Høringssvar -Forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning

LO er positive til det arbeidet som er satt i gang på BHT-området og støtter hovedintensjonen i prosjektet med å tydeliggjøre BHTs oppgaver og roller og å avgrense BHTs oppgaver til i hovedsak og handle om arbeidshelse og målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid, og ikke individrettede folkehelsetiltak.

Etter LOs syn er intensjonen med bedriftshelsetjenesten at BHT skal være en tverrfaglig ordning som skal medvirke til at virksomhetene har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. BHT er først og fremst et forebyggende arbeidsmiljøtiltak som er nødvendig fordi virksomhetene i mange tilfeller trenger ekstern bistand for å oppfylle arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. BHT skal først og fremst forebygge at ansatte pådrar seg skade eller sykdommer på grunn av arbeidet, og hindre at skade eller sykdommer forverres, bl.a. gjennom å bidra til kartlegging av arbeidsmiljøet. BHT har også en rolle i å få til helsefremmende arbeidsplasser. En helsefremmende arbeidsplass fokuserer på hvordan organisere arbeidet, skape et arbeidsmiljø og en samværskultur som gir god helse og utvikling for alle ansatte.

BHT skal bidra til et godt arbeidsmiljø, noe som også vil gi økonomisk gevinst for virksomheten. BHT-ene vil også gi samfunnsgevinst gjennom færre arbeidsskader/sykdommer, sykefravær, uførhet eller annet tidlig frafall fra arbeidslivet.

Selv om LO er positive til utviklingsarbeidet rundt BHT, mener LO likevel at utviklingsprosjektet i stor grad både bommer, og ikke går langt nok i de foreslåtte virkemidler og tiltak. LO mener at forslagene fokuserer i hovedsak på hvem som skal ha plikt og ikke plikt til å knytte seg til en BHT og hvordan man kan unntas BHT, enn det som faktisk burde være hovedfokus i tiltakene, som er å utvikle bedriftshelsetjenesten slik at den skal kunne bidra med best mulig kompetanse, treffsikre og behovsprøvde tjenester og i et omfang en virksomhet til enhver tid har behov for. Da vil BHT være et relevant virkemiddel som alle virksomheter ser verdien i å benytte.

LO mener myndighetene bommer ved at de ikke i det hele tatt berører spørsmål om hvilken type fagkompetanse det skal stilles krav til at en BHT skal ha, i hvilket omfang og hvordan dette skal følges opp. LO mener myndighetene ikke går langt nok i tydeliggjøringen av arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten da psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og organisatoriske faktorer knyttet til disse, ikke er nevnt som et konkret område arbeidsgivere skal søke bistand til. Videre går heller ikke myndighetene langt nok i konkrete tiltak som skal begrense muligheten til å tilby andre tjenester enn det som defineres som kjerneoppgaver. I en kommersiell ordning vil det å bare presisere arbeidsgivers og BHTs plikter, ikke føre til at arbeidsgiver slutter å be om andre tjenester og at BHT slutter å tilby dem.

Utdypende kommentarer til de konkrete forslagene:

1. Krav om bedriftshelsetjeneste

LO mener at Norge bør ratifisere ILO-konvensjon nr 161 om utbygging av BHT for alle. Da vil det ikke ha behov for en forskrift som gir plikt for enkeltbransjer til å knytte seg til en BHT. Argumenter for dette er bl.a. at:

· Alle virksomheter har en eller annen form for arbeidsmiljørisiko. Bl.a. ser både virksomhetene og bedriftshelsetjenesten i økende grad behovet for å hente kompetanse på forhold knyttet til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Dette er et område vi vet både arbeidsgiver og ansattes representanter finner det vanskelig å forholde seg til og som vil gjelde alle virksomheter.

· Ikke alle virksomheter som har behov for BHT har kunnskap til å selv gjøre en egenvurdering av sin bedrifts risikoforhold, og prioriterer dermed ikke bruk av BHT i samsvar med aml § 3-3 første ledd. Dette er også etter vår mening en sentral oppgave for BHT. Dersom flere bransjer/virksomheter ikke blir pålagt BHT via bransjetilhørighet og dermed selv skal foreta denne vurderingen, vil det være enda viktigere at arbeidsmiljøopplæringen for ledere styrkes og at det blir mer kontroll med hvem som kan tilby en slik opplæring. Det har ikke vært villighet til å sørge for en slik styrking av lederopplæringen eller få på plass en godkjenningsordning for tilbydere av arbeidsmiljøopplæringen.

· Det er også en utfordring i vurderingen av bransjetilhørighet. Som nevnt har alle bedrifter en eller annen form for arbeidsmiljørisiko. Når er denne risikoen så stor at det er behov for hjelp fra BHT? Når en endring i risiko for en bransje synligjøres i statistikker, f.eks økt risiko, har skaden allerede skjedd. I det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er formålet å redusere risiko for å unngå helseskade. Dette er en sentral oppgave for BHT, de kan da ikke komme på banen i etterkant for å reparere. Dersom en endring i risiko er redusert, kan dette være på bakgrunn av et godt arbeidsmiljøarbeid i samarbeid med BHT. Det betyr ikke at risiko er eliminert og at en bransje kan unntas BHT. Arbeidsmiljøarbeid er et kontinuerlig arbeid og det er aldri mulig å sette punktum for dette arbeidet. Da er det mer hensiktsmessig å se på grad av oppfølging etter behov, basert på kunnskap og styring av arbeidsmiljøet i den enkelte virksomhet.

