Høringssvar fra Norges museumsforbund

Dato: 14.11.2021

Høringsinnspill fra Norges museumsforbund: Forslag om endringer i sameloven (samelovens språkregler)

Norges museumsforbund arbeider for museenes faglige og økonomiske utvikling og representerer museene i Norge, uavhengig av departemental tilhørighet, private museer og museene under Sametinget. Museene er som forvaltere av materiell og immateriell kulturarv, viktige arenaer for språkbevaring og språkutvikling. Språk og kultur er uløselig knyttet sammen og museene blir i Museumsmeldingen beskrevet som «sentrale institusjonar for forvaltning av språk, både fagspråk, norske og samiske språk og språk hjå nasjonale minoritetar». Museumsmeldingen bekrefter videre at denne språkpolitiske ambisjonen skal bli fulgt opp, og senest i Hurdalsplattformen ønsker regjeringen å sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Det er seks samiske museumsenheter i Norge, som strekker seg fra Innlandet fylke i sør til den russiske grensen i nordøst.

Museumsforbundet støtter departementets forslag om at bestemmelsen i § 1-5 i sameloven endres til å slå fast at alle samiske språk er likeverdige, og at sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk skal være likestilte med norsk etter bestemmelsene i samelovens kapittel 3. dette kommer i tillegg til den gledelige beskjeden at regjeringen i september 2021 bestemte at vern av lulesamisk og sørsamisk blir styrket gjennom den Europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten). Dette innebærer styrkete tiltak for å utvikle lule- og sørsamisk som minoritetsspråk i offentlig virksomhet. Det er også gledelig atdepartementet foreslår å lovfeste at samiske språk skal være likestilt med norsk i den kommunale forvaltningen i språkutviklingskommuner.

De samiske museene har offentlig finansiering og omfattes slik sett av en rekke lover som offentlighetsloven, lov om offentlige innkjøp m.m. Samiske museer omfattes ikke i utgangspunktet av samelovens språkregler. Loven omfatter «offentlige organ» som defineres som "ethvert organ for stat, fylkeskommune og kommune». De samiske museene mottar heller ikke tospråklighetsmidler for å kunne arbeide administrativt og faglig med samiske språk.

Det foreslås fra departementet å lovfeste at ansatte i offentlig forvaltning skal ha rett til utdanningspermisjon med lønn.

Museumsforbundet støtter forslaget om «rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samiske språk»

Museumsforbundet vil støtte Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenters forslag om «rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samiske språk». Museumsforbundet mener det er viktig at det ikke bare er ansatte i skoler- og utdanningsinstitusjoner som bør kunne benytte seg av dette, men også ansatte i andre faglig relevante institusjoner. Dette gjelder særlig samiske museer i kommuner som vil være del av det samiske språkområdet.

Et av de nasjonale kulturpolitiske målene i Barne- og ungdomskulturmeldingen er å styrke de samiske språkene. Samtidig fremheves det at kunst- og kulturuttrykk er avhengige av sterke og vitale språk.

Eit norskspråkleg og samiskspråkleg kultur- og medietilbod legg til rette for at befolkninga kan delta breitt, ikkje minst gjeld det barn og unge. Å kunne oppleve kunst, kultur og medietilbod med utgangspunkt i si eiga verkelegheit og på sitt eige språk bidreg både til å skape relevans, identitet, sjølvforståing og refleksjon. (s. 107)

Videre trekkes museene frem i meldingen som en hovedarena for formidling av kulturarv til barn og unge. For å kunne oppfylle dette kulturpolitiske målet er samisk språkkompetanse en forutsetning, og der det er manglende samisk språkkompetanse i museet, er etter- og videreutdanning for museumsansatte et godt virkemiddel. Slik kan noen museer bli mer tilgjengelige, skape tilhørighet, vekke identitetsfølelse og bidra til større innsikt i de samiske samlingene.

Museene har behov for samisk språkkompetanse

Mange museer har et sterkt ønske om å bidra til å formidle og skape forståelse for flerspråklighet og ta vare på hele historien og fortellingen, og noen av de samiske museene driver også språksentre. Museene har ulik språkkompetanse og enkelte museer har ønske om å arbeide mer systematisk med samisk både som fagspråk og administrativt. Organisatorisk drives mye av det samiske språkarbeidet gjennom spesielle prosjekter og forskning med andre institusjoner, organisasjoner eller personer som er relevante for de samiske samfunnene. Árran Lulesamisk senter ønsker å utvikles til å bli en samiskspråklig institusjon, og kommunisere på samisk, samt drive språksenter etter Sametingets definisjon, som blant annet omfatter språkarenaer og språkopplæring. Árran har mao. selv forpliktet seg til å kommunisere på lulesamisk og besvare henvendelser på lulesamisk både skriftlig og muntlig. Árran samarbeider med andre forskningspartnere for å kartlegge sanking, stedsnavn, språk og fortellinger, i tillegg til å være en språkarena der barn og unge kan bruke samisk. Árran har i tillegg

Várdobáiki Museum har et kontinuerlig fokus på samiske spørsmål i regionen, der synliggjøring og bruk av samiske stedsnavn er viktig for språkbevaringen, i tillegg til å være en sentral språkarena for barn. Språkutvikling er viktig også for museene, og for å oppnå et nødvendig faglig grunnlag, er mange av dem avhengige av økt kunnskap i samiske språk.

