Høringssvar fra Den norske legeforening
Legeforeningen har fra Arbeids- og sosialdepartementet mottatt høringen Forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning.
Departementet foreslår i høringsnotatet endringer i regelverket om utbygging av bedriftshelsetjeneste og om bedriftshelsetjenesters oppgaver og arbeid i virksomhetene. Formålet med endringene, er en mer målrettet og effektiv, og dermed også enklere bedriftshelsetjenesteordning.
Legeforeningen ønsker i sitt høringssvar å vektlegge følgende:
Krav om bedriftshelsetjeneste
· Vurdering av risiko (Høringens punkt 4.1.1.)
Departementet viser til at utviklingsprosjektet om bedriftshelsetjenesten (2020) peker på at kravet om bedriftshelsetjeneste “når risikoforholdene tilsier det" må vurderes på bakgrunn av flere og sammensatte forhold:
- Om eksponeringsforhold eller iboende egenskaper ved selve arbeidet eller hvordan
arbeidet organiseres medfører risiko for helseskader eller sykdom
- Omfanget/alvorlighetsgrad av risikoen og konsekvensene
- Virksomhetens egen kompetanse til å håndtere risikoen, behovet for ekspertbistand.
Legeforeningen støtter at bedriftshelsetjenestene skal arbeide ut fra et risikobasert grunnlag. Risiko bør imidlertid defineres bredt og omfatte problemstillinger som speiler dagens endrede samfunn, som har en annen risiko enn tidligere. Koronapandemien er et eksempel på en slik endret risiko, med
utfordringer rundt hjemmekontor og psykososiale forhold. Vi registrerer at området innen
psykososiale arbeidsmiljøforhold er vektlagt i høringen, det støtter vi. Legeforeningen
mener alle bransjer har en eller flere former for arbeidsmiljørisiko. Spesielt ser vi at risikoforhold
omkring det psykososiale arbeidsmiljøet og stadige endringer i arbeidslivet gir utfordringer for mange, og vi ser viktigheten av økt fokus på det forebyggende og sekundærforebyggende arbeidet innen disse områdene.
· Kriterier for krav om utbygging (Høringens punkt 4.1.2)
Departementet legger til grunn at bransjetilhørighet fortsatt vil være et fornuftig
utvalgskriterium for krav om bedriftshelsetjeneste. Det foreslås at “bransjeforskriften”
gjennomgås jevnlig, hvert 6. år, på bakgrunn av faglig kunnskap om og definerte kriterier for
eksponeringsforhold og forebyggende arbeid. Denne prosessen kan innebære at bransjer
ikke lenger omfattes, eller at nye bransjer omfattes av kravet om bedriftshelsetjeneste. De jevnlige vurderingene av plikten til bedriftshelsetjeneste bør forankres hos partene i arbeidslivet, f.eks. gjennom Arbeidstilsynets "Regelverksforum".
Legeforeningen mener at det er viktig at Arbeidstilsynet fortsatt har forvaltningsansvar for bedriftshelsetjenesten. Arbeidstilsynet forankrer alle sine beslutninger / regelverksendringer gjennom partsamarbeid. På denne måten er Rådet for Arbeidstilsynet og Regelverksforum sentralt. Legeforeningen støtter gjennomgang hvert 6. år av bransjeforskriften som beskrevet, og foreslår i tillegg at også representanter fra Norsk arbeidsmedisinsk forening, Norsk forening for arbeidsmedisin, BHT Bransjeforening og andre relevante yrkesforeninger bør få mulighet til å bli med på gjennomgangen av bransjeforskriften hvert 6.år.
· Dispensasjon – krav tilpasset ulik HMS-standard i virksomheter (Høringens punkt 4.1.3)
Departementets forslag til lov- og forskriftsendringer lyder som følger:§ 13-1 Plikt til å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten nytt fjerde og femte ledd
skal lyde: Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra plikten til å knytte virksomheten til godkjent
bedriftshelsetjeneste når virksomheten kan dokumentere:
a) at de ikke har de risikoforholdene som har utløst plikten i bransjen, og i tillegg har et godt
dokumentert HMS-system, eller
b) at de har nødvendig intern kompetanse til å håndtere risikoforholdene i virksomheten,
eventuelt at de tilknytter seg flere eksterne fagfolk som samlet sett oppfyller kravene til en
godkjent bedriftshelsetjeneste
Ad b) Vi stiller spørsmål rundt hva som ligger til grunn for "intern kompetanse for å håndtere
risikoforholdene….". Dette mener vi vil være vanskelig å dokumentere. Dersom virksomheter
tilknytter seg eksterne fagfolk, forutsettes at de eksterne fagfolkene samarbeider og at helheten
ivaretas av virksomheten. Det kan være utfordrende. Det blir lett at enkeltstående konsulenter
trekkes inn på enkeltoppdrag, noe som verken sikrer kontinuitet eller samhandling. Vi mener for øvrig at grunnlaget for ønske om dispensasjon for bransjer og virksomheter kan motvirkes av god
kompetanse i BHT, som yter målrettede tjenester som resulterer i godt arbeidsmiljø i bedriften.
Bedriftshelsetjenester skal i henhold til lovverket være en fri og uavhengig faglig rådgiver. Dette er etter vår mening et av de viktige poengene med en rådgiver innen arbeid og helse. Både eksterne og interne bedriftshelsetjenester har sin rolle som fri og uavhengig definert i AML §3-3 som sier at ”Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.” Interne aktører som ikke defineres som BHT vil ikke automatisk kunne betraktes som frie og uavhengige, og den interne tilknytningen kan dermed farge råd og tiltak innen forebyggende helsearbeid, spesielt med hensyn til økonomiske konsekvenser av rådgivningen.
Det at bedriftshelsetjenestene kjenner de ulike virksomhetene godt gir også et betraktelig sikrere grunnlag for riktigst arbeidsmedisinsk rådgivning, og rådene er ikke farget av økonomiske interesser. I tillegg kreves det flerfaglig kompetanse (arbeidsmedisinere, yrkeshygienikere med flere) i godt forebyggende HMS-arbeid. Godkjente bedriftshelsetjenester er pålagt å ha alle fagpersoner, noe som uten tvil vil gi et samlet og bedre faglig tilbud enn konsulenter eller andre innen hvert fagområde.
Spesielt fremhever vi her arbeidsmedisineren med unik kunnskap omkring helse og arbeid, en ekspert få eller ingen bedrifter har internt. Det vises for eksempel til lovpålagte krav med hensyn til blant annet arbeidsrelatert sykdom, hva angår identifisering, vurdering, registrering og melding til aktuelle instanser, her kreves lege med kompetanse innenfor arbeidsmedisin kombinert med kunnskap om virksomhetens risikoforhold.
Legeforeningen mener at unntak fra BHT-plikten etter pkt b) bør vurderes meget strengt av
Arbeidstilsynet for å sikre at virksomhetens ”interne kompetanse” både dekker alle de
medisinskfaglige oppgavene som risikobildet tilsier, og at rollen til de interne ressursene skriftlig gis en fri og uavhengig rolle på linje med kravet i AML §3-3. Overholdelse av kravet til dokumentasjon av
helsepersonellets kontakt med arbeidstakere i et godkjent og sikret medisinsk journalsystem, må også kunne dokumenteres før unntak kan godkjennes av Arbeidstilsynet.
Legeforeningen ønsker følgende utvidelse av punkt b)b) at de har nødvendig intern kompetanse til å håndtere risikoforholdene i virksomheten, eventuelt at
de tilknytter seg flere eksterne fagfolk som samlet sett oppfyller kravene til en godkjent
bedriftshelsetjeneste. «Virksomheten må i tillegg ha et godt dokumentert HMS-system, sikre at intern
kompetanse og innleide eksterne fagfolk har en fri og uavhengig rolle overfor arbeidsgiver i arbeidsmiljøspørsmål, og sikre at virksomheten har godkjente rutiner og systemer for håndtering av medisinske opplysninger om de ansatte»
Bedriftshelsetjenestens rolle og innhold
· Krav til bedriftshelsetjenestens bistand og dokumentasjon av
arbeidsmetodikk (Høringens punkt 4.2.2.1)
Departementet viser til at erfaringen viser at dagens oppfølging av bedriftshelsetjenester ikke nødvendigvis sikrer at de forebyggende arbeidsmiljøtiltakene har tilstrekkelig fokus. Det vil si at sammenhengen mellom den risikoen som har utløst plikten til bedriftshelsetjeneste og retningen på tjenestene som leveres, ikke alltid er klar nok. I tillegg til krav til arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten, foreslår departementet derfor at det innføres krav til
bedriftshelsetjenestens arbeid i og tjenester til virksomhetene. Å forskriftsfeste slike krav til
bedriftshelsetjenesten, vil gi personalet større forståelse for kjerneoppgavene og dermed
kunne gi bedre grunnlag for en enklere og mer effektiv og målrettet bedriftshelsetjeneste.
Legeforeningen støtter i stor grad vurderingene som er fremført under dette punktet. Vi mener det er svært viktig at det bedriftshelsetjenesten leverer i virksomhetene er i samsvar med den
risikovurderingen som i utgangspunktet har utløst plikten.
Legeforeningen vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at risikovurderinger i virksomhetene
samsvarer med eksponeringsrealiteten. Vi mener at bedriftshelsepersonell, og da spesielt
arbeidsmedisinere og yrkeshygienikere er viktige fagpersoner som både kan og bør bistå bedriftene i
dette arbeidet. Legeforeningen er enig i at det må tydeliggjøres hva som er bedriftshelsetjenestens kjerneoppgaver, og at disse må utføres før annen bistand kan gis.
Legeforeningen mener det er positivt at departementet foreslår en tydeliggjøring av bedriftshelsetjenestens ansvar for forebyggende arbeidsmiljøtiltak, både ved forskrift og obligatorisk opplæring. Arbeidstilsynet har poengtert at omfanget av tilleggstjenester og generelle helsekontroller har «vannet ut» kjerneoppgavene til tjenesten. Det er kjent at generelle helsekontroller av friske mennesker ikke er anbefalt, da det ikke gir helsegevinst og medfører risiko for overdiagnostikk og overbehandling.
Legeforeningen viser i prioriteringen av bedriftshelsetjenestens oppgaver til Gjør Kloke Valg-kampanjen:
Unngå å oppfordre friske mennesker til regelmessig helseundersøkelse uten symptomer eller kjent risikotilstand: Helseundersøkelse av friske i betydningen screening for mer enn én sykdom eller risikofaktor genererer diagnoser og kostnader uten å bedre helsen. Ifølge en kunnskapsoppsummering i 2019 basert på 17 studier og opplysninger om utfall for 251 891 deltakere, reduserer ikke helsesjekk morbiditet eller mortalitet, verken totalt sett eller relatert til kreft eller hjerte- og karsykdom. Det ble heller ikke funnet nedgang i sykehusinnleggelser, funksjonstap, bekymringer, konsultasjoner hos lege eller fravær fra arbeid.
Det er beskrevet i forslaget fra Departementet: «Det bør tydeliggjøres i kommentar at dersom
arbeidsgiver på frivillig basis ønsker å tilby arbeidstakerne generelle helsetiltak eller annen individuell
oppfølging, må bedriftshelsetjenesten informere om at dette ikke inngår i bedriftshelsetjenestens
lovpålagte oppgaver og klart må avgrenses fra bedriftshelsetjenestens arbeid.» Vi tolker dette til å
gjelde tilleggstjenester som faller klart utenfor primær- og sekundærforebyggende arbeidshelsearbeid.
Imidlertid er det viktig å vurdere hva som tenkes definert som «annen bistand».
Individuell bistand mht arbeidsrelatert sykdom, skadehåndtering for forebyggende tiltak videre og
sykefraværsarbeid, er eksempler på tjenester som vi mener faller naturlig innenfor målrettet
bedriftshelsearbeid jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 bokstavene e) og f).
Erfaring tilsier at god håndtering og veiledning tidlig i sykefraværsperiode kan og vil gi redusert fravær og bedre helse både for enkeltarbeidstaker og for andre, da det settes inn forebyggende tiltak basert på vurderinger gjort på risikoforhold som har forårsaket den aktuelle skaden eller sykefraværet. Også god faglig bistand fra kompetent BHT-personell med kjennskap til virksomheten og risikoforhold på alle plan, inkludert det psykososiale, vil kunne bidra til raskere løsning av for eksempel en konfliktsituasjon og derav godt både primær – og sekundærforebyggende arbeid for å unngå negativt arbeidsmiljø med mulig påfølgende uhelse.
Legeforeningen vil også i denne sammenheng påpeke psykososiale risikofaktorer som en like viktig
utfordring i dagens arbeidsliv som andre mer tradisjonelle risikofaktorer. Dette har høringen tatt
høyde for i sin diskusjon, noe vi mener må komme frem også under dette avsnittet.
Legeforeningen erfarer, gjennom tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, at HMS-arbeid i helseforetakene stadig bærer preg av arbeid med sikkerhet ved plattformer/fabrikker o.l. Arbeidsmiljøutfordringer som skyldes organisatoriske forhold tas sjelden tak i på organisatorisk nivå og arbeidstakerne møtes i stedet med individrettede tiltak etter at skade/sykdom/konflikt har oppstått, uten at det samtidig gjøres risikovurdering av bakenforliggende organisatoriske forhold.
Godkjenningsordningen (Høringens punkt 4.3)
Departementet legger til grunn at ordningen med en obligatorisk godkjenningsordning for
bedriftshelsetjenesten skal videreføres, og at det fortsatt skal stilles krav til tverrfaglighet og
kompetanse i ordningene. Departementet mener at dagens krav for å bli godkjent
bedriftshelsetjeneste i hovedtrekk synes å fungere tilfredsstillende, men har likevel valgt å
foreslå noen endringer med sikte på å tydeliggjøre kjerneoppgavene for ordningen.
I tillegg til dagens opplæringstilbud, foreslår departementet en ny § 2-3 i forskriften om
administrative ordninger hvor det stilles krav om et minimum av obligatorisk opplæring som
skal bidra til en bedre forståelse av bedriftshelsetjenestens roller og oppgaver som et
forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Dette kravet bør omfatte alle som skal arbeide i
bedriftshelsetjenesten, også innleid personell.
Legeforeningen støtter videreføring av godkjenningsordningen. Vi mener det imidlertid bør stilles
strengere krav til både kvalitet/kompetanse og volum. Kravet om at arbeidsmedisin må være dekket
med minimum 30 % av et årsverk, har medført at legedelen ofte blir redusert til et minimum og at
lege bare benyttes til helsekontroller. For det første er det ikke mulig å gjennomføre «egnet
helseundersøkelse» iht. forskriften, uten å ha kjennskap til bedrift og eksponeringer, noe som krever
at legen også må ha tid til å være ute i bedriften og delta på vernerunder m.m. For det andre er det
vanskelig å utdanne seg til spesialist i arbeidsmedisin med en 30% stilling. Legeforeningen mener at det må innføres et krav om minst 50 % legestilling med spesialiteten arbeidsmedisin, eller lege under spesialisering i arbeidsmedisin
Det vises for øvrig til avsnittet under for utfyllende diskusjon rundt krav til opplæring og
kompetanseutvikling i BHT.
Krav til opplæring/kompetanseutvikling i bedriftshelsetjenesten (Høringens punkt 4.3.1)I høringen foreslår departementet «en ny § 2-3 i forskriften om administrative ordninger hvor det
stilles krav om et minimum av obligatorisk opplæring som skal bidra til en bedre forståelse av
bedriftshelsetjenestens roller og oppgaver som et forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Dette kravet bør omfatte alle som skal arbeide i bedriftshelsetjenesten, også innleid personell. Kravet om obligatorisk opplæring vil komme i tillegg til dagens krav om kompetanseutvikling blant bedriftshelsetjenestens personale. Det kan være tilstrekkelig at denne obligatoriske opplæringen legges opp som et digitalt kurs.»
Legeforeningen støtter at det skal stilles krav til tverrfaglighet og kompetanse i ordningen, og et kurs som beskrevet kan fylle noe av dette kravet. Vi mener at det er viktig at alle faggrupperinger innen BHT har spesialiseringer og god fagkompetanse, yrkeshygienikere har egen sertifiseringsordning og Norsk Sykepleierforbund og Landsgruppen av bedriftssykepleiere har stort fokus på bedriftssykepleiernes spesielle kompetanse og videreutdanning for å møte kravene i en god BHT.
Vi finner det imidlertid besynderlig at høringsnotatet ikke nevner at det finnes en egen
spesialistutdanning i arbeidsmedisin for leger, som sørger for at leger får kompetanse i form av kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for de oppgaver de har ansvar for i en BHT. Dette er noe helt annet enn «opplæring og kompetanseutvikling gjennom universiteter og høyskoler og profesjonsforeningene», som er nevnt i høringsnotatet og som gjelder andre faggrupper i BHT.
Ny spesialistutdanning for alle legespesialiteter, deriblant arbeidsmedisin, ble innført i 2019. Spesialistforskriften (forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger) definerer hvilke læringsmål en lege skal ha oppnådd for å bli godkjent spesialist innenfor hver enkelt av totalt 46 legespesialiteter. For arbeidsmedisin er det fastsatt 120 læringsmål, og til hvert av
læringsmålene er det knyttet ulike læringsaktiviteter. Når en lege har gjennomført alle
læringsaktiviteter og oppnådd alle læringsmål til spesialiteten, kan legen søke Helsedirektoratet om å bli godkjent spesialist. Spesialistutdanningen tar minst 5 års relevant arbeid etter gjennomført turnustjeneste (nå kalt LIS1).
En del læringsmål i arbeidsmedisin kan bare oppnås gjennom arbeid i BHT, mens andre må gjennomføres ved en arbeidsmedisinsk avdeling, og atter andre læringsmål kan/skal gjennomføres begge steder. For å bli spesialist i arbeidsmedisin, må en lege altså arbeide både i en BHT og ved en arbeidsmedisinsk avdeling. For at arbeidet i BHT skal telle til spesialiteten, må BHT være godkjent av Arbeidstilsynet og registrert som utdanningsvirksomhet hos Helsedirektoratet (jf. spesialistforskriften). Dette skal sikre at spesialistutdanningen gir god kvalitet.
For spesialiteten allmennmedisin kreves det at leger som ansettes i eller inngår avtale med en kommune, må være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering (jf. forskrift om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, § 3). Det er ikke noe tilsvarende krav om at en lege i BHT skal være spesialist eller under spesialisering i arbeidsmedisin. Legeforeningen støtter det styrkede fokuset på kompetanse i BHT. Vi mener imidlertid at det det i forskriften skal kreves at lege i BHT skal være spesialist i arbeidsmedisin eller være under spesialisering i arbeidsmedisin, og da fortrinnsvis i 100% stilling.
For leger under spesialisering i arbeidsmedisin gjelder følgende: «For leger i spesialisering tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter, skal utdanningen gjennomføres på heltid. En registrert utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre
spesialistutdanning, skal påse at spesialistutdanningen gjennomføres på heltid. Spesialiseringen kan likevel gjennomføres på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene». For allmennmedisin er det satt en nedre grense på minst 50 prosent av heltid, og tilsvarende regler som for allmennmedisin, gjelder vanligvis for arbeidsmedisin og samfunnsmedisin, uten at det er uttrykkelig presisert.
Godkjenningsenheten bør kunne gjøre unntak og vurdere individuelt dersom legen kan dokumentere lang erfaring fra BHT-arbeid fra tidligere. Det må være et krav at nyansatte leger i BHT skal begynne
sitt spesialistløp innen 6 mnd. etter ansettelse.
Økonomiske og administrative konsekvenser (Høringens punkt 5)
Departementet foreslår en tiltakspakke for å sikre at bedriftshelsetjenestens innretning og
virksomhet er i tråd med oppgaven, dvs. at den bidrar målrettet og effektivt til
virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Bedre forebyggende arbeid i
virksomhetene bidrar til å redusere samfunnets og virksomhetene kostnader knyttet til ikke optimalt arbeidsmiljø.
Legeforeningen mener også det er store økonomiske gevinster knyttet til godt forebyggende arbeid innen arbeidsmiljø og arbeidshelse. Vi leser at «Departementet foreslår en tiltakspakke for å sikre at bedriftshelsetjenestens innretning og virksomhet er i tråd med oppgaven, dvs at den bidrar målrettet og effektivt til virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid» Legeforeningen ønsker offentlig finansieringstiltak velkommen, og da som tilskudd til bedriftshelsetjenester som driver målrettet forebyggende bedriftshelsearbeid.
Legeforeningen har fra Arbeids- og sosialdepartementet mottatt høringen Forslag til tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjenesteordning.
Departementet foreslår i høringsnotatet endringer i regelverket om utbygging av bedriftshelsetjeneste og om bedriftshelsetjenesters oppgaver og arbeid i virksomhetene. Formålet med endringene, er en mer målrettet og effektiv, og dermed også enklere bedriftshelsetjenesteordning.
Legeforeningen ønsker i sitt høringssvar å vektlegge følgende:
Krav om bedriftshelsetjeneste
· Vurdering av risiko (Høringens punkt 4.1.1.)
Departementet viser til at utviklingsprosjektet om bedriftshelsetjenesten (2020) peker på at kravet om bedriftshelsetjeneste “når risikoforholdene tilsier det" må vurderes på bakgrunn av flere og sammensatte forhold:
- Om eksponeringsforhold eller iboende egenskaper ved selve arbeidet eller hvordan
arbeidet organiseres medfører risiko for helseskader eller sykdom
- Omfanget/alvorlighetsgrad av risikoen og konsekvensene
- Virksomhetens egen kompetanse til å håndtere risikoen, behovet for ekspertbistand.
Legeforeningen støtter at bedriftshelsetjenestene skal arbeide ut fra et risikobasert grunnlag. Risiko bør imidlertid defineres bredt og omfatte problemstillinger som speiler dagens endrede samfunn, som har en annen risiko enn tidligere. Koronapandemien er et eksempel på en slik endret risiko, med
utfordringer rundt hjemmekontor og psykososiale forhold. Vi registrerer at området innen
psykososiale arbeidsmiljøforhold er vektlagt i høringen, det støtter vi. Legeforeningen
mener alle bransjer har en eller flere former for arbeidsmiljørisiko. Spesielt ser vi at risikoforhold
omkring det psykososiale arbeidsmiljøet og stadige endringer i arbeidslivet gir utfordringer for mange, og vi ser viktigheten av økt fokus på det forebyggende og sekundærforebyggende arbeidet innen disse områdene.
· Kriterier for krav om utbygging (Høringens punkt 4.1.2)
Departementet legger til grunn at bransjetilhørighet fortsatt vil være et fornuftig
utvalgskriterium for krav om bedriftshelsetjeneste. Det foreslås at “bransjeforskriften”
gjennomgås jevnlig, hvert 6. år, på bakgrunn av faglig kunnskap om og definerte kriterier for
eksponeringsforhold og forebyggende arbeid. Denne prosessen kan innebære at bransjer
ikke lenger omfattes, eller at nye bransjer omfattes av kravet om bedriftshelsetjeneste. De jevnlige vurderingene av plikten til bedriftshelsetjeneste bør forankres hos partene i arbeidslivet, f.eks. gjennom Arbeidstilsynets "Regelverksforum".
Legeforeningen mener at det er viktig at Arbeidstilsynet fortsatt har forvaltningsansvar for bedriftshelsetjenesten. Arbeidstilsynet forankrer alle sine beslutninger / regelverksendringer gjennom partsamarbeid. På denne måten er Rådet for Arbeidstilsynet og Regelverksforum sentralt. Legeforeningen støtter gjennomgang hvert 6. år av bransjeforskriften som beskrevet, og foreslår i tillegg at også representanter fra Norsk arbeidsmedisinsk forening, Norsk forening for arbeidsmedisin, BHT Bransjeforening og andre relevante yrkesforeninger bør få mulighet til å bli med på gjennomgangen av bransjeforskriften hvert 6.år.
· Dispensasjon – krav tilpasset ulik HMS-standard i virksomheter (Høringens punkt 4.1.3)
Departementets forslag til lov- og forskriftsendringer lyder som følger:§ 13-1 Plikt til å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten nytt fjerde og femte ledd
skal lyde: Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra plikten til å knytte virksomheten til godkjent
bedriftshelsetjeneste når virksomheten kan dokumentere:
a) at de ikke har de risikoforholdene som har utløst plikten i bransjen, og i tillegg har et godt
dokumentert HMS-system, eller
b) at de har nødvendig intern kompetanse til å håndtere risikoforholdene i virksomheten,
eventuelt at de tilknytter seg flere eksterne fagfolk som samlet sett oppfyller kravene til en
godkjent bedriftshelsetjeneste
Ad b) Vi stiller spørsmål rundt hva som ligger til grunn for "intern kompetanse for å håndtere
risikoforholdene….". Dette mener vi vil være vanskelig å dokumentere. Dersom virksomheter
tilknytter seg eksterne fagfolk, forutsettes at de eksterne fagfolkene samarbeider og at helheten
ivaretas av virksomheten. Det kan være utfordrende. Det blir lett at enkeltstående konsulenter
trekkes inn på enkeltoppdrag, noe som verken sikrer kontinuitet eller samhandling. Vi mener for øvrig at grunnlaget for ønske om dispensasjon for bransjer og virksomheter kan motvirkes av god
kompetanse i BHT, som yter målrettede tjenester som resulterer i godt arbeidsmiljø i bedriften.
Bedriftshelsetjenester skal i henhold til lovverket være en fri og uavhengig faglig rådgiver. Dette er etter vår mening et av de viktige poengene med en rådgiver innen arbeid og helse. Både eksterne og interne bedriftshelsetjenester har sin rolle som fri og uavhengig definert i AML §3-3 som sier at ”Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.” Interne aktører som ikke defineres som BHT vil ikke automatisk kunne betraktes som frie og uavhengige, og den interne tilknytningen kan dermed farge råd og tiltak innen forebyggende helsearbeid, spesielt med hensyn til økonomiske konsekvenser av rådgivningen.
Det at bedriftshelsetjenestene kjenner de ulike virksomhetene godt gir også et betraktelig sikrere grunnlag for riktigst arbeidsmedisinsk rådgivning, og rådene er ikke farget av økonomiske interesser. I tillegg kreves det flerfaglig kompetanse (arbeidsmedisinere, yrkeshygienikere med flere) i godt forebyggende HMS-arbeid. Godkjente bedriftshelsetjenester er pålagt å ha alle fagpersoner, noe som uten tvil vil gi et samlet og bedre faglig tilbud enn konsulenter eller andre innen hvert fagområde.
Spesielt fremhever vi her arbeidsmedisineren med unik kunnskap omkring helse og arbeid, en ekspert få eller ingen bedrifter har internt. Det vises for eksempel til lovpålagte krav med hensyn til blant annet arbeidsrelatert sykdom, hva angår identifisering, vurdering, registrering og melding til aktuelle instanser, her kreves lege med kompetanse innenfor arbeidsmedisin kombinert med kunnskap om virksomhetens risikoforhold.
Legeforeningen mener at unntak fra BHT-plikten etter pkt b) bør vurderes meget strengt av
Arbeidstilsynet for å sikre at virksomhetens ”interne kompetanse” både dekker alle de
medisinskfaglige oppgavene som risikobildet tilsier, og at rollen til de interne ressursene skriftlig gis en fri og uavhengig rolle på linje med kravet i AML §3-3. Overholdelse av kravet til dokumentasjon av
helsepersonellets kontakt med arbeidstakere i et godkjent og sikret medisinsk journalsystem, må også kunne dokumenteres før unntak kan godkjennes av Arbeidstilsynet.
Legeforeningen ønsker følgende utvidelse av punkt b)b) at de har nødvendig intern kompetanse til å håndtere risikoforholdene i virksomheten, eventuelt at
de tilknytter seg flere eksterne fagfolk som samlet sett oppfyller kravene til en godkjent
bedriftshelsetjeneste. «Virksomheten må i tillegg ha et godt dokumentert HMS-system, sikre at intern
kompetanse og innleide eksterne fagfolk har en fri og uavhengig rolle overfor arbeidsgiver i arbeidsmiljøspørsmål, og sikre at virksomheten har godkjente rutiner og systemer for håndtering av medisinske opplysninger om de ansatte»
Bedriftshelsetjenestens rolle og innhold
· Krav til bedriftshelsetjenestens bistand og dokumentasjon av
arbeidsmetodikk (Høringens punkt 4.2.2.1)
Departementet viser til at erfaringen viser at dagens oppfølging av bedriftshelsetjenester ikke nødvendigvis sikrer at de forebyggende arbeidsmiljøtiltakene har tilstrekkelig fokus. Det vil si at sammenhengen mellom den risikoen som har utløst plikten til bedriftshelsetjeneste og retningen på tjenestene som leveres, ikke alltid er klar nok. I tillegg til krav til arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten, foreslår departementet derfor at det innføres krav til
bedriftshelsetjenestens arbeid i og tjenester til virksomhetene. Å forskriftsfeste slike krav til
bedriftshelsetjenesten, vil gi personalet større forståelse for kjerneoppgavene og dermed
kunne gi bedre grunnlag for en enklere og mer effektiv og målrettet bedriftshelsetjeneste.
Legeforeningen støtter i stor grad vurderingene som er fremført under dette punktet. Vi mener det er svært viktig at det bedriftshelsetjenesten leverer i virksomhetene er i samsvar med den
risikovurderingen som i utgangspunktet har utløst plikten.
Legeforeningen vil i denne sammenheng peke på viktigheten av at risikovurderinger i virksomhetene
samsvarer med eksponeringsrealiteten. Vi mener at bedriftshelsepersonell, og da spesielt
arbeidsmedisinere og yrkeshygienikere er viktige fagpersoner som både kan og bør bistå bedriftene i
dette arbeidet. Legeforeningen er enig i at det må tydeliggjøres hva som er bedriftshelsetjenestens kjerneoppgaver, og at disse må utføres før annen bistand kan gis.
Legeforeningen mener det er positivt at departementet foreslår en tydeliggjøring av bedriftshelsetjenestens ansvar for forebyggende arbeidsmiljøtiltak, både ved forskrift og obligatorisk opplæring. Arbeidstilsynet har poengtert at omfanget av tilleggstjenester og generelle helsekontroller har «vannet ut» kjerneoppgavene til tjenesten. Det er kjent at generelle helsekontroller av friske mennesker ikke er anbefalt, da det ikke gir helsegevinst og medfører risiko for overdiagnostikk og overbehandling.
Legeforeningen viser i prioriteringen av bedriftshelsetjenestens oppgaver til Gjør Kloke Valg-kampanjen:
Unngå å oppfordre friske mennesker til regelmessig helseundersøkelse uten symptomer eller kjent risikotilstand: Helseundersøkelse av friske i betydningen screening for mer enn én sykdom eller risikofaktor genererer diagnoser og kostnader uten å bedre helsen. Ifølge en kunnskapsoppsummering i 2019 basert på 17 studier og opplysninger om utfall for 251 891 deltakere, reduserer ikke helsesjekk morbiditet eller mortalitet, verken totalt sett eller relatert til kreft eller hjerte- og karsykdom. Det ble heller ikke funnet nedgang i sykehusinnleggelser, funksjonstap, bekymringer, konsultasjoner hos lege eller fravær fra arbeid.
Det er beskrevet i forslaget fra Departementet: «Det bør tydeliggjøres i kommentar at dersom
arbeidsgiver på frivillig basis ønsker å tilby arbeidstakerne generelle helsetiltak eller annen individuell
oppfølging, må bedriftshelsetjenesten informere om at dette ikke inngår i bedriftshelsetjenestens
lovpålagte oppgaver og klart må avgrenses fra bedriftshelsetjenestens arbeid.» Vi tolker dette til å
gjelde tilleggstjenester som faller klart utenfor primær- og sekundærforebyggende arbeidshelsearbeid.
Imidlertid er det viktig å vurdere hva som tenkes definert som «annen bistand».
Individuell bistand mht arbeidsrelatert sykdom, skadehåndtering for forebyggende tiltak videre og
sykefraværsarbeid, er eksempler på tjenester som vi mener faller naturlig innenfor målrettet
bedriftshelsearbeid jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 bokstavene e) og f).
Erfaring tilsier at god håndtering og veiledning tidlig i sykefraværsperiode kan og vil gi redusert fravær og bedre helse både for enkeltarbeidstaker og for andre, da det settes inn forebyggende tiltak basert på vurderinger gjort på risikoforhold som har forårsaket den aktuelle skaden eller sykefraværet. Også god faglig bistand fra kompetent BHT-personell med kjennskap til virksomheten og risikoforhold på alle plan, inkludert det psykososiale, vil kunne bidra til raskere løsning av for eksempel en konfliktsituasjon og derav godt både primær – og sekundærforebyggende arbeid for å unngå negativt arbeidsmiljø med mulig påfølgende uhelse.
Legeforeningen vil også i denne sammenheng påpeke psykososiale risikofaktorer som en like viktig
utfordring i dagens arbeidsliv som andre mer tradisjonelle risikofaktorer. Dette har høringen tatt
høyde for i sin diskusjon, noe vi mener må komme frem også under dette avsnittet.
Legeforeningen erfarer, gjennom tilbakemeldinger fra tillitsvalgte, at HMS-arbeid i helseforetakene stadig bærer preg av arbeid med sikkerhet ved plattformer/fabrikker o.l. Arbeidsmiljøutfordringer som skyldes organisatoriske forhold tas sjelden tak i på organisatorisk nivå og arbeidstakerne møtes i stedet med individrettede tiltak etter at skade/sykdom/konflikt har oppstått, uten at det samtidig gjøres risikovurdering av bakenforliggende organisatoriske forhold.
Godkjenningsordningen (Høringens punkt 4.3)
Departementet legger til grunn at ordningen med en obligatorisk godkjenningsordning for
bedriftshelsetjenesten skal videreføres, og at det fortsatt skal stilles krav til tverrfaglighet og
kompetanse i ordningene. Departementet mener at dagens krav for å bli godkjent
bedriftshelsetjeneste i hovedtrekk synes å fungere tilfredsstillende, men har likevel valgt å
foreslå noen endringer med sikte på å tydeliggjøre kjerneoppgavene for ordningen.
I tillegg til dagens opplæringstilbud, foreslår departementet en ny § 2-3 i forskriften om
administrative ordninger hvor det stilles krav om et minimum av obligatorisk opplæring som
skal bidra til en bedre forståelse av bedriftshelsetjenestens roller og oppgaver som et
forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Dette kravet bør omfatte alle som skal arbeide i
bedriftshelsetjenesten, også innleid personell.
Legeforeningen støtter videreføring av godkjenningsordningen. Vi mener det imidlertid bør stilles
strengere krav til både kvalitet/kompetanse og volum. Kravet om at arbeidsmedisin må være dekket
med minimum 30 % av et årsverk, har medført at legedelen ofte blir redusert til et minimum og at
lege bare benyttes til helsekontroller. For det første er det ikke mulig å gjennomføre «egnet
helseundersøkelse» iht. forskriften, uten å ha kjennskap til bedrift og eksponeringer, noe som krever
at legen også må ha tid til å være ute i bedriften og delta på vernerunder m.m. For det andre er det
vanskelig å utdanne seg til spesialist i arbeidsmedisin med en 30% stilling. Legeforeningen mener at det må innføres et krav om minst 50 % legestilling med spesialiteten arbeidsmedisin, eller lege under spesialisering i arbeidsmedisin
Det vises for øvrig til avsnittet under for utfyllende diskusjon rundt krav til opplæring og
kompetanseutvikling i BHT.
Krav til opplæring/kompetanseutvikling i bedriftshelsetjenesten (Høringens punkt 4.3.1)I høringen foreslår departementet «en ny § 2-3 i forskriften om administrative ordninger hvor det
stilles krav om et minimum av obligatorisk opplæring som skal bidra til en bedre forståelse av
bedriftshelsetjenestens roller og oppgaver som et forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Dette kravet bør omfatte alle som skal arbeide i bedriftshelsetjenesten, også innleid personell. Kravet om obligatorisk opplæring vil komme i tillegg til dagens krav om kompetanseutvikling blant bedriftshelsetjenestens personale. Det kan være tilstrekkelig at denne obligatoriske opplæringen legges opp som et digitalt kurs.»
Legeforeningen støtter at det skal stilles krav til tverrfaglighet og kompetanse i ordningen, og et kurs som beskrevet kan fylle noe av dette kravet. Vi mener at det er viktig at alle faggrupperinger innen BHT har spesialiseringer og god fagkompetanse, yrkeshygienikere har egen sertifiseringsordning og Norsk Sykepleierforbund og Landsgruppen av bedriftssykepleiere har stort fokus på bedriftssykepleiernes spesielle kompetanse og videreutdanning for å møte kravene i en god BHT.
Vi finner det imidlertid besynderlig at høringsnotatet ikke nevner at det finnes en egen
spesialistutdanning i arbeidsmedisin for leger, som sørger for at leger får kompetanse i form av
kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for de oppgaver de har ansvar for i en BHT. Dette er noe
helt annet enn «opplæring og kompetanseutvikling gjennom universiteter og høyskoler og
profesjonsforeningene», som er nevnt i høringsnotatet og som gjelder andre faggrupper i BHT.
Ny spesialistutdanning for alle legespesialiteter, deriblant arbeidsmedisin, ble innført i 2019.
Spesialistforskriften (forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger)
definerer hvilke læringsmål en lege skal ha oppnådd for å bli godkjent spesialist innenfor hver enkelt av totalt 46 legespesialiteter. For arbeidsmedisin er det fastsatt 120 læringsmål, og til hvert av
læringsmålene er det knyttet ulike læringsaktiviteter. Når en lege har gjennomført alle
læringsaktiviteter og oppnådd alle læringsmål til spesialiteten, kan legen søke Helsedirektoratet om å
bli godkjent spesialist. Spesialistutdanningen tar minst 5 års relevant arbeid etter gjennomført
turnustjeneste (nå kalt LIS1).
En del læringsmål i arbeidsmedisin kan bare oppnås gjennom arbeid i BHT, mens andre må
gjennomføres ved en arbeidsmedisinsk avdeling, og atter andre læringsmål kan/skal gjennomføres
begge steder. For å bli spesialist i arbeidsmedisin, må en lege altså arbeide både i en BHT og ved en
arbeidsmedisinsk avdeling. For at arbeidet i BHT skal telle til spesialiteten, må BHT være godkjent av
Arbeidstilsynet og registrert som utdanningsvirksomhet hos Helsedirektoratet (jf.
spesialistforskriften). Dette skal sikre at spesialistutdanningen gir god kvalitet.
For spesialiteten allmennmedisin kreves det at leger som ansettes i eller inngår avtale med en
kommune, må være spesialist i allmennmedisin eller under spesialisering (jf. forskrift om
kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, § 3). Det er ikke noe
tilsvarende krav om at en lege i BHT skal være spesialist eller under spesialisering i arbeidsmedisin.
Legeforeningen støtter det styrkede fokuset på kompetanse i BHT. Vi mener imidlertid at det
det i forskriften skal kreves at lege i BHT skal være spesialist i arbeidsmedisin eller være under
spesialisering i arbeidsmedisin, og da fortrinnsvis i 100% stilling.
For leger under spesialisering i arbeidsmedisin gjelder følgende: «For leger i spesialisering tilknyttet registrerte utdanningsvirksomheter, skal utdanningen gjennomføres på heltid. En registrert
utdanningsvirksomhet som skal ansette lege eller inngå avtale med lege som skal gjennomføre
spesialistutdanning, skal påse at spesialistutdanningen gjennomføres på heltid. Spesialiseringen kan likevel gjennomføres på deltid dersom dette ikke er i veien for at legen kan gjennomføre de læringsaktivitetene som er nødvendige for å oppnå læringsmålene». For allmennmedisin er det satt en nedre grense på minst 50 prosent av heltid, og tilsvarende regler som for allmennmedisin, gjelder vanligvis for arbeidsmedisin og samfunnsmedisin, uten at det er uttrykkelig presisert.
Godkjenningsenheten bør kunne gjøre unntak og vurdere individuelt dersom legen kan dokumentere
lang erfaring fra BHT-arbeid fra tidligere. Det må være et krav at nyansatte leger i BHT skal begynne
sitt spesialistløp innen 6 mnd. etter ansettelse.
Økonomiske og administrative konsekvenser (Høringens punkt 5)
Departementet foreslår en tiltakspakke for å sikre at bedriftshelsetjenestens innretning og
virksomhet er i tråd med oppgaven, dvs. at den bidrar målrettet og effektivt til
virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Bedre forebyggende arbeid i
virksomhetene bidrar til å redusere samfunnets og virksomhetene kostnader knyttet til ikke optimalt arbeidsmiljø.
Legeforeningen mener også det er store økonomiske gevinster knyttet til godt forebyggende arbeid innen arbeidsmiljø og arbeidshelse. Vi leser at «Departementet foreslår en tiltakspakke for å sikre at bedriftshelsetjenestens innretning og virksomhet er i tråd med oppgaven, dvs at den bidrar målrettet og effektivt til virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid» Legeforeningen ønsker offentlig finansieringstiltak velkommen, og da som tilskudd til bedriftshelsetjenester som driver målrettet forebyggende bedriftshelsearbeid.