Høringssvar til "Forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning"

Innledning

Bedriftshelsetjenestens bransjeforening representerer majoriteten av de norske aktørene og mer enn halvparten av medarbeiderne i sektoren. Foreningen ble etablert som en følge av anbefalingen fra ekspertutvalget bak rapporten "Hva bør skje med BHT?". I rapporten ble det påpekt at det var et behov¬ for ¬en organisasjon ¬som¬ arbeidet¬ aktivt¬ for¬ at ¬aktørene¬ i fellesskap¬ kunne ¬utarbeide ¬en forpliktende ¬og ¬felles ¬kurs, ¬samt¬ strategi ¬på dette ¬området. Dette ble gjennomført. Dagens medlemsmasse er et tverrsnitt av bransjen, fra store aktører som dekker en rekke bransjer til små spesialistaktører. Vi representerer private aktører, offentlige aktører og bedriftsinterne bedriftshelsetjenester. Styrets sammensetning speiler medlemsmassen.

Bransjeforeningens medlemmer er alle godkjente bedriftshelsetjenester, og drives av dem som til enhver tid er medlemmer i bransjeforeningen. Vi er også en leverandør av kunnskap om den arbeidsmiljøutviklingen bransjen ser i samarbeid med fag og forskningsinstitusjoner.

Forenings medlemmer deler på mange områder departementets vurderinger og forslag i høringsnotatet. Vi deler selvsagt også synet om at en mer effektiv og målrettet bedriftshelsetjeneste vil tjene både selskaper og den enkelte medarbeider. Samtidig er det avgjørende at forskriften bidrar til god forutsigbarhet for både medarbeidere, arbeidsgivere og vår bransje.

Arbeidslivet i Norge er i konstant endring. Men, sannsynligvis skjedde den største endringen i dette århundret da pandemien gjorde om på store deler av norsk arbeidsliv, og etter at rapporter som endringsforslaget er bygget på ble levert. Premissene har derfor blitt endret for både arbeidstakere og arbeidsgivere, og for bransjens arbeid.

I sommer gjennomføre bransjeforeningen en befolkningsundersøkelse for å avdekke hva som skjedde da mange måtte ha hjemmekontor. Av de som hadde hatt hjemmekontor opplevde 37 prosent at de var slitne i lengre perioder, 26 prosent hadde følt seg ensomme i lengre perioder, 10 prosent hadde økt alkoholkonsumet, 23 prosent hadde hatt ryggplager og en like stor andel hadde skulderplager.

Mange av de som svarte på denne undersøkelsen har ikke et tilbud om bedriftshelsetjeneste og kun åtte prosent av de som hadde hatt hjemmekontor hadde vært i kontakt med lege. Tallene viser at det er behov for noen som faktisk bistår arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape trygge arbeidsforhold som fremmer god arbeidshelse. Det løser seg ikke selv.

Vårt utgangspunkt - og det undersøkelsen viser er at flere yrker, enn de man tradisjonelt har definert under krav bedriftshelsetjeneste bør være definert som risikoyrker. Psykososiale belastninger og belastninger ved kontorarbeid utgjør en betydelig risiko som vi i dag i mindre grad fanger opp.

Derfor er en velfungerende bedriftshelsetjeneste viktig, også for grupper som ikke er kategorisert innenfor risiko-begrepet i dagens Arbeidsmiljølov.