Flere av museene samler, bevarer, formidler og forsker på materiale relatert til de samiske språkene i Norge. For å ivareta de samiske gruppenes interesser, også språklig, kan et økt kompetansefokus på de samiske språkene gjøre museene bedre rustet som en sosial læringsarena for alle. Der de samiskspråklige ikke finner sitt språk i lokalsamfunnet, kan det opprettes kontakt med relevante museer, for å utvikle løsninger som kan gjøre de samiske språkene levende i nærmiljøet og øke språkenes status. Her kan økt samisk språkkompetanse gi uttelling begge veier.

Museene er kunnskapsbanker og arbeider for å integrere, spre kunnskap og være steder for gjenkjennelse for utsatte grupper. For å finne tilbake til ulikhetene, og skape respekt for de i samfunnet, må museene kunne øke sin samiske språkkompetanse. Mange steder er museet den viktige kunnskapsprodusenten og -formidleren i lokalsamfunnet. Synlige og språkbevisste museer kan være med på å nå de overordnede språkpolitiske målene for de samiske språkene.

Utdanningspermisjon med lønn gir økt rekrutteringsgrunnlag for museene

Museene er tilgjengelige, trygge steder for kompetanseheving, de er godt kjent med de harde assimileringsprosessene mange av gruppene i landet har blitt utsatt for og mange museer er eminente samarbeidspartnere for språklige revitaliseringsprosesser. Museene forvalter ikke bare samlingene i museet, men også tilhørende begreper og navn. Museumsforbundet har tidligere oppfordret til samarbeid og samfinansiering av prosjekt og tiltak for samiske språk med museumssektoren. Det kan foregå i samarbeid med institusjoner som arbeider med språk, og på tvers av kultursektoren, opplæringssektoren og sektoren for forskning og høyere utdanning. Dokumentasjon og forskning på språk, og formidling i skoler og kulturinstitusjoner er eksempler på dette. En av museenes hovedoppgaver er å skape forståelse og vise sammenhenger i vår kultur- og naturhistorie. Da må man samtidig skape toleranse for et kulturelt mangfold, og det krever både informasjon og ansvarsfølelse. Museene vil ha stor nytte av et større språkfokus, samtidig som økt språkforståelse og bruk i museene vil føre til økt tilhørighet for flere grupper.

Nomenklaturprosjektet

Å sette navn på samiske gjenstander er krevende, særlig i de tilfeller der gjenstander ikke lenger er i bruk. I noen tilfeller kreves det egne prosjekter for å finne ut hva som er rett benevnelse. I Samisk Museumsnettverk er det utarbeidet retningslinjer for benevnelser av samiske gjenstander i samlingsforvaltningen. Dersom gjenstandene har vært brukt i en samiskspråklig kontekst, skal de ha sin hovedbenevnelse på samisk. Dette gjelder også ved digitalisering av samisk kulturarv, der emneordene kan være både på norsk og samisk.

I NIKUs rapport «Digitalisering av samisk kulturarv» fra 2018, understrekes språk som en viktig kulturbærer.

Ved å integrere samisk språk i forvaltningen av samisk kulturarv vil museene bidra til identitetsbygging og kulturforståelse. For å styrke samiske språks status er det nødvendig med synliggjøring og økt bruk av samisk språk i det offentlige rom. Ettersom norsk språk er dominerende i Norge må man ha nødvendige tiltak for å synliggjøre samisk språk i offentlige databaser. På Unescos liste over truede språk er sørsamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk og det er derfor særdeles viktig med tiltak som kan styrke og synliggjøre språket. (Kap. 7.3.3 s. 97.)

Museumsforbundet vil også minne om at digitaliserte samlinger kan benyttes i ulik digital formidling, som for eksempel spillutvikling. Der er det ubrukte potensialer for samhandling mellom museer og spill- og filmmiljøer for å utvikle nye formidlingsmåter. Med et økt fokus på språkkompetanse i samiske språk, kan det utvikles identitetsskapende og språkgivende spill for datainteressert ungdom.

De seks samiske museumsenhetene er attraktive turistdestinasjoner og viktige arenaer for utvikling av kulturturisme. De bidrar til lokal og regional utvikling av samiske kreative næringer og samisk reiseliv generelt, der samisk språk og kultur utgjør kjernen i næringsutviklingen. Museene spiller som kompetansesentre en viktig rolle i sammenhengen mellom språk, kultur og næring, og interessen for samisk kunst og kultur har de siste årene vært stor, både i Norge og internasjonalt. Språk er nært knyttet til immateriell kultur og gjenstandssamlingene i museene, og «rett til permisjon med lønn for å øke samisk språkkompetanse», kan bidra til språkutvikling i museene på en god måte. I Hurdalsplattformen står det også at regjeringen ønsker å «forbedre etablerte refusjonsordninger og etablere nye ordninger til kommunene for å styrke samisk språkopplæring og øke antall språkbærere». Dersom de samiske språkene skal styrkes og bevares, har fylkeskommunene et ansvar og kommunenes arbeid innen språk, kultur og samfunnsutvikling må etterfølges med tilskuddsmidler.

Museumsforbundet er glad for at språkene i landet blir godt ivaretatt gjennom lover. Museene er institusjoner som arbeider mot det samme målet, og vi ønsker derfor å øke tilretteleggingen for læring og bruk av samiske språk. Samisk språkarbeid, i og for de ansatte i museene, forutsetter at ressurser og tilbud stilles til disposisjon. Museene trenger også tilgang på arbeidskraft med samisk språk- og kulturkompetanse. Det vil være avgjørende for utviklingen av både museene og det samiske samfunnet i årene fremover.