· I en ordning hvor alle har plikt til å knytte seg til en BHT vil det være fornuftig å lage mer langsiktige oppfølgingsplaner/handlingsplaner enn ett år av gangen, som er vanlig praksis i dag, for de virksomheter der behovet for bistand periodevis er mindre fordi arbeidsmiljø og risikoforhold kan endre seg over tid. Grad av oppfølging må da vurderes med jevne mellomrom.

· BHT er tillagt oppgaver knyttet til tilrettelegging bl.a. for å redusere sykefravær. Dette er en oppgave som er knyttet til enkeltindividet, samtidig som arbeidsplassen må involveres for å få til gode ordninger. Forebyggende arbeid bør være nært knyttet til arbeidet med redusert sykefravær. Dette er et nasjonalt mål. En tjeneste knyttet til dette bør være tilgjengelig for alle arbeidstakere. Tilbakemelding fra noen av LOs forbund viser at der BHT blir involvert på et tidlig tidspunkt, gir det bedre tilrettelegging for den ansatte.

ILO sier at dersom medlemslandet ikke kan innfri kravet ved ratifikasjon skal det utvikles planer for utvidelse av dekningsgraden av BHT slik at den på sikt gjelder for alle virksomheter. LO mener myndighetene må utvikle slike planer, og mens det arbeides mot å få på plass en ordning med BHT for alle, kan det være fornuftig å videreføre bransjeforskriften, med en noe mer jevnlig vurdering enn tidligere praksis. Det er da også meget fornuftig at vurderinger om endringer av plikten til bedriftshelsetjeneste forankres og drøftes i Arbeidstilsynets regelverksforum.

Angående faktagrunnlaget for vurdering av bransjetilhørighet, henvises det til NOA ved STAMI og Arbeidstilsynets erfaringer. Her vil vi også nevne andre tilsynsorganer, som har tilsynserfaringer og kunnskap om de bransjene de har tilsyn i, og de arbeidsmedisinske avdelingene som både driver arbeidsmiljøforskning og har kunnskap om yrkessykdommer i ulike bransjer.

1.2 Dispensasjon - krav tilpasset ulik HMS -standard i virksomheter

LO er ikke imot at det finnes en dispensasjonsmulighet. Denne må fortsatt praktiseres strengt og den må være tidsavgrenset. Arbeidsmiljø og risikoforhold kan endre seg over tid i virksomheter. Det kan innføres nye produkter, oppgaver, omorganiseringer m.v, eller at kompetansen i virksomheten forsvinner. LO er imot forslaget om å innføre en særhjemmel som stimulerer til å søke dispensasjon. Som nevnt over, mener LO at alle bedrifter kan ha behov for bistand fra BHT. En av BHTs viktige oppgaver er jo nettopp å hjelpe bedriften i å avklare risikoforholdene og tiltak i en virksomhet, og det bør heller ses på alternativer for de som av ulike grunner har behov for færre tjenester fra BHT.

LO er også skeptisk til forslagene til grunnlag for dispensasjon:

· At en bedrift har en et godt dokumentert HMS-system betyr ikke at en virksomhet har et tilfredsstillende HMS-nivå. Et system er bare et system, som alle virksomheter er forpliktet til å ha i henhold til internkontrollforskriften. Det er utførelse av risikovurderinger, etterlevelsen og utøvelsen av HMS systemet som er BHTs viktigste oppgave og skal hjelpe bedriftene med.

· Videre stiller vi spørsmål om hva som menes med nødvendig intern kompetanse? Foruten arbeidsmedisin, som har konkrete krav i utdanningen, er det i dette arbeidet ikke konkretisert hvilken kompetanse som BHT skal ha innenfor områdene det stilles volumkrav til i § 2.2c i forskrift om administrative ordninger. Hvordan skal dette da vurderes på virksomhetsnivå? Det nevnes videre at virksomheter kan knytte til seg eksterne fagfolk som samlet sett oppfyller kravene til en godkjent BHT. Er ikke dette da en egenordning, som virksomheten da kan søke om godkjenning for? Bruk av eksterne konsulenter ved behov vil sannsynligvis ikke gi det tverrfaglige aspektet ved tjenestene som en BHT kan gi.

Å bruke eksperter fra BHT bør være et kvalitetsstempel på at virksomheter får bistand fra kvalifisert kompetanse som leverer behovsprøvde og kunnskapsbaserte tjenester, fremfor å benytte seg av ulike konsulenter i det åpne markedet. Da må det også stilles nærmere krav til kompetansen i BHT. Å styrke BHTs fagkompetanse er det viktigste tiltaket for at virksomhetene skal oppleve at de får nytte av BHTs tjenester. Dette har myndighetene ikke berørt i det hele tatt i dette utviklingsprosjektet.