Bransjeforeningen mener også det bør arbeides for en offentlig spesialistutdanning tilpasset kravene til bedriftshelsetjenesten for alle fagdisipliner innen vår bransje. Dette mangler i dag for yrkeshygiene, ergonomi og organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø. Ulike fagdisipliner har ulike tradisjoner og metoder for hva som skal vektlegges og hvordan gjennomføre en risikovurdering. Det bør derfor etableres en felles obligatorisk tverrfaglig grunnutdanning innen risikovurdering og risikostyring for alle våre fagdisipliner. Vi er også sterk tilhenger av en styrkning av tilbudet av LIS-stillinger på arbeidsmedisinske avdelinger ettersom man nå står foran et generasjonsskifte hva gjelder leger som er spesialister i arbeidsmedisin, og at utdanningsstillingene på de arbeidsmedisinske avdelingene i stedet for som i dag hvor de reduseres i antall, utvides til å bli flere. Det må også bli fortgang i å få på plass de omsøkte godkjenningene som LIS3 utdanningsinstitusjoner som flere bedriftshelsetjenester har søkt om, men som Helsedirektoratet har uttalt at det kan være omkring 2 års saksbehandlingstid på.

I vårt svar vil vi først svare ut noen av de påstandene som står i høringsforslaget, før vi kommenterer enkeltpunktene i endringsforslaget.

Kommentarer til beskrivelser

Side 4, 2. avsnitt: Det fremgår videre at bedriftshelsetjenesten generelt i stor grad tilbyr og brukes til individuell oppfølging av arbeidstakere, som generelle helsekontroller, trening mv.

Kommentar fra Bedriftshelsetjenestens bransjeforening:

Helsekontroller må være og er risikobaserte. Det medfører ikke at de ikke kan gjennomføres også for dem uten høyrisiko eksponering. Ergonomi, syn og psykososiale forhold er både individuelt, men også risikobasert og krever en individuell oppfølging, individuell tilrettelegging og oppfølging på dialogmøter. Gruppetilnærming er et alternativ, men ikke nødvendigvis når utfordringen gjelder en person.

Side 4, 4. avsnitt: Ekspertgruppen peker også på at en del bedriftshelsetjenester og virksomheter har for lav bevissthet om hva som er bedriftshelsetjenestens samfunnsoppdrag og oppgaver, og at det er nødvendig å tydeliggjøre oppdraget knyttet til målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Kommentar fra Bedriftshelsetjenestens bransjeforening:

Bransjeforeningen utvikler og gjennomfører kurs for å lære opp ansatte i bedriftshelsetjenestens samfunnsoppdrag og rolle. Kursene går lenger enn det som er pålagt. Medarbeidere som tar disse kursene, vil ha god forståelse for rollen og oppgaven vi er satt til å forvalte.

Forslag til endringer og presiseringer:

Krav rettet mot arbeidsgiver, endringer i arbeidsmiljøloven § 3-3

Kommentar fra Bedriftshelsetjenestens bransjeforening:

Vi er enige i endringen i § 3-3 (2). Vi mener samtidig det er verdt å se på formuleringen i (1) "Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. ..." Denne formuleringen øker muligheten for at medarbeidere som har krav på bedriftshelsetjeneste ikke får mulighet til dette.

Vi er kritiske til og anbefaler ikke å ha mulighet til å risikovurdere seg ut av avtale om bedriftshelsetjeneste. Den viktigste årsaken til å gjøre dette, er sannsynligvis et økonomisk motiv og ikke den enkelte ansattes beste.

Vi har valgt å kommentere resten av dette punktet i sin helhet under § 13-1 i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Plikt til å knytte seg til bedriftshelsetjeneste, endringer i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

§ 13-1 Plikt til å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra plikten til å knytte virksomheten til godkjent bedriftshelsetjeneste når virksomheten kan dokumentere:

a) at de ikke har de risikoforholdene som har utløst plikten i bransjen, og i tillegg har et godt dokumentert HMS-system, eller

b) at de har nødvendig intern kompetanse til å håndtere risikoforholdene i virksomheten, eventuelt at de tilknytter seg flere eksterne fagfolk som samlet sett oppfyller kravene til en godkjent bedriftshelsetjeneste,

c) eventuelt andre forhold av betydning.

Listen over næringsgrupper i andre ledd skal gjennomgås og oppdateres hvert sjette år.

