Høring - ny forskrift om BHT. En forenklet og mer målrettet bediftshelsetjeneste

Vedlagt er høringsuttalelse fra Bedriftshelsetjenesten i Bærum kommune (BK BHT) – en egenordning for Bærum kommune (kommunens ansatte). Vår bedriftshelsetjeneste, bestående av profesjonelt BHT-personale, ønsker å gi innspill til denne høringen på følgende punkter:

1. Krav om obligatorisk bedriftshelsetjenesteordning for alle arbeidstakere

2. Krav om nødvendig bemanning i en godkjent bedriftshelsetjeneste

3. Kompetansekrav til personalet i en offentlig godkjent bedriftshelsetjeneste

4. Krav til videreutdanning/kompetanseutvikling for fagpersonalet

5. Vektlegging av målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid for bedriftshelsetjenester

Ad. Punkt 1

Bærum kommune har en egenordning som skal ivareta alle kommunens ansatte. Dette er basert på egenvurdering i kommunen, og er også anbefalt fra KS. Dekningen er besluttet i kommunens hovedarbeidsmiljøutvalg. BK BHT mener dette er et krav som burde stilles til alle virksomheter i norsk arbeidsliv da forebyggende arbeidsmiljøarbeid faktisk har en betydelig verdi for arbeidslivet – både i offentlig sektor og for det private næringslivet. Godt arbeidsmiljø, og ivaretakelse av arbeidstakernes helse og sikkerhet, er en nødvendig forutsetning for videre utvikling av norsk arbeidsliv, og for fortsatt utvikling av arbeidslivets produktivitet og effektivitet. Vi viser her til forskning og annen dokumentasjon fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Det er dessverre større deler av norsk arbeidsliv som «faller utenfor» kravet om bedriftshelsetjeneste i dagens lovverk, og hvor dette ikke foreslås rettet opp i det utsendte høringsutkastet. Dette gjelder bl.a. bemanningsbransjen. I vår kommunen har vi eksempler på slike virksomheter som leverer eksternt personell inn til kommunale tjenesteområder hvor kommunen selv har fulgt opp lovkravet om pliktig bedriftshelsetjeneste for eget personale. Det skaper naturligvis utfordringer når eksternt innleide ikke omfattes av de samme reglene som eget personale.

Ad. Punkt 2

Dagens bedriftshelsetjenesteordninger i Norge har svært ulik bemanning – alt fra obligatorisk minimumsbemanning (3 årsverk) til en faglig god dekning med personell i samsvar med Arbeidstilsynets anbefalte bemanningsnormer (1 BHT-rådgiver per 500 - 750 ansatte tilknyttet BHT). Den mangelfulle dekningen i mange bedriftshelsetjenester gjelder for både offentlige og private bedriftshelsetjenesteordninger.

En faglig godt fungerende bedriftshelsetjenesteordning trenger både en tilfredsstillende kompetanseprofil, og en bemanning som gir mulighet for å gjennomføre det helsefremmende og forebyggende arbeidet på en god måte. Utviklingen i norsk arbeidsliv viser at arbeidsmiljøutfordringene i landets virksomheter er økende innen både arbeidshelse-, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø og yrkeshygiene. Det er også en høy etterspørsel om bistand innen fagområdet systematisk HMS. Denne utviklingen kan muligens skyldes økende krav fra ansatte og ledere om tilrettelegging av virksomheten for å sikre effektivitet og høy produktivitet. Økt grad av selvledelse og autonomi fo ledere og arbeidstakere medfører også økende krav om bistand fra, og tilgang til, den fagkompetansen en bedriftshelsetjenesteordning innehar.

Dagens krav til minimumsbemanning (3 årsverk) innen en bedriftshelsetjeneste-ordning er svært lav og medfører at mange ordninger ikke har tilstrekkelig tverrfaglig kompetanse. Mange ordninger kan av samme grunn heller ikke tilby relevant, tilfredsstillende og nødvendig bistand i komplekse arbeidsmiljøsaker.

BK BHT mener derfor at det er en nødvendig forutsetning for en tilfredsstillende bedriftshelsetjeneste at det fastsettes en høyere minimumsnorm for den faglige bemanningen i en godkjent BHT. Denne bør være basert på antall ansatte knytte til ordningen, og fastsettes i samsvar med Arbeidstilsynet faglige vurdering.

Ad. Punkt 3 og 4

Dagens krav til det faglige personalet i en bedriftshelsetjenesteordning er at fagpersonalet til sammen skal dekke fem (5) fagområder. Disse er følgende: Arbeidshelse/arbeidsmedisin, ergonomi, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, systematisk HMS-arbeid og yrkeshygiene. Arbeidsmiljølovens krav er at virksomhetene skal tilknytte seg bedriftshelsetjenesteordninger som har kompetanse innen de fagområdene hvor virksomhetene har behov for profesjonell bistand. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at ordningene har et visst antall fagpersoner i sin stab, disse må også ha tilstrekkelig og riktig (tverrfaglig) kompetanseprofil.