2 Bedriftshelsetjenestens rolle og innhold

2.1 Krav rettet mot arbeidsgiver

LO støtter intensjonen i endringsforslagene. Det er viktig at BHTs virkeområde må avgrenses mot kurativ virksomhet og generelle helsekontroller. Både i SINTEFs rapport og etter erfaringene i Danmark og Finland fremkommer det at individuell helseoppfølging, inklusive generelle helsekontroller synes å øke. Dette skal ikke være en del av BHTs oppgaver. At BHT forholder seg til enkeltindivider som en del av målrettet helseovervåking knyttet til arbeidsmiljøet, er imidlertid i samsvar med deres oppgaver.

LO støtter en tydeliggjøring av BHTs rolle angående arbeidshelse og helseovervåkning gjennom § 13.2, men vi mener at de endringene som er foreslått ikke er tilstrekkelig for å fange opp at BHT skal gi en helhetlig og forebyggende bistand til virksomhetene innenfor alle områdene av arbeidsmiljø. Områdene som nevnes i forskriften er mye preget av fysisk og kjemisk arbeidsmiljø, selv om noen av de mer generelle formuleringene også vil omfatte organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Innholdet i dagens § 13-2 er fortsatt relevant, men burde vært revidert for bedre å fange opp organisatoriske og psykososiale forhold, bla ved å nevne disse forholdende spesifikt i forskriften, på lik linje som de fysisk/kjemiske forholdene. Departementet beskriver selv at psykososiale forhold også er en del av de iboende risikofaktorer på arbeidsplassen. Dette vil tydeliggjøre at arbeidsgiver skal jobbe med, og søke bistand fra BHT også på disse områdene. Hvilke konkrete tjenester som er aktuelle under de ulike områdene kunne vært konkretisert i forskrift eller i kommentarene til forskrift.

Både erfaringene fra Sverige og Danmark, samt funn fra SINTEF-undersøkelsen, viser at forebyggende arbeid er et område som bedriftshelsetjenesten/arbeidsmiljørådgiverne burde prioritere høyere. I Danmark fremkommer det at utviklingen har gått fra forebygging (lengevarende rådgivingsforløp) til brannslukking. I SINTEFs rapport nevnes også psykososialt arbeidsmiljø og omstilling som områder som bør prioriteres høyere.

LO foreslår I §13.2 i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning bør det stå:
a) bistår i kartlegging av fysiske-, kjemiske-, biologiske, ergonomiske-, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare.

Det bør også tilføyes en bokstav i § 13.2 som beskriver krav tilsvarende bokstav c men for psykososiale og organisatoriske forhold.

Videre støtter LO at arbeidshelse tydeliggjøres i aml § 3.3, men det bør fremkomme tydelig hva som ligger i begrepet arbeidshelse. Dette kan evt. utypes i kommentarer.

2.2 Krav rettet mot bedriftshelsetjenesten

LO er enige i at det er behov for en tydeliggjøring av hva som er BHTs oppgaver og å skille mellom kjerneoppgaver og andre mer folkehelserelaterte tjenester. LO støtter forslagene til krav til bedriftshelsetjenestens bistand og krav til godkjenning, men LO mener at dette ikke vil løse problemet med at BHT tilbyr folkehelserelaterte tilleggstjenester. LO mener at det må stilles krav om at BHT ikke kan tilby tjenester som ikke er kjerneoppgaver i henhold til forskriften. Det å kun skulle skille ut slike tjenester, f.eks ved bruk av separate fakturaer vil ikke redusere tilbudet og leveranser av slike tjenester. Dette vil bare bli en formalitet, være vanskelig å sjekke og det vil bli diskusjoner om definisjoner og gråsoner i en tilsynssituasjon.

LO mener at det kan ikke være lov for BHT å tilby andre tjenester enn de som er forskriftsfestet, og dette bør bl.a reguleres i krav til bruk av standard anbudskontrakter.

Det synes at det mangler en bokstav c i endringsforslaget til § 2-2

3 Godkjenningsordningen

3.1 Krav til opplæring/kompetanseutvikling i bedriftshelsetjenesten

LO synes det er positivt av det foreslås en obligatorisk opplæring for ansatte i BHT og ønsker å bidra i arbeidet videre med hvordan en slik opplæring bør utformes. Dersom det skal utformes et digitalt kurs, bør dette være et kurs i sanntid hvor det er mulig å kommunisere med kursholder med tanke på spørsmål og diskusjon av problemstillinger.

Som beskrevet over mener LO at det også må defineres hvilke fagdisipliner en BHT skal inneha og hvilke kompetansekrav som skal ligge til grunn innenfor disse fagdisiplinene.

3.2 Tilsyn og varighet av tilsyn

Det er positivt og er noe LO har etterlyst, at det i tilsyn vies større oppmerksomhet på BHTs oppfølging opp mot virksomhetene.