Kommentar fra Bedriftshelsetjenestens bransjeforening:

Det er viktig at kravet er forutsigbarbart og etterprøvbart av både medarbeidere, virksomheten og ved offentlig kontroll. Vage formuleringer øker muligheten for at medarbeidere som har krav på bedriftshelsetjeneste ikke får dette, fordi arbeidet de utfører eller selskapet de er i, ikke er definert korrekt. Eller virksomheten har definert seg innenfor et unntak.

Primært er vårt forslag å ikke tillate unntak. Det er i dag en svakhet at en virksomhets egenvurderte og egendokumenterte kompetanse kan erstatte ordningen.

Vi mener at en armlengdes avstand mellom bedriftshelsetjenesten og virksomheten er nødvendig. Det vil sikre en fri og uavhengig stilling og samtidig gi et bedre tilbud, fordi bedriftshelsetjenester opparbeider seg en tverrfaglig kompetanse, som ikke en enkeltstående medarbeider i en virksomhet kan tilføre.

Det er også kjent at flere virksomheter som har fått innvilget unntak, har ansvarlige som ikke en gang vet at de har et slikt ansvar. Dermed blir ikke formålet med bedriftshelsetjenesten oppfylt, verken for den enkelte medarbeider eller for arbeidsgiveren. Vi mener det ikke skal forekomme unntak, selv ikke for virksomheter som selv leverer bedriftshelsetjenester. Derfor bør denne muligheten fjernes.

Dagens næringskoder gjør at funksjoner og medarbeidere som naturlig faller inn under ordningen, ikke blir en del av den, fordi arbeidsgiveren er definert under en ikke-pliktig næringskode. Derfor bør det komme en spesifisering på kravet, slik at de også gjelder arbeid som har tilsvarende eksponeringer og risikoforhold.

Da vil det bli klarere for arbeidsgivere om deres medarbeidere skal være en del av en bedriftshelsetjeneste-ordning.

En av bransjene som i dag faller utenfor er bemanningsbransjen, selv om enkelte aktører på frivillig basis har valgt å ha en bedriftshelsetjeneste er det mange som ikke har det. Selv når de leier ut sine ansatte til bransjer med krav om dette. Vi mener det bør innarbeides et krav om at bemanningsbransjen skal ha plikt til å knytte til seg en bedriftshelsetjeneste.

Bransjeforeningen støtter forslag om at listen over næringsgrupper i andre ledd skal gjennomgås og oppdateres hvert sjette år. Vi støtte også kommentaren om at NOA er ansvarlig.

Vi vil også få understreke at det bør settes strenge kriterier for å fjerne bransje pga. risiko for tap av bransjekompetanse i bedriftshelsetjenesten, som er bygget opp over mange år.

§ 13-2 Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Vi støtter presiseringene som er foreslått under denne paragrafen.

Endringer i forskrift om administrative ordninger § 2-2

Vi støtter endringene og presiseringene foreslått under § 2-2

Endringer i Krav til obligatorisk opplæring om bedriftshelsetjenestens formål og rolle § 2-3

Bedriftshelsetjenesten skal sørge for at bedriftshelsetjenestens personale, herunder innleid personale og selvstendige, får obligatorisk opplæring om bedriftshelsetjenestens formål og rolle. Opplæringen skal

a) gi bedriftshelsetjenestens personale forståelse for det juridiske grunnlaget for bedriftshelsetjenesten

b) gi bedriftshelsetjenetjenestens personale forståelse for bedriftshelsetjenestens oppdrag og kjerneoppgaver

Annen utdanning eller opplæring med tilsvarende innhold kan erstatte den obligatoriske opplæringen.

Kommentar fra Bedriftshelsetjenestens bransjeforening:

Bedriftshelsetjenestens bransjeforening har allerede tatt en aktiv rolle i opplæring av medlemmenes medarbeidere og har også tilbud til medarbeidere som arbeider hos ikke-medlemmer.

