Høringssvar fra KS

Dato: 07.07.2021

Høring – forslag om innkjøpsordning for å sikre funksjonell tilgang til internett og telefontjeneste til alle

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 14. juni 2021 på høring forslag om innkjøpsordning som skal sikre funksjonell tilgang til internett og telefontjeneste til husstander og virksomheter som mangler annet tilbud om dette. Den foreslåtte ordningen går ut på at den myndigheten som utpekes til å forvalte ordningen, skal bistå med anskaffelse av tilgang til bredbånd (og/eller telefontjeneste) fra markedet på vegne av innbyggere og næringsvirksomheter som får innvilget støtte.

I dette høringssvaret avgrenser KS seg til å komme med merknader til de to forholdene som er mest relevant for kommunal sektor.

Tilkobling til internett som gir minimum 20 Mbit/s nedlastingshastighet og 5 Mbit/s opplastingshastighet

Departementet foreslår at innkjøpsordningen for bredbånd skal gjelde både for forbrukere og små og mellomstore virksomheter. Målgruppen for innkjøpsordningen foreslås å være husstander og (små og mellomstore) virksomheter som ikke har et tilbud om funksjonell tilgang til internett. Hva som i denne sammenheng menes med tilbud om funksjonell tilgang til internett skal forstås som tilbud om bredbånd med mulighet til tilkobling til internett som gir minimum 20 Mbit/s nedlastingshastighet og 5 Mbit/s opplastingshastighet.

KS vil bemerke at en rettighet til internettilgang med kun 20 Mbit/s nedlastingshastighet i de mest grisgrendte områdene i landet ikke er i tråd med Stortingets vedtak om høyhastighetsinternett med minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet til alle husstander i Norge innen 2025.

I St. Meld St. 28 (2020/2021) om vår felles digitale grunnmur har regjeringen satt som mål at 100 prosent av husstandene og virksomheten i Norge skal ha tilbud om minst 100 Mbit/s nedlastingshastighet og minst 10 Mbit/s opplastingshastighet innen utgangen av 2025.

Da Stortinget behandlet St. Meld St. 28 (2020/2021) i vår, stilte stortingsflertallet seg bak regjeringens 2025-mål og Stortinget ba regjeringen sikre at hele landet har tilgang til høyhastighetsinternett med minst 100 Mbit/s gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologier som til sammen kan sikre full internettdekning. Stortinget ba samtidig regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man på egnet vis kan nå målet om 100 prosent internettdekning med minst 100 Mbit/s i hele Norge i løpet av 2025. Stortinget ba videre regjeringen utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle husstander i Norge, og ba i tillegg regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag der husstander som i dag mangler alle former for grunnleggende internett blir prioritert, for å sikre en rask gjennomføring av denne rettigheten.

På bakgrunn av disse stortingsvedtakene våren 2021 stiller KS spørsmål ved at KMD nå sender på høring et forslag til innkjøpsordning for å sikre såkalt funksjonell tilgang til internett til alle med kun 20 Mbit/s nedlastingshastighet. Slik KS oppfatter det, baserer høringsnotatet seg på det samme utgangspunktet og faktagrunnlaget som i høringen om leveringsplikt som departementet gjennomførte høsten 2019. KMD skriver bl.a. på side 4 i høringsnotatetat at det trolig i lang tid fremover finnes enkeltbygninger med husstander og/eller virksomheter som av ulike årsaker ikke har et grunnleggende bredbåndstilbud. Dette innebærer at det i departementets høringsnotat ikke hensyntas at målet om 100 Mbit/s internett-dekning til 90 % av landets husstander innen 2020 nå er endret til å omfatte alle husstander og virksomheter i hele landet innen 2025.

KS mener at KMD burde ha utredet en innkjøpsordning for å sikre høyhastighetsinternett til alle. Forslaget til innkjøpsordning burde også ha omtalt hvordan husstander som i dag mangler alle former for grunnleggende internett vil bli prioritert i den videre bredbåndsutbyggingen, slik Stortinget har bedt om.

