Høringssvar fra Den norske Revisorforening

Dato: 08.07.2021

Svartype: Med merknad

Høring - ny ordning for ansatteopsjoner

Vi viser til Finansdepartementets høring datert 7. juni 2021 med forslag om ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen.

Det foreslås en modell som har vesentlige likhetstrekk med ordningen for tildeling av aksjer i arbeidsforhold ved at verdistigning på aksjene etter at opsjonen er tildelt bare skattlegges som aksjeinntekt. Forslaget bygger i det vesentlige på den svenske ordningen.

Et vilkår for å omfattes av ordningen er at opsjonen har en innløsningskurs som ikke er lavere enn markedsverdien på de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Ved verdsettelse av aksjer i arbeidsforhold gjelder FSFIN § 5-14-1 der det heter at:

«Dersom en aksjes reelle salgsverdi ikke med rimelig sikkerhet kan fastsettes på annen måte, kan den beregnes ut fra børsverdi, notering på meglerliste, eller settes lik aksjens andel av selskapets fulle skattemessige formuesverdi.»

Typisk for oppstartselskaper er at den skattemessige formuesverdien i denne fasen er lav eller null. Verdien består gjerne av forventninger og egen opparbeidet goodwill, som ikke medregnes ved beregning av formuesverdien. Dessuten har det sjelden vært noe uavhengig salg som kan danne grunnlag for fastsettelse av markedsverdi.

Det er vår erfaring at skattemyndighetene på tross av en relativ klar ordlyd i FSFIN i flere tilfeller har krevd taksering av slike aksjer. Se bl.a. artikkel av Hammerich og Høyland i Revisjon og Regnskap nr. 7-2009.

En slik usikkerhet er uholdbar og vi oppfordrer derfor departementet om å presisere at aksjene kan verdsettes til skattemessig formuesverdi i alle tilfeller der det ikke har vært et uavhengig salg i perioden rundt tildelingen. Det bør også presiseres hvilken verdi som kan legges til grunn i de tilfeller skattemessig formuesverdi på tildelingstidspunktet er null.

Formålet med forslaget om å innføre særlige opsjonsordninger for oppstartvirksomheter er at dette er bransjer der likviditetsutfordringene ved å betale vanlig markedslønn er særlig store. Det må da være sentralt at ordningen treffer riktige bransjer slik at ettertraktet arbeidskraft ikke kanaliseres til «feil» bransjer. Etter dagens regler avgrenses det mot selskaper som hovedsakelig driver passiv kapitalforvaltning. Etter forslaget skal det i tillegg avgrenses mot selskaper der over 30 prosent av lønnskostnadene er knyttet til bank- eller finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, omsetning av eiendom, råvarer eller finansielle instrumenter, langtidsutleie av lokaler eller boliger, juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap. Dette ser ut til å være hentet fra den svenske ordningen uten at det er foretatt en selvstendig vurdering. Det er for oss vanskelig å se begrunnelsen hvorfor det avgrenses mot lantidsutleie, men ikke kortidsutleie av fast eiendom. Det er også vanskelig å se hvorfor det avgrenses mot juridisk rådgivning, men ikke annen rådgivning.

Vi mener departementet bør foreta en nærmere vurdering og begrunnelse av hvilke bransjer som ikke skal være omfattet av ordningen.