Høringssvar fra Kautokeino kommune

Dato: 15.09.2021

Kautokeino kommune gir følgende høringsuttalelse:

Samelovens § 3-9 hjemler ikke kommunens rett til å benytte samisk i skriv til andre offentlige organ. Det hindrer bruken av samisk språk i den kommunale forvaltningen og gjør at norsk språk ofte må velges som forvaltningsspråk. Det er fordi det vil kreve svært store ressurser å skrive absolutt alle dokumenter på to språk og fordi det offisielle originaldokumentet (som er sendt til andre offentlige organer) gjerne er det dokumentet som ønskes brukt i praksis også internt og i lokalpolitiske organer. I loven bør det presiseres at samiske majoritetskommuner kan benytte kun samisk i rapportering, forespørsler og korrespondanse med andre offentlige organer. Dette vil muliggjøre bruk av samisk språk i langt høyere grad enn i dag. Istedet for å gjøre det enklere for samiske majoritetskommuner å bruke samisk, så er dagens lovtekst en hindring mot dette. Krav om bruk av både norsk og samisk virker som en pådriver for økt bruk av samisk språk i kommuner der samisk språk står svakt, men har motsatt virkning i sterke samiskspråklig majoritetskommuner, fordi det tilsier at om alt skrives på samisk, så må det også skrives på norsk i tillegg.

Dagens § 3-9 i sameloven sier at «Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltning», hvilket implisitt innebærer at også Sameloven har krav om at norsk skal brukes i den kommunale forvaltning og at samisk skal være et språk det oversettes til. At bruk av samisk innebærer oversettelse, mens bruk av norsk ikke automatisk innebærer dette, mener Kautokeino kommunen betyr at språkene ikke er reelt likestilt i forvaltningen og er en hindring mot bruk av samisk språk. Beskyttelse av norsk språk hører ikke hjemme i samelovens språkregler og formuleringen må derfor endres. Kautokeino kommune mener at samelovens § 3-9 i stedet skal lyde slik: «Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være kommunens forvaltningsspråk.»

For Kautokeino kommunes vedkommende innebærer samelovens språkregler at alt må oversettes til norsk (om samisk skal kunne brukes som forvaltningsspråk), med de kostnadene dette innebærer, sammenliknet med andre kommuner, der kun en liten del av kommunikasjonen må oversettes til samisk. Dette er et viktig argument for en egen kategori for Kautokeino i Sametingets fordelingsnøkkel.

Departementet foreslår at Sametinget også fremover selv skal fastsette fordelingsnøkkel for tospråklighetstilskuddet. Kautokeino kommune mener for det første at tilskuddet skal være et tilskudd til samisk språk, ikke til tospråklighet. Kautokeino kommune mener også hele rammen for en kommune som Kautokeino skal gis som et basistilskudd med bakgrunn i antall elever som har samisk som førstespråk i kommunen og hvor stor del av befolkningen som behersker samisk språk, fordi det er dette som betyr noe for fremtiden for et levende samisk dagligspråk og fordi samisk språk ikke er et prosjekt for den sterkeste samiske majoritetskommunen som finnes. Kravet om å utarbeide tre-årige aktivitetsplaner for en kommune som Kautokeino må bortfalle og det bør heller innføres målinger av resultater, når det gjelder brukere av samisk språk og antall elever som har samisk som opplæringsspråk. Kautokeino kommune er enig i departementets syn om at Sametinget bør ha en egen tilskuddskategori for samiske majoritetskommuner, uavhengig av hvilke kategorier loven har, når det gjelder rettslige forpliktelser. Kautokeino kommune mener at departementets syn om at behovet for å tiltak for å vitalisere samisk språk er det samme i en kommune med 95% samisktalende (kautokeino) og kommuner med langt færre samisktalende (Karasjok, Tana og Nesseby) er selvmotsigende.

Kautokeino kommune vil igjen påpeke at Kautokeino kommune ikke passer inn i noen av de foreslåtte kommunekategoriene, fordi kommunen er den eneste komplette samiskspråklige arenaen, med 95% samisktalende befolkning og samisk som det samfunnsbærende språket. Denne statusen må gis særskilt fokus og benyttes for å revitalisere samisk språk i Norge. Spennet mellom den daglige bruken av samisk språk mellom Kautokeino og henholdsvis Karasjok, Tana og Nesseby er så stor at de øvrige kommunene ikke hører hjemme i samme kategori som Kautokeino. Dette fordi det samiske språkets fremtid og praktiske bruk i dagliglivet i stor grad avhenger av hvordan det går med samisk språk i Kautokeino, der det brukes på samme måte, som det norsk språk brukes i resten av landet.