BK BHT mener det ikke bør kunne etableres eller drives ordninger som ikke må/skal ha krav om faglig dekning innenfor alle de fem nevnte fagområdene. Det må være hevet over enhver tvil at ordninger med manglende tverrfaglig dekning og ordninger med ingen, eller manglende dekning av ett eller flere fagområder, ikke samsvarer med arbeidsmiljølovens intensjon og krav. Dagen minimumsbestemmelse (bemanningsnorm) har ført til en oppblomstring av slike mini-tjenester, som, av personellmessige grunner, ikke har forutsetninger for å gi tilbud om bedriftshelsetjenester i samsvar med lovkravene i Aml.

I dag har flere av profesjonene og yrkesgruppene som tradisjonelt rekrutteres til bedriftshelsetjenestene egne profesjonskrav til nødvendig kompetanse for arbeid innen området. Det er også utviklet omfattende retningslinjer og spesialiseringstilbud mtp. kompetanseheving og videreutdanning for BHT-personalet. Legene har egen spesialistutdanning i arbeidsmedisin. Yrkeshygienikere, fysioterapeuter og sykepleiere har egne godkjenningsordninger. Psykologene har utviklet egen spesialisering innen organisasjonspsykologi. I tillegg er det flere andre profesjoner som har utdanningstilbud til fagpersonalet. Dette omfatter bl.a. samfunnsvitere og annet helsepersonell.

BK BHT mener at en ny forskrift bør tydeliggjøre kompetansekravene for personell innen området bedre, og sette høyere krav til etter-, og videreutdanning enn slik forslaget nå lyder. Det er svært lite offensivt og lite framtidsrettet å foreslå et kortvarig digitalt «godkjenningskurs» for et arbeidslivs- og arbeidsmiljøtiltak (BHT) som fagmiljøer, forskere og sakkyndig personale alle mener er et vesentlig bidrag til arbeidslivets videre utvikling.

Ad. Punkt 5

Forslaget til ny forskrift skal ha ære av at det vektlegges at bedriftshelsetjenestens innretning i større grad enn tidligere skal være rettet mot det helsefremmende og forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. I dette ligger det bl.a. at ordningene ikke skal tilby allmenne primærhelsetjenester som en del av BHT-tilbudet. Utfordringen her ligger imidlertid ikke bare i avtalene som utarbeides i dette markedet, men også i at personalet som tradisjonelt blir tilknyttet bedriftshelsetjenesteordningene har en faglig tradisjon som er sterkt knyttet til en medisinsk behandlingstradisjon og klinisk medisinsk arbeid. Dette bidrar naturligvis at personalet har en tilbøyelighet til å endre fokus og gi slikt «behandlende arbeid» en høyere prioritet i sitt arbeid, også når de utøver sine fag som bedriftshelsepersonale.

Dersom en skal lykkes med en slik «faglig kulturrevolusjon» er det – i enda større grad enn tidligere – vesentlig at personalet får omfattende tilbud om skolering om helsefremmende arbeid, forebyggende arbeid og om arbeidsmiljølovens krav på disse områdene. Alle ansatte i BHT-ordningene må være omfattet av et slikt krav om etter- og videreutdanning. Dette bør også diskuteres med de mange ulike profesjonsordningene m.t.p. å utvikle felles utdanningsopplegg, i tillegg til de mange egenfaglige tilbudene som finnes i dag.

Avsluttende kommentarer

I tillegg til våre uttalelser over vil vi også bemerke at det synes underlig å gjennomføre arbeidet med en ny forskrift uten å inkludere de mange forslag om effektivisering av godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenesteordningene gjennom digitale løsninger.

Både bedriftshelsetjenestene og arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten er underlagt egne godkjenningsordninger. Det kan derfor virke underlig at tidligere innsendte forslag om økt bruk av statens eget digitale forvaltningssystem – Altinn - til godkjenning av bedriftenes rapportering av avtaler med BHT-ordninger ikke hensyntas i forskriftsarbeidet. Altinn kunne, ved enkle tilpasninger, blitt benyttet til bedriftsrapporteringen på samme vis som bedriftene rapporterer en rekke andre forhold til ulike statlige myndigheter. Altinn kunne også enkelt blitt tatt i bruk av bedriftshelsetjenestene for rapportering til Arbeidstilsynet gjennom sine årlige rapporter til de ulike medlemsvirksomhetene. Slik rapportering er allerede hjemlet i Aml, og disse rapportene skal, etter Aml, også være tilgjengelige for Arbeidstilsynet. Slike nye digitale løsninger kan gi store effektiviseringsgevinster for bl.a. Arbeidstilsynet. Eksempelvis kunne Arbeidstilsynet, om BHT-ordningene hvert år rapporterte år om hvilke medlemsbedrifter de hadde i en digital oversikt i Altinn, enkelt innhente data om de ulike virksomhetene hadde oppfylt sine lovpålagte forpliktelser uten å måtte gjennomføre fysiske tilsyn, og uten å måtte tilskrive virksomhetene om dette.

Forslaget til ny forskrift er på det digitale området dessverre for lite offensiv i sin utforming, og framstår derfor som utilstrekkelig m.t.p. utviklingen på, og forvaltningen av, arbeidsmiljøområdet i årene framover.