Bransjeforeningen har allerede arbeidsgruppe som arbeider med en egen opplæringsmodul av nyansatte i bransjen, for å gi dem kunnskap om samfunnsoppgave bransjen har og de oppgaver vi utfører. Innholdet i denne opplæring vil være i tråd med de konkrete læringsmålene som utarbeidet sav arbeidsmiljømyndighetene og partene i arbeidslivet. Denne vil enkelt tilpasses og gjøres tilgjengelige for samtlige medarbeidere i bransjen og kunne gis som en obligatorisk opplæring.

Bieffekten er at en slik løsning vil bidra til å aktualisere bransjeforeningen for både eksisterende, men mest for potensielle medlemmer og dermed redusere antall kontaktpunkter for kontrollorganene.

Endring i til bedriftshelsetjenestens bistand § 2-4

Bedriftshelsetjenesten plikter å innrette sin bistand til virksomheten med utgangspunkt i de risikoforhold i virksomheten som har utløst plikt til bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenestens samlede bistand skal ha fokus på det forebyggende arbeidshelse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet.

Bedriftshelsetjenestens bistand skal være i samsvar med bestemmelsen om arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjeneste i §§ 13-2 og 13-3, herunder å bistå arbeidsgiver med de forhold som er listet opp i § 13-2 a) – h) og i samarbeid med arbeidsgiver bistå med å utarbeide den dokumentasjonen som følger av § 13-3 a) – c).

Bedriftshelsetjenesten skal kunne dokumentere at den bistand som er gitt oppfyller ovennevnte krav, herunder dokumentere hvordan de prioriterer bistanden rettet mot det forbyggende risikobaserte arbeidet i virksomhetene.

Tjenester utover det som følger av første, andre og tredje ledd utgjør tilleggstjenester og må skilles ut som dette. Omfanget av tilleggstjenester skal dokumenteres i skriftlige beskrivelser av leveranser, eventuelt også i kontrakter og fakturaer.

Kommentar fra Bedriftshelsetjenestens bransjeforening:

Vi synes det er fornuftig å skille mellom basistjenester og tilleggstjenester. Vi mener en slik rapportering fortrinnsvis bør gjøres i Altinn, fordi virksomheter rapporterer inn andre data inn i portalen, i stedet for å utvikle et eget kontrollsystem for kontrakter og fakturaer (husk at en del BHT-er fakturerer såkalte medlemskap og derfor vil faktura for mange være et dårlig grunnlag for å vurdere hvilket arbeid som er utført).

Vårt forslag er at det stilles krav til at alle som skal ha bedriftshelsetjeneste, må ha en handlingsplan som er godkjent av BHT, lagt inn via Altinn. Da vil man også ha et godt utgangspunkt for å finne ut hvilke 25% av virksomheter som er lovpålagt å ha BHT, som ikke har det og tilsynsmyndighetene vil lett kunne følge opp disse. Videre kan det være et godt kontrolltiltak av BHT-ene at tilhørende årsrapport, skal lastes opp fra BHT til alle deres kunder, senest i løpet av februar påfølgende år for eksempel. Dette kan være tilgjengelig for Arbeidstilsynets godkjenningsenhet for kontroll.

Å etablere egne rutiner for rapportering virker tungvint og arbeidskrevende på for staten og den enkelte virksomhet, i tillegg til den enkelte bedriftshelsetjeneste. Med et rapporteringspunkt både for bedriftshelsetjenestene og virksomhetene vil det også være enklere å oppdage avvik mellom det som er lovpålagt og det som er levert. Da vil også både krav om bedriftshelsetjeneste og krav til innhold, samt årsrapporter, herunder kvalitetssikring av tjenester levert av bedriftshelsetjenesten, bli dekket.

Tillegg tilsyn og varighet av godkjenning skal lyde § 2-5

Vi støtter forslaget til ny § 2-5.