Kautokeino kommune mener at det bør opprettes et tilsynsorgan, som følger opp at Samelovens språkregler følges og at dette organet også gis adgang til å gi bøter og pålegg, fordi statlige myndigheter som i dag ikke etterlever sine plikter og kan fortsette med dette helt uten konsekvenser.

Kautokeino kommune finner det bemerkelsesverdig at kommunene selv skal bestemme om en lov skal gjelde for dem (om det ønsker å være med i forvaltningsområdet eller ikke).

Kautokeino kommune mener at retten til å bruke samisk også må gjelde kontakten med polititjenestemenn i felten, fordi dette er særskilt viktig for rettssikkerheten.

Når det gjelder domstolene, mener Kautokeino kommune at domstolene skal gis anledning til ha kunnskaper i samisk språk som kriterium ved valg av meddommere, slik at den praktiske muligheten for parter i saken til å bruke samisk i retten blir en realitet. En konsekvens av at dette ikke er mulig i dag, gjør at tiltalte må risikere sin rettssikkerhet gjennom å uttale seg gjennom tolk til retten, om de velger å bruke samisk språk, selv om retten ikke forstår språket. Dette gjør at bruk av samisk språk i kontakt med rettsvesenet ikke er en reell mulighet, uten å risikere mer enn personer med norsk som morsmål, som møter for retten, noe som i realiteten tvinger samisktalende til å velge å utale seg på norsk.

Høringsnotatet berører også stedsnavn. En rekke steder i Norge har kun et samisk navn, som er fornorsket ved å skriftliggjøre en gebrokken norsk uttale av de samiske stedsnavnene. Kautokeino kommune mener at de samiske stedsnavnene kun skal skrives korrekt på samisk.

Høringsnotatet berører bruk av tolk. Selv om det ikke direkte berører endring av loven ønsker Kautokeino kommune å gjøre departementet oppmerksom på mangelen på samiske tolker og be om at det tas initiativ for å utdanne flere. Tilsvarende gjelder for samisktalende polititjenestemenn.

Høringsnotatet berører offentlige organer med landsomfattende funksjoner, slik som NAV. Kautokeino kommune vil bemerke at kommunen ved flere anledninger har gjort NAV oppmerksom på at både skriftlige og muntlige muligheter for å bruke samisk i kontakt med NAV er så godt skjult at det er grunn til å stille spørsmål ved om det er gjort med hensikt, for så ved senere anledning å kunne rapportere manglende behov. Kautokeino kommune er også kjent med at brukere ved skriftlig henvendelse har fått beskjed om å bruke et annet språk en samisk fra kontaktsenteret. Offentlige organer med landsomfattende funksjoner må få en plikt til å informere alle ansatte om muligheten publikum har til for å bruke samisk i kontakt med dem.

Kautokeino kommune mener at offentlige myndigheters ansvar for gi informasjon på samisk til riktig tid må tydeliggjøres i sameloven, slik at det blir et lovkrav at vesentlig informasjon for eksempel i forbindelse med pandemi, tjenester som blir digitalisert og generell info til hele befolkningen alltid gis på samisk til samme tid, som det gis på norsk. Brudd må sanksjoneres, om dette skal ha effekt. Kautokeino kommune er enig med departementet i at også selvbetjeningsløsninger skal være på samisk. I forbindelse med digitalisering, der samiskspråklige medarbeidere forsvinner og en selvbetjeningsløsning på norsk tar over, vil det være aktiv fornorskning om løsningen ikke også finnes på samisk.

Kautokeino kommune er enig med språkutvalget i at fortrinnsrett for samiskspråklige vil øke rekrutteringen av samiskspråklige, men vil på siden av dette også bemerke at dette er viktig at denne kompetansen belønnes i form av høyere lønn. Kautokeino kommune er uenig med departementet i at fortrinnsrett ikke er hensiktsmessig. Samisktalende er en knapp ressurs, som ikke vil bli rekruttert til stillinger, der deres kompetanse ikke etterspørres særskilt. Om det ikke er vilje til å gjøre grep som fører til at det er praktisk mulig å gi svar på samisk, så kan dette ikke gjennomføres. I høringsnotatet oppgir kommunene nettopp tilgang til personer med kompetanse i samisk som en av hovedgrunnenen til mangelfull oppfyllelse av samelovens språkregler. Kautokeino kommune registrerer at departementet mener at det må være opp til det offentlige organet selv å vurdere om det har behov for å ha samisk språkkompetanse, hvilket igjen signaliserer at det i praksis er opp til det offentlige organet om de ønsker å følge loven.

Kautokeino kommune registrerer at utgangspunktet også etter revideringen av sameloven er kommuner med samisk som et lite og svakt minoritetsspråk, hvilket ikke tjener kommuner der samisk språk er hovedspråket og ikke tjener til å benytte den ressursen det er at det fremdeles finnes ett samfunn i Norge, som er samiskspråklig på alle områder (Kautokeino).