Høringssvar fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus
|
Arbeids- og sosialdepartementet
Att.: Ekspedisjonssjef Ragnhild Nordaas
Oslo d. 28.10.2021
Høring - Forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning
Høringssvar fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus
Vi takker for at vi er bedt om å være høringsinstans til dette viktige arbeidet med å få til en god og målrettet bedriftshelsetjenesteordning.
Først kort om Arbeidsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus:
Seksjon for miljø og arbeidsmedisin ved Oslo universitetssykehus er en av to arbeidsmedisinske sykehusavdelinger innenfor Helse Sør-Øst. Avdelingen har fem overlegestillinger inkludert seksjonsleder, alle spesialister i arbeidsmedisin, seks utdanningsstillinger (LIS) i arbeidsmedisin, en yrkeshygieniker og en sekretær.
Avdelingen gjennomfører poliklinisk utredning av pasienter henvist med mistenkt arbeidsrelatert sykdom. Sentralt i utredningen er en vurdering av mulig årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom. Vi søker å avklare diagnoser, eksponering som kan ha hatt betydning for utvikling lidelsen, rådgivning til pasient, forebyggende tiltak på arbeidsplassen, videre medisinsk utredning og behandling, samt jobbfremtid. Avdelingen har også et tilbud til utredning av en del miljørelaterte sykdommer. Vi samarbeider om utredning av pasienter med Hudavdelingen og Lungemedisinsk avdeling ved sykehuset, samt med andre relevante avdelinger og spesialister ved sykehuset.
Avdelingen skriver spesialisterklæringer i erstatningssaker ved yrkessykdom for NAV, sakkydigerklæring i yrkesskadeforsikringssaker, samt bidrar som rettsoppnevnt sakkyndig.
Seksjon for miljø og arbeidsmedisin gjennomfører prosjektarbeid samt klinisk og epidemiologisk forskning. Avdelingen har ansvar for spesialistutdanning av leger i arbeidsmedisin, til enhver tid rundt 8 leger hvorav de fleste er erfarne bedriftsleger som trenger et år på sykehusavdeling som ledd i spesialiseringen. Vi har ansvar for smågruppeundervisning av legestudentkullet i Oslo, i alt ca 100 studenter fordelt på 16 grupper med hver sin pasient som kasus, to ganger i året. Siste 2 årene har vi også hatt legestudenter i 4 ukers fordypningspraksis ved avdelingen. Dette med tanke på at nye leger skal kunne identifisere, forebygge og håndtere arbeidsrelatert sykdom. Vi bidrar også med undervisning av annet helsepersonell.
Vi har følgende innspill til høringen:
Krav om bedriftshelsetjeneste
4.1.2 Kriterier for krav om utbygging
Vi anser det som viktig at bransjetilhørighet skal være utvalgskriterium for krav om BHT og støtter departementets vurdering om at bransjeforskriften opprettholdes og gjennomgås jevnlig. Gjennomgangen bør baseres på oppdatert faglig kunnskap om og definerte kriterier for eksponeringsforhold og forebyggende arbeid.
4.1.3. Dispensasjon
Vi stiller spørsmål til departementets høringsnotat punktet 4.1.3.1 Kriterier for dispensasjon. For å kunne få dispensasjon fra plikten til å knytte virksomheten til godkjent BHT foreslår utviklingsprosjektet (2020) at virksomheten må dokumentere: - at de ikke har de risikoforholdene… - eller dersom virksomheten har risikoforhold som normalt er i bransjen, at de har nødvendig intern kompetanse til å til enhver tid håndtere risikoforholdene i virksomheten*, eventuelt at de tilknytter seg flere eksterne fagfolk som samlet sett oppfyller kravene til en godkjent BHT**.
*Intern kompetanse i bedriften til å vurdere risikoforhold for ulykker og en del andre parametere vil nok være forhold bedriften kan ivareta, derimot er det bekymringsverdig at virksomheter selv skal gjøre risikovurdering av fare for mulige yrkessykdommer hos sine ansatte, og at deres eget skjønn på dette feltet skal avgjøre grunnlag for søknad om dispensasjon. Dette forutsetter en god arbeidsmedisinsk kompetanse internt i bedrift som man ikke kan forvente, uten å inneha en BHT egenordning. Mulig vil dispensasjonssøknadene bli mange, og arbeidstilsynet få en stor arbeidsbyrde, eller det vil lempes på krav om tilknytning og noen bedrifter som ikke ser egenverdi i BHT kan falle utenfor.
**Tilknytning av «flere eksterne fagfolk», fremstår som utydelig, og kan høres ut som en pulverisering av dagens tverrfaglige team i BHT for frittstående tilbydere. Det ville kanskje bli effektivisert og forenklet, men tverrfaglig samarbeid for eksempel mellom yrkeshygieniker og arbeidsmedisiner er viktig for kvaliteten på ivaretakelse av arbeidsmedisinske problemstillinger og bør ikke undervurderes.
Punktet 4.1.3 sammenfaller med endring i §13-1, hvor grunnlag for dispensasjon i a) er hensiktsmessig, men b) og c) etter vår bedømmelse virker uklart eller uhensiktsmessig.
For øvrig og generelt bør veien til mer målrettet og effektiv BHT etter vår bedømmelse heller gå via økt krav til kompetanse som igjen muliggjør bransjespesifikk målrettethet i BHT, enn økt spillerom for fritak hos risikobransjer. For at BHT skal fungere er det også av stor betydning at tilsynsmyndigheten øker sin virksomhet mot at regelverket følges opp både av BHT og bedriften.
Med vennlig hilsen
Karl Færden Britt G. Randem
Overlege Seksjonsleder
Seksjon for miljø og arbeidsmedisin
Lungemedisinsk avdeling
Medisinsk klinikk
Oslo universitetssykehus