenes avgjørende betydning for de samiske språkenes fremtid og behovet for å bruke sterke språkmodeller som pedagogisk plattform. Dette er viktig fordi kommuner i det samiske språkområdet kan velge å legge til grunn økonomiske betraktninger alene når kvaliteten på det språklige tilbudet skal bestemmes. Det er på denne bakgrunn at Árran har satse på å bygge ny barnehage, men de eksisterende rammebetingelsene for samiskspråklig barnehagedrift tar ikke nok hensyn til de språkfaglige behovene.

Árran ga i april 2021 et høringssvar på Kulturdepartementets «Høyringsnotat – framlegg til endringar i forskrift 23.mai 2017 nr. 638 om stadnamn» hvor vi støttet at pitesamiske stedsnavn bør kunne brukes i områder hvor både pite- og lulesamisk har vært brukt og brukes. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i at rekkefølgen for navn på skilt i språkområdet bør være valgfri i språkvitaliseringskommuner og bykommuner med ansvar for samisk språk. Árran er uenig i dette. Det vil sende negative symbolske signaler om skiftende politisk flertall i kommuner i det samiske språkområdet kan endre status og rekkefølge mellom samisk og norsk.

I kapittel 3 som omhandler rett til svar på samiske språk skriftlig og muntlig, foreslår departementet to alternative løsninger for differensiering av rett til svar muntlig. Árran mener prinsipielt sett at endringer i språkreglene ikke bør medføre svekkete rettigheter for befolkningen enn med gjeldende rett og Árran støtter derfor Alternativ to, siden dette legger vekt på å beholde dagens rettighetsnivå for kommuner som i dag er en del av forvaltningsområdet.

Det bør dog vurderes om bykommuner med særlig ansvar for samiske språk bør forpliktes til å besvare skriftlige henvendelser på det samiske språket som brukes ved henvendelse, og ikke selv kunne velge på hvilket samisk språk skriftlig svar skal gis. Dette fordi det er relativt stor flytting til byene fra ulike samiske områder og hvilket samisk språk som brukes av den enkelte følger ikke nødvendigvis av hvilket språk som tradisjonelt har vært benyttet i området. Dette åpner for større samarbeid mellom kommunene og enkelte kommuner kan gis oppdrag i å kunne være behjelpelig med språktjenester, jfr. høringssvaret til Hábmera suohkan- Hamarøy kommune.

I forslaget heter det at offentlige organ foreslås definert som "ethvert organ for stat, fylkeskommune og kommune". Árran støtter dette forslaget siden dette også vil omfatte fylkeskommunale organ. Videre støttes forslaget om å bruke betegnelsene «offentlige organ» og «lokale offentlige organ» siden dette innebærer en klarere definisjon av hvilke organ det gjelder, samt betydelig økning av hvilke offentlige organ som omfattes av loven.

Árran støtter forslaget i kapittel 7, om å innføre krav om kommunal- og fylkeskommunal planlegging for å styrke samiske språk. Departementet foreslår med utgangspunkt i plan- og bygningsloven, en bestemmelse om at kommuner og fylkeskommuner i det samiske språkområdet skal drøfte utfordringene for samiske språk som ledd i henholdsvis regional planstrategi og kommunens planstrategi. Videre foreslås det at fylkeskommunene skal fastsette overordnede mål for å styrke samiske språk i regional plan, og at kommunene fastsetter sine mål for å styrke det samiske språket i kommunen, enten som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel. Gjennom slike bestemmelser sikres det at fylkeskommuner og kommuner må planlegge, iverksette og evaluere egne språktiltak.

Árran støtter også forslagene i kapittel 8 om at det er behov for større vektlegging av rekruttering av samiskkompetanse i offentlige organ som omfattes av det samiske språkområdet, og videre at det er behov for å gjøre det tydeligere at det er adgang til å sette samiskkunnskaper som nødvendig eller ønsket kvalifikasjon ved ansettelser.

Departementet foreslår i kapittel 9 å lovfeste at ansatte i offentlige organer skal ha rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk. Árran støtter Aajege som mener at ansatte i samisk språkforvaltningsområde skal ha rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samiske språk. Dette er spesielt viktig på sørsamisk og lulesamisk. Og videre støtter Árran også Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter som mener at det er viktig at det ikke bare er ansatte i skoler- og utdanningsinstitusjoner som bør kunne benytte seg av dette. Som vi nevnte innledningsvis, bør særlig ansatte i samiske institusjoner burde kunne benytte seg av dette. Árran har praktisert at ansatte kan få permisjon med lønn for å følge undervisning eller ta eksamen i lulesamisk språk, men ikke i hele studietiden. Dette burde samiske institusjoner tildeles midler for-, eller kunne søke om midler til å kunne gjøre.

I kapittel 10. foreslår departementet å endre "helse- og sosialinstitusjoner" i sameloven § 3-5 til "helse- og omsorgsinstitusjoner" for å bringe overskriften i tråd med innholdet i det bestemmelsen regulerer. Videre foreslås det å innføre «barnevernsinstitusjoner" som en egen kategori i bestemmelsen. Árran er glad for at språklige hensyn ivaretas innenfor helse- og omsorgssektoren, samt barnevernsinstitusjoner. Det er behov for å styrke språkkompetansen innenfor denne sektoren, særlig i lulesamisk område og spesielt innenfor det samiske språkområdet.

I kapittel 11 gjennomgås økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Departementet vurderer at de fleste endringsforslagene vil ha begrensete økonomiske konsekvenser av betydning

fordi forslagene kun er presiseringer av allerede gjeldende rettstilstand.

Árran mener at for å oppfylle målsetningene som ligger til grunn for samelovens språkregler vil medføre betydelige økte kostnader. Lulesamisk språkområde har relativt få ressurser til disposisjon i forhold til behov og målsetninger. Når samelovens språkregler endres og også sametingets ansvar tydeliggjøres, oppstår det samtidig et handlingsrom for å sikre gode rammebetingelser for språkarbeidet og for at regjeringens vedtak om å styrke vernet for sør- og lulesamisk språk blir omsatt i praksis. Árran ser frem til å ta del i dette språkarbeidet.