Sentral eller regional forvaltning av ordningen

I høringsnotatets punkt 4.5 drøfter KMD fordeler og ulemper knyttet til om den foreslåtte ordningen forvaltes sentralt, av Nkom, eller regionalt av fylkeskommunene. Som det fremgår av høringsnotatet overtok fylkeskommunene i 2020 forvaltningsansvaret for tildeling og utbetaling av statlig støtte som gis til utbygging av bredbånd i ikke-kommersielle områder gjennom den årlige bredbåndsstøtteordningen.

KS mener at en søknadsbasert innkjøpsordning for husstander og bedrifter som ikke får tilbud om høyhastighetsinternett, verken gjennom kommersielle tilbud eller via den årlige bredbåndsstøtteordningen, bør forvaltes av fylkeskommunene med teknisk støtte fra Nkom.

KS mener det er viktig å se bredbåndsstøtteordningen og innkjøpsordningen for internettilgang i sammenheng, og at det tilsier at den nye innkjøpsordningen bør forvaltes av fylkeskommunene. Det vil sikre at viktig innsikt og kunnskap om lokale forhold, både knyttet til topografi, bosetningsmønster, aktørbildet og planlagt/pågående utbygging i tilstøtende geografiske områder, hensyntas i forvaltningen av innkjøpsordningen. KS mener det vil bli mer effektiv saksbehandling ved regional forvaltning. Samtidig vil det legge grunnlaget for at utbygging til husstander og bedrifter som benytter seg av den søknadsbaserte innkjøpsordningen, kan inngå i en helhetlig lokal/regional plan for bredbåndsutbygging i det aktuelle området. I sum kan mer effektiv saksbehandling og helhetlig planlegging også bidra til å begrense det statlige støttebehovet for den nye innkjøpsordningen.

KS mener at fylkeskommunenes lokalkunnskap og helhetlige innsikt og forståelse for bredbåndssituasjonen på lokalt og regionalt nivå bør veie tyngre enn de fordelene ved sentral forvaltning som KMD viser til i høringsnotatet.

Samtidig mener KS at Nkoms tekniske spesialkompetanse, bl.a. knyttet til målinger av signalstyrke for å avklare om trådløse teknologier i et område er egnet for å etablere en tilfredsstillende bredbåndsløsning, bør stilles til rådighet for fylkeskommunene når de skal ta stilling til konkrete forespørsler som en del av forvaltningen av innkjøpsordningen. Det vil neppe være hensiktsmessig at alle fylkeskommunene bygger opp slik teknisk spesialkompetanse, som tross alt vil bli benyttet i begrenset grad, når den allerede finnes på statlig nivå hos Nkom.

KS mener derfor at der er fylkeskommunene som bør forvalte den nye innkjøpsordningen, men da med teknisk støtte fra Nkom i den grad det blir behov for det.

Administrative konsekvenser og kostnader

KS deler KMDs vurderinger av ressursbehov og administrative kostnader ved regional forvaltning av denne nye innkjøpsordningen. KMD vurderer at mulige synergier mellom forvaltningen av bredbåndsstøtteordningen og innkjøpsordningen kan føre til at det totale antall årsverk som vil være nødvendig for å forvalte en slik innkjøpsordning i fylkeskommunene samlet sett, over tid vil kunne komme ned på samme nivå som hos Nkom.

Samtidig er KS enig med KMD i at det må påregnes et visst minimum av ressursbruk og kostnader i hver enkelt fylkeskommune, særlig i forbindelse med innføring og oppstart av en slik innkjøpsordning. KS har ikke forutsetninger for å vurdere departementets skjønnsmessige anslag på at det vil kreve ca. 0,5 årsverk i hver fylkeskommune for å administrere innkjøpsordningen, men legger til grunn at fylkeskommunenes administrative kostnader uansett vil dekkes av statlige midler som bevilges til denne nye innkjøpsordningen.

KS forutsetter at det gjeldende finansieringsprinsippet gjelder også for denne ordningen, det vil si at fylkeskommunene samlet kompenseres fullt ut for merutgifter som følge av endringer i oppgaver eller regelverk .

Med hilsen

Kristin Weidemann Wieland

Områdedirektør Forskning, innovasjon og digitalisering

Asbjørn Finstad

Avdelingsdirektør Strategisk IKT og